Harry Potter - New and Improved

Noira:
*vrir seg ut av Mortens grep*
*stiller seg med Emmeline*
*hever øyenbrynet*
*slipper ikke Mortens blikk, borer seg fast*

Karsten:
*legger armene i kors*
*hever øyenbrynet*
*ser kjapt på Morten*
- Vi heter Von Holstein.
- Morten og Karsten..
*trekker på et lite flir*
*ser det ikke faller i god jord*
*sukker oppgitt*
- Von Holstein er en stor slekt.
*trekker på skulderen*
- Bestemor vår kjenner Delia

Emmeline:
- Det har jeg skjønt.
- Men hvorfor lyvingen?
*ser oppgitt på ham*
- Jeg har fortalt deg så mye om Draconiz-slekten vår, også viser det seg at du kjenner den nesten bedre enn meg
- Har iallfall mer innflytelse på dem enn meg!
- Er dere Draconiz også?

Morten:
- Nei. Det er vi ikke.
- Med mindre du telle langt, langt, langt tilbake i slekta.
*smiler stramt*
*holder armene i kors over brystet*

Noira:
- Men Jason er kraftig så så langt kan det ikke være.
*ser kaldt på Morten*
- Ikke lyv

Morten:
- Jeg lyver ikke.
*ser rolig på henne*
- Det var én slekt før.. Ikke nå lenger.
- Men det er klart.. krefter kan gå i arv om man holder blodslinja ren lenge nok
*grøsser litt*
- Det var det foreldrene våre sa iallfall.
*skotter på Karsten*

Noira:
*skotter på dem*
- Foreldrene våre?

Karsten:
*hører han må vokte ordene sine ovenfor Noira*
*smiler stramt*
- Ja. Foreldrene våre sa det ofte..

Emmeline:
*ser forvirret på dem*
*holder armene stramt i kors over brystet*
- Jeg skjønner fortsatt ikke behovet for å lyve.

Noira:
-Er dere ettersøkt?
*ser skarpt på dem*
- Lever dere i skjul?

Karsten:
*ser kort på Morten*
*sukker oppgitt*
- Ja

Emmeline:
*rynker pannen enda mer*
- Så gården... alt det der var bare oppspinn?
*blir sårere i stemmen*

Karsten:
- Nei.
- Historien er den samme.. men det er ikke den samme gården.
*smiler stramt*

Morten:
*ser at jentene ikke vet hva de skal si*
- Det har vært for deres eget beste at dere ikke har visst noe

Noira:
*snerper lippene*
- Hva er dere ettersøkt for?
*hever øyenbrynet*

Morten:
*nøler*
*ser over på Karsten*
"Lewis er død.. Vi kan like så godt si det"

Karsten:
*sukker tungt*
- Mafia virksomhet
*smiler stramt*
- Dokument forfalskninger..
- Det meste.. det aller meste..
- Ikke voldtekt vel og merke.
*ser over på Morten*
- En løpende vits i familien.. den tar Draconiz seg av

Emmeline:
*ser blekt på dem*
*ser så over på Noira som virker like målløs*
*svelger hardt*
*vender blikket til Karsten igjen*
- Har dere drept noen?

Karsten:
*holder blikket på Emmeline*
*smiler spakt*
- Ikke tenk for mye på det.
- Det har ikke noe med dere å gjøre.

Noira:
*føler den iskalde nummheten brenner i henne*
*setter blikket i Morten*
- Du måtte skjule deg..
- Og der tar en morder seg av ei gravid,mindreårig jente..
*vil spytte mot ham*

Morten:
*holder inne et sukk*
- Noira..
*ser alvorlig på henne*
- Jeg er lei for det, men jeg kunne ikke si noe

Emmeline:
*syns synd i seg selv, men enda mer i Noira*
*legger hånden om hennes og klemmer den fort*

Noira:
- Nei åpenbart…
*ser såret på ham*
*svelger hardt og kniper om Emmelines hånd*
*tørker irritert bort en tåre som renner*
- Fy faen.

Emmeline:
*vil ta henne med seg og gå bort fra Morten og Karsten*
*men føler seg om mulig enda mindre trygg uten dem*
*ser tilbake på Karsten etter en stund*
- Hvis dere hater Draconiz.. hvorfor oss?

Karsten:
*trekker på skuldrene*
- Vi styrer mye men ikke hjertene våre

Morten:
*ser fort på Karsten*
*vet at han kunne ha styrt det og om han ville*
*men holder ansiktet nøytralt*
*ser varmere over på Noira*
- Jeg planla det aldri. Det vet du

Noira:
*vil ikke møte blikket hans*
*klemmer bedre om Emmelines hånd*
- Jeg vil se ungene..
*tørker tårene*
- Kan vi finne dem?

Emmeline:
- Absolutt.
*smiler svakt til henne*
*ser kort på mennene*
- Følger dere oss?
*hører hun er kaldere i stemmen enn hun forventet*

Karsten:
- Det kan vi.
*ser rolig på dem*
*smiler spakt*

Morten:
*kommer nærmere Noira*
*rekker henne hånden*

Noira:
*velger å ikke ta den*
*ser kort på ham*
*går så mot døra*