Harry Potter - New and Improved

Ylena:
*holder blikket på Noira*
*nikker rolig og anerkjennende*
*ser over på Emmeline og Karsten*
- Ingen små…?

Karsten:
- Ikke enda.
- Dette er min kone, Emmeline.
*holder armen om livet på Emmeline*

Ylena:
*hører søstrene begynner å kommentere jentene*
- Ah, de kan da få barn om de er små rundt hoftene..
- Hun ser jo ut som et barn selv og har jo fått fire!
*skyter inn i diskusjonen*
*smiler vennlig mot dem*
- Kom da nærmere med de små

Emmeline:
*kjenner igjen sitt eget navn i det ukjente språket*
*smiler forsiktig mot den eldre damen*
*syns hun ser mye hyggeligere ut enn hun forventet, men senker ikke skuldrene enda*

Morten:
*kommer nærmere med Jason*
- Dette er Jason. Nummer to.
*stryker ham over håret*
*ser tilbake mot Noira og nikker henne til seg*
*smiler svakt*
- Og tvillingene, Noor og Mads.

Ylena:
- Noor.
*løfter blikket mot Noira*
- Noira..
- Fine Draconiz navn.
*studerer hver detalj i henne*
- Store krefter har du..
*rister lett på hodet*
- I de små hoftene dine
*humrer kjært og hører søstrene ler med*
- Men du er vill i sjelen min venn.. du har mye her i vente.
*ser ned på tvillingene*
- Åå nei se på ham!
*smiler varmt ned mot Mads*
- Så lik min kjære sønn som det går!
- Og sønnesønn
*ser rolig på Morten*

Morten:
- Ja. De sier så.
*smiler varmt mot Mads*
*kremter*
- Du forstår, farmor
- Gjennom blod er det kun Jason og Mads som er mine.
- Men jeg er sikker på at du vil bli like glad i Nathan, som du skal få hilse på, og Noor som det jeg er.

Ylena:
*hører søstrene begynner å kakle*
*skuler i deres retning*
- Javel?
*ser ned på tvillingene*
- Hvordan går det seg til..?
*skuler mot Noira*

Morten:
- Nathan kom til verden før min tid. Han er eldst.
- Noor..
*skotter på Noira*
- Det er en lang historie, farmor.
*ser tilbake på henne*
- Vi får ta den en annen gang.

Ylena:
- Å vi har da tid?
*hører det blir helt stille i salen*

Noira:
*kjenner blodet bruser i henne*
*klemmer hardere om tvillingene*
*prøver å holde Ylenas blikk men senker det til slutt*
*kjenner en snikende skam*

Karsten:
*begynner å flire*
- Mor.. gode, gode mor..

Ylena:
*ser skrått på Karsten*
*smiler varmere mot ham*
*ser så nysgjerrig på Emmeline*
- Kom nærmere

Emmeline:
*får vondt av Noira*
*sender henne et sårt blikk*
*skvetter litt når Ylena henvender seg til henne*
*drar håret frem over skulderen igjen*
*tar et skritt nærmere, også ett til*
- Det er så hyggelig å hilse på deg.. Karsten har vært så hemmelighetsfull
*smiler svakt*

Ylena:
- Med god grunn kjære
*ser spøkefullt på barnebarna*
- Men nå er du en Von Holstein.
- Velkommen..
- Velkommen begge to
*ser så kort mot Noira*
- Dere kommer med flere?
*ser over igjen på Morten og Karsten*

Emmeline:
*vrir om ringen på fingeren*
*smiler spakt*
*tar et par skritt tilbake igjen inntil Karsten*

Morten:
- Ja.. En liten gjeng.
*klemmer om Noira*
- Noira og Emmelines familie.
- Og nå, også vår familie

Ylena:
*smiler bredt men hører så søsterens kommentar*
*smalner øynene og snur blikket mot den lange nesen*
- Å klapp igjen Grunhilda!
- Du har sleika din del Draconiz pikk!
- Ikke kritiser dem for det!
*begynner igjen kjeklingen*

Karsten:
- Og takk for oss.
*flirer*
*legger armen om Emmeline*
- Kom.. de får krangle seg ferdige
*ler hjertelig*
- La oss finne noen telt

Emmeline:
*ser fascinert bak seg når de går ut*
- Så.. farmoren din
*ser forsiktig på ham*
- Fascinerende.

