Harry Potter - New and Improved

Angela:
*stryker ham over kinnet igjen*
*smiler skjevt*
- Men ta skjegget
*klapper ham lett på kinnet*

Morten:
- Nei
*smiler kort*
*rekker henne armen*

Theodin:
*setter en fornærmet nymfe i pannen til henne*
- Greit..
- Bart da?
*gliser igjen*

Noira:
- Jeg kan gå selv..
*men tar hånda hans*
- Jeg er ikke ei gammal dame ennå..

Angela:
*begynner å le*
- Greit. 
*kysser ham igjen*
- Så lenge den ikke har snurr.

Morten:
*klemmer om hånden hennes*
*ser barnepikene står klar til å overta når de går ut*
*skuler noe etter dem*

Theodin:
- Altså.. jeg kan ikke bare ha bart
*flirer*
- Pedo.
*himler med øynene*
- Nei.. du får heller få meg glattbarbert da

Noira:
*gjør det samme*
*svelger hardt*
- Jeg håper de.. er greie..
*snur blikket frem*
- Ikke alle er like hyggelige

Angela:
*trekker på det*
*biter seg i leppa og studerer på skjegget*
*trekker et lite sukk og ser opp på ham igjen*
- Greit. Behold det da. Men da må du trimme det litt!

Morten:
*rynker brynene og blir enda mer bekymret*
*ser urolig ned på henne*
*klemmer hardere om hånden hennes*
- Personlig erfaring..?

Theodin:
- Jada, jada.
*smiler lurt*
- Kommer ikke til å få fred jeg nå..
- Alle vil ha meg!
- Jeg blir uimotståååelig

Noira:
- Ja.
*smiler stramt*
- Vi må bare gå Morten.
- Det blir verre om vi ikke møter opp.
*skjelver i stemmen*

Carcan:
*studerer dem i det de går ut og nedover gangen*
*beveger seg rolig ut i hagen*
*løfter blikket mot Alexander*
- Jenta du rømte for.. nå løper hun med en annen..
*legger hodet svakt på skakke*
- Skal jeg stanse henne?

Angela:
*himler med øynene*
- Hvilken rolle spiller det?
*smiler fornøyd*
- Det er bare jeg som får deg.

Morten:
*nikker stille*
*svelger tungt*
*blir med henne*
- Går nok bra
*kommer rolig nærmere inntil henne*
*legger armen om henne isteden*
- Vi er raskt tilbake
*kysser henne i tinningen*

Alexander:
*kjenner en del av ham vil rope ja og bønnfale Carcan om å stanse dem*
*men blir minnet på det som skjedde i bunkersen og kjenner den delen blir tyst*
*rister på hodet og smiler fort*
- Noira er lykkelig med Morten.
- Du hadde gjort meg en stor tjeneste om du lot dem få hverandre.

Theodin:
*smiler varmt mot henne*
- Åå men jeg må da få sole meg litt i glansen min
*trekker henne inntil seg*
*kysser henne mykt*

Noira:
*svelger sårt og kjenner gråten sitter lett*
*puster skjelvent ut*
- Ja.
- La oss bare gå.

Carcan:
- En tjeneste?
*hever øyenbrynet lett*
- Dere har jo barn sammen.. like mange som denne Morten.
*holder øynene på ham*
- Du blir ikke sjalu?
- Hun gir deg sterke barn

Angela:
- Pittelitt.
*smiler skjevt*
*prøver å ikke tenke på ham og Emmeline, Terina eller Isabell*
*kysser ham mykt tilbake*
- Jeg tror Rae må få i seg litt mat jeg. Skal vi rope på Astro og Lila også?

Alexander:
- Sjalu...
*smaker litt på ordet*
*vet ikke om det er riktig følelse*
- Kan du fortelle meg litt om familien hans?
- Von Holstein?

Theodin:
- Ja vi får det
*smiler skjevt*
- Kjekt Lila vil være her da..
*blir strammere i smilet*
- Pappa er vel opptatt.

Carcan:
*begynner å flire*
- Så dere ante ingenting?
*lener seg inntil benken*
- De… vel…
- De gjør gjerne det som må gjøres men som andre ikke vil røre..
*ser rolig på ham*
- De eier ingen ære.. en kodex…
*ser utover hagen*
- Så lenge de blir betalt nok vel og merke..
- Så har de klart å infiltrere seg rundt om i magisamfunnet..
- Drept, voldtatt, trua seg veg..
- De er skitne vesner.

Angela:
*svarer ham ikke på det*
*ser fort på ham*
- Glem nå det.
*hipser på Rae*
- Jeg tar henne inn, så kommer dere?
*smiler fort*

Alexander:
*kjenner han blir svett på ryggen*
"Og Noira skal være med ham?"
*svelger hardt*
- Rent hypotetisk.. Hva er Noiras andre alternativer?

