Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Daniel angrep meg…
*drar hendene over ansiktet*
- Faen!!!
*freser rasende*
*reiser seg kjapt*
- Har du en plan mester hjerne!?

Morten:
*nikker og ser mot badet*
- Du kan starte med å få henne ut derfra
- Terina har lyst til å knerte deg, men kanskje den lysten minker noe om hun ser at søsteren har det fint.

Karsten:
*sukker oppgitt*
- Greit.
*reiser seg sakte opp*
- Fruen din kom også inn.
*peker fingeren mot ham*
- Få fuckings kontroll på den fitta!
*går surt mot badet*
*river opp døra*
- Emmeline

Emmeline:
*sitter med hendene over hodet, og ansiktet lent mot knærne*
*dunker ansiktet mot knærne mens hun gråter*

Morten:
*følger etter ham*
- Men for faen..
*stirrer på Emmeline*
*før han går bort og siger ned på huk foran henne*
- Em.
- Kom, så går vi til sykestuen. Terina er der.

Karsten:
*ser irritert på Morten*
- Ikke lek noe jævla hvit ridder nå..
*ser ned på Emmeline*
- Jeg får henne opp og gå på fem minutter.

Morten:
*snur seg forbannet til ham*
- Så gjør det da
- Se på henne!
- Hvordan tror du dette kommer til å slå ut?

Karsten:
*knytter hendene*
*setter seg ned til Emmeline*
- Unnskyld.
- Jeg gir deg edelstener, galleoner.. en villa..
- Du får bestemme alt Emmeline.
- Alt.
*ser mot amuletten*
*napper den kjapt av*

Emmeline:
*gisper etter luft*
*føler plutselig at hun kan puste igjen*
*løfter hodet og ser fra ham til amuletten i hånden*
- Hva skjedde..?

Karsten:
- Ting gikk helt over stokk og sten.
- Det er min feil.
- Tilgi meg..
- Både du og jeg har opplevd drapstrusler i kveld og den amuletten gjør at vi beskytter hverandre.
*strekker forsiktig armen om henne*
- Hvordan føler du deg?

Emmeline:
- Vet ikke..
*ser at Morten også er der*
*rynker brynene*
*ser nedover seg selv etterpå, og merker at hun sitter naken*
*kryper enda mer sammen når hun også ser blodet*
- Karsten..
*hvisker*

Karsten:
- Okei..
- Vil du snakke med de på sykestua?
*ser kjapt på Morten*
*reiser seg rolig med Emmeline i armene*
- Kom.. la oss ta å spyle oss hva?

Emmeline:
- Hvem sitt blod er det?
*forsøker å se om han har noen sår*
*husker hendelsen fra festen og blir svimmel*
- Er flere døde?

Morten:
*nikker*
- Beroligende, kanskje..
*smiler stramt*
*går raskt ut*

Karsten:
- Nei ikke så ille..
*trekker henne med seg inn i dusjen*
*trekker av seg boxeren*
*holder henne tett inntil seg*
- Jeg har vært uforsvarlig i kveld babe..
- Tilgi meg

Emmeline:
- Jeg lå og sov inntil Terina
- Og jeg våknet av amuletten også..
*ser forvirret på ham*
- Hva har du gjort?
*hvisker*
- Hvorfor har jeg blod på meg, Karsten?
*begynner å hive etter pusten*
- Har har du gjort..?!

Karsten:
- Jeg fant deg ikke..
- Så jeg ville ha deg hos meg.
- Og Terina må ha freaket ut og sendt Daniel etter..
*klemmer om henne*
- Og når han ble sint på meg så angrep du ham

Emmeline:
- Nei.. neineinei
*føler hun skal besvime*
*stirrer opp på ham*
*kjenner tårene bare renner*
- Er han død..?

Karsten:
- Nei de lapper ham sammen..
*klemmer henne inntil seg*
- Det ordner seg.
- De skal ikke få gjøre deg noe.
*kysser pannen hennes*

Emmeline:
*prøver å huske, men får det ikke til*
*hulker inntil ham*
- Karsten..
*hikser*
- Jeg mente det ikke!

Karsten:
- Nei det gjorde ingen av oss..
*ser sårt på henne*
- Men jeg skal ordne det.. ok?
*smiler kjapt*
- Amuletten har jeg tatt av deg.
- Men det var ment for å hjelpe deg.. jeg kjenner disse Draconiz folka, jeg visste de ville gå etter deg..
- Nå er det ingen som tør.

Emmeline:
*tar seg til halsen og kjenner den er borte*
*men fortsetter bare å gråte*
- Hvorfor husker jeg ingenting?

Morten:
*kommer tilbake*
*setter en liten flaske på servanten*
*nikker fort til Karsten som enda står i dusjen*
- Beroligende.
*smiler kort*
- Noe mer?

Karsten:
- Nei det holder.
*skrur av dusjen*
*trekker Emmeline med ut*
- Du er i sjokk babe.
* tar den beroligende med en hånd og heller det i henne om hun vil eller ei*

Emmeline:
*prøver å vri seg unna*
*klorer ham på armene og ser fortvilet i øynene hans*
*men kjemper ikke lenge*
*føler seg brått for døsig til noe som helst*

Morten:
*holder armene stramt i kors over brystet*
- Sånn.. Ser ut som at hun er ute nå

Karsten:
- Ja..
*sukker oppgitt*
- Hun får bare døse..
*ser over på Morten*
- Og nå?

Morten:
- Terina er på krigsstien
- Pass deg. Kanskje til og med vurder å beklage
*smiler stramt*

Karsten:
*flirer*
- Terina…
- Tja..