Angela:
*føler hun tråkker lenger og lenger ned i gjørma*
*ser på Isabell at hun er virkelig utilpass*
*tipper hun lengter tilbake til den store sengen sin*
*ser opp på Karsten og Morten når de kommer ut*
- Så?

Karsten:
*ler høyt og hjertelig*
*snur seg for å se om Morten fikk med seg kommentaren*
- Fascinerende.
- Ja hu ser igjennom en hun.
*hever øyenbrynet mot Noira*
*legger armen bedre om Emmeline*
- La oss finne oss et telt hva?
*smiler kjapt mot Angela*
- Og dere må få noen skikkelige sko

Isabell:
- Telt..
*piper igjen*
*svelger hardt og knuger om Alexanders hånd*
*ser opp på ham, halvt forventende at han skal gjøre noe*

Angela:
*rynker brynene*
- Så vi får bli da?

Karsten:
*må holde igjen et flir*
- Ja alle sammen.
- Til og med Draconiz horene..
*ser over på Noira*
- Du fikk den virkelig til å snakke.

Noira:
*føler Karsten knuser henne med ordene likt som gjørma knøs under bena*
*smiler stramt*
*føler seg mindre og mindre for hvert skritt*
*ser skrått mot Alexander*

Morten:
- Karsten
*sender ham et advarende blikk*
*blir kaldere i tonen når han ser hvordan Noira reagerer*
- Pass på deg selv.

Angela:
- Jeg støtter den.
*smiler surt mot Karsten*
- Vi er "Draconiz-horer" hele gjengen her. Inkludert kona di

Karsten:
- Ja jeg er da klar over det!
*ser de tar på veg*
*himler med øynene*
- Sarte sjeler..
*sukker*
- Kom nå..
- Her oppe ved åskammen er det fint..
- Fint for ungene å leke nær gresset

Alexander:
*biter kjeven sammen*
*er glad Morten sa noe*
*hipser på Nathan og klemmer om Isabell*

Isabell:
*ser skeptisk der han peker*
*klemmer hardere om Benjamin*
*vet allerede at han ikke skal leke der*

Abraxas:
*prater med Live og Liam mens de går*
*men ser mot Emmeline og Noira hele tiden*
*rister stille på hodet*
- For et opplegg..

Theodin:
*flirer bare mer og mer*
*synes det hele er ironisk og morsomt*
- Familien på telt tur..
- Koselig hva?
*ser Karsten holder oppe en dør til et telt*
*går inn sammen med moren*
*hever øyenbrynet*
- Jøss..
- Ikke så ille hva?

Isabell:
*biter seg så hardt i leppa at hun kjenner blodsmak*
*men vil heller det enn å gråte*
*ser bort og klemmer Benjamin tettere til seg*

Alexander:
*ser ned på Isabell*
*svelger og ser over på Karsten*
*kremter litt*
- Skal vi alle bo der inne?

Karsten:
- I barneteltet?
*flirer*
- Nei ungene leker her..
*ser Jason spreller vilt og vil ned*
- Det er telt rundt dette og de er ledige..
- La meg vise dere.
*går over til neste telt og åpner*
- Her.. hengekøyer og bad er det..

Alexander:
*legger merke til at Isabell må tørke en tåre*
*kysser henne forsiktig i tinningen*
- Det er bare midlertidig, Isa..

Angela:
*må himle litt med øynene*
*men kjenner på det selv, at det ikke er ideelt*
- Ja. Flott
*smiler stramt mot Karsten*
- Takk.

Theodin:
*ser seg imponert om i teltet*
- Her var det jo koselig?
*trekker Astro og Angela med*
- Se da
*nikker innover*
*smiler skjevt*
- Det har sin sjarm.

Noira:
*tar en kjapp titt inn i teltet*
*smiler spakt*
- Det er jo som et hus.

Morten:
*nikker*
*setter sprellende Jason ned på gulvet*
- Det er sånn vi har vokst opp
*smiler skjevt*
- Skal jeg ta en av dem?
*nikker mot tvillingene*

Angela:
- Ikke.. verst
*smiler fort*
*ser litt flirende på Theodin*
- Fælt så positiv du er

Noira:
*gir ham Mads*
*vugger lett på Noor*
*står overveldet og tar alt inn*
*smiler skjevt*
- Og alt dette har du holdt skjult…
- Til og med en sylskarp farmor.. eller.. det har du jo sagt
*smiler lett og nervøst*

Theodin:
- Altså jeg så for meg mye verre enn dette..
*smiler skjevt*
*trekker på skuldrene*