Theodin:
*mister smilet og blir stille*
*ser etter henne*

Carcan:
*smiler svakt*
- Vel..
*trekker på skuldrene*
- Hun er virkelig kraftig.
- Hun må trenes og følges tett, tett opp…
- Noen som håndterer kreftene.
*ser rolig på ham mens han leker med et smil*
- Deg kanskje?
- Eller Daniel?

Angela:
*merker at et eller annet har trigget henne*
*kjenner ubehaget veller opp i henne*
"Han trodde at jeg og Alex..."
"Han trodde at jeg...!"
*krøker seg litt sammen når hun er inne*
*legger hånden til magen og biter kjeven sammen*

Alexander:
*ser ut vinduet*
"Og hva skjer med Isabell da?"
"Du kan ikke redde begge"
*knytter nevene hardt sammen*
- Jeg tror det er best at den som trener henne ikke har en for stor tilknytning.
*flakker litt med blikket før han fester det på Carcan*
- Jeg kan trene henne selv om hun blir gift med Morten.

Theodin:
« Hun skjønner det ikke»
« Hun synes det er min feil»
« Hun sa jo det samme til Noira»
*ligger stille med Rae inntil seg*

Carcan:
*studerer ham*
*nikker sakte*
- Hun har allerede en som har gått god som trener for henne..
*studerer ham*
- Daniel ser potensialet i henne

Angela:
*fyller opp badekaret til seg selv*
*hører Astro og Lila leker i værelset ved siden av*
*får et øye på seg selv i speilet, og ser merkene er kommet tilbake*
*svelger hardt og drar hånden over magen sin*

Alexander:
*løfter brynene litt*
- Javel.. Ja, men så fint.
*smiler fort*
- Da er det jo ingen sak.
*kremter litt*

Carcan:
- Nei.
- Hun vil bli en god andre kone til Daniel

Alexander:
*blir enda blekere*
*kremter*
- Har Daniel sagt ja til det?

Angela:
- Theo?
*kjenner hun skjelver i stemmen*
*stikker hodet ut av badet*

Carcan:
- Det gjør han nok.
*smiler lett*
*hever øyenbrynet*
- Jeg er veldig glad i Isabell.. hun fortjener et ekteskap med mer harmoni..
*holder blikket hans*
- Tenker ikke du det samme?

Alexander:
"Dette kan ikke være opp til meg"
*tipper de prøver å teste ham*
*nikker og retter seg mer opp i ryggen*
- Jo.
- Jeg er også veldig glad i Isabell.
- Om vi kunne fått hverandre, lover jeg å ta godt vare på henne

Carcan:
*nikker anerkjennende*
- Om Noira skulle igjen forlate Draconiz..
*smalner øynene*
- Hadde du dratt etter?
*blir kjøligere i blikket*
- Har vi et problem?

Alexander:
*svelger tungt*
*føler han har gjort så mye, fått så mye og ødelagt så mye kun for å ende opp ved start*
*kjenner den brennende dårlige samvittigheten for Silja også*
- Hvis Isabell og jeg får hverandre, vil jeg stå ved hennes side

Carcan:
*holder blikket hans*
- Delia hadde så høye tanker om deg
*legger hodet svakt på skakke*
- Du hadde ent om med arverett til tronen om du hadde fortsatt på den smale sti.. men du gikk rett til fristelsen
*myser på ham*
- Fascinerende disse fristelsene.. vårt jag etter dem..
*hever øyenbrynet*
- En mann som ikke kan styre følelsene sine.. og da ikke kreftene sine… er ingen mann.
- Kun en slave.
- Husk det Alexander, sønn av Rafael.
- Slave

Alexander:
*prøver å stå så rett i ryggen som han kan*
*er høyere enn Carcan, men føler seg veldig liten nå*
*nikker rolig*
- Absolutt.
- Jeg har gjort mine feil.
*klemmer om hendene sine bak ryggen*
- Det er en ære å høre at Delia har hatt høye tanker om meg
- Jeg skal forsøke å gjøre meg fortjent til dem igjen

Carcan:
*begynner å flire*
- Du skal ha lykke til…
*rister kort på hodet*
- Du står ikke i noen som helst posisjon nå..
- Synd du har to søstre med…
*smiler kaldt*
- Som veldig mange har interesse for..
- Nadya var kjent for sine.. talenter

Alexander:
*blir kald over hele kroppen*
- Søstrene mine er ikke på markedet.
*blir bestemt i stemmen*
- Terina har Daniels barn i magen, og Emmeline er forlovet.

Angela:
- Theo?
*kikker ut av baderomsdøren*
*ser tilbake på badekaret hvor vannet er blitt farget lyserødt*
*klemmer hardere om døren*