Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Nei..
- Det er fint.
*stryker Nathan over krøllene*
*kysser ham i håret etterpå*
- Sover Noor?

Noira:
- Ja.. ja hun sover..
*senker blikket mot guttene*
*presser lippene sammen*

Nathan:
*stopper opp og studerer Noira*
- Skal du gå å gråte igjen nå?
*ser moren ser kvast på ham*
*rynker pannen ørlite*
- Skal du gifte deg i dag far?
*ser spørrende opp på ham*
- Kan jeg få bli med?

Alexander:
*studerer Noira*
*rynker brynene*
*hører Nathan skyter inn med noe mer*
*ser ned på ham igjen og smiler varmt*
- Du kan få bli med en liten stund.
*klemmer bedre om ham*
- Men bare om du er ren!
- Har du badet i dag da?
*sniffer på ham*

Nathan:
*hyler av latter*
- Nei
*smiler karslig*
- Tåfis
*løfter foten opp mot faren og ler*

Noira:
*kjenner Jason hopper i henne*
- Ja dere skal ha dere et bad..
*sukker tungt*
*smiler spakt*
- Vi får gå inn og gjøre det hva?
- Far har sikkert mye han skal ordne..

Jason:
*peker på seg selv*
- Far!
*fniser og ser så på Alexander*
- Far!

Alexander:
*ser forskende på henne*
- Jeg kan gjøre det jeg.
- Hvis du vil hvile litt, eller..
*smiler fort*
- Og hvis Morten ikke har noe imot det
*flirer mot Jason og strekker ut en hånd*
*kiler ham i nakken*
- Lille gærning

Noira:
- Det er din bryllupsdag..
*ser kjapt opp på ham*
*smiler spakt*
- Det er min egen feil at jeg er i dårlig form..
- Så jeg kan ikke legge det på deg

Alexander:
- Det er ungen min selv på en sånn dag
- Dessuten er alt fikset.. Jeg går bare i veien.
*reiser seg med Nathan på armen og fisker opp Jason også*
- Ikke tenk på det.

Morten:
*kommer ut igjen til dem*
*hever brynene litt av at Alexander har Jason også på armen*
- Hva skal dere?

Emmeline:
*holder puten fortsatt over ansiktet*
*holder på å kveles av latter*
- Ånei, stakkars Morten
*fniser og trekker puten bort*
*ser bort på Karsten som lukker døra*
- Hva ville han? Hvordan klarte du å holde deg alvorlig?

Noira:
*reiser seg med*
- Alexander skal bade dem..
*smiler kjapt*
- Han vil bare unngå å gå i veien.
*ser rolig over på Morten*
- Det går vel fint?

Karsten:
*flirer bare tilbake mot henne*
- Tror du dette er første gang Morten har sett meg i kostyme?
*kryper oppi sengen igjen til henne*
- Nå madam..

Morten:
*antar Alexander har et poeng å bevise etter Noiras tale fra kvelden før*
*smiler kort*
- Klart.
*tar et steg til siden*
- Karsten og Em er med, forresten.

Alexander:
- Så bra
*smiler svakt*
*fortsetter med guttene inn på badet*

Emmeline:
- Jeg håper ikke det blir en vane
*strekker seg så lang hun er utover sengen*
- Vel, hva ville han da? Siden det åpenbart hastet
*studerer ham*
*kjenner hun fortsatt blir fineste og rød av å se kroppen hans*

Noira:
*kjenner det gjør vondt inn i hjerterota, der hun står med samme mistanke som Morten*
*legger armene i kors rundt seg*
*presser lippene hardt sammen*
*må brått gå et skritt til siden for ikke å falle over ende*

Karsten:
- Ha oss med senere på et møte..
- Hele slekta di..
*hever øyenbrynet*
- Jeg tror samtlige vil bort herfra ganske så kjapt nå

Morten:
*kommer raskt bort for å ta henne imot*
- Jeg følger deg inn i senga.. 
- Du kan ikke gå i bryllup sånn som dette.
*ser bekymret på henne*

Emmeline:
- Åh
*løfter seg opp på albuene*
*ser interessert på ham*
- Ja. Hundre prosent!

Noira:
*svelger hardt*
- Jeg må det..
- Herregud, det hadde tatt seg ut om jeg ikke gjorde det..
- Og jeg skal være med på det møtet!
*blir kvassere i stemmen*

Karsten:
- Vi får se hvordan vi gjør det.
*smiler lurt*
*legger seg rolig over henne*
*løfter låret hennes og får foten hennes over skulderen*
- Men vi skal bort herfra..

Morten:
- Ja.. Så hvil deg litt før det
- Det er ingen skam i det
*ser alvorlig på henne*
*hjelper henne inn på soverommet*

Emmeline:
*drar til seg en pute for å legge under ryggen*
*strekker armene opp over hodet etterpå*
- Med familien min.

Noira:
- Du virker fin i formen..
*ser skrått på ham*
- Visste du jeg tok tablett i går?

Karsten:
*humrer*
- Alle til Romania

Morten:
*hjelper henne ned i sengen*
- Ja.. I starten var du helt ute.
*setter seg på sengekanten*
- Men du fikk i deg mat og litt vann..
- Da var du mer deg selv.. bare kåt som en hund.

Emmeline:
"Det kan ikke være verre enn dette.."
*griper tak i hodegjerdet når han setter i gang*

Noira:
*holder blikket hans*
*snerper lippene sammen*
*hever øyenbrynet*
- Javisst.

Morten:
*ser på blikket hennes at hun har et par ting hun vil si*
*reiser seg*
- Jeg går og passer på at Alex..
- At ungene har det fint
- Slapp av du nå

Noira:
- De har det bra.
- Har du sett til tvillingene?
*hever øyenbrynet*

Morten:
- Kan gjøre det også
*bøyer seg ned og kysser henne på pannen*
*går ut for å sjekke*
*hører Mads er våken, så plukker ham opp*
*går rolig mot baderomsdøren*
*hører ingenting annet enn barnelatter og Alexanders stemme*

Noira:
*kjenner det plager henne voldsomt men vet ikke hvordan hun skal ta det opp*
*presser lippene sammen*
« Vi skal ut snart.. la det gå»
*sukker tungt*
« Du hadde ikke hatt sex med ham om han var helt ute..»
*kjenner traumene med kreftene ligger og dirrer i minnene hennes*

Alexander:
*kommer ut med Nathan og Jason*
- Sånn.. renvasket og fine
- Da ses vi snart hos Angela og Theodin
*smiler fort*
*rufser Nathan i håret*
- Og vi ses i bryllupet, lillemann

Noira:
*smiler spakt av Nathan som står så stolt foran dem*
*presser frem et større smil*
*føler det koker inni henne*
- Vi sees..
*svelger stille*
- Takk for hjelpen
*ser Nathan vinker og at Jason hermer med*

Alexander:
*smiler svakt til henne*
*går ut døren og tilbake mot Isabell*
*kjenner det kravler og kryper i magen av nervøsitet*

Theodin:
*sittet utålmodig sammen med moren og stefaren*
*løfter blikket mot døra*
*går rolig og åpner*
*trekker den opp for Karsten og Emmeline*
*smiler stramt*
- Velkommen.
- Kommer dere noen andre med dere?

Emmeline:
- Nei..
- Er vi først?
*ser forsiktig inn på faren*
*smiler svakt og slipper Karstens hånd*
- De kommer vel.. Morten ga beskjed til oss så