Harry Potter - New and Improved

Morten:
- Ja..
*ser seg rundt*
*kjenner den overveldende følelsen av å være hjemme*
- Men nå vet du.
*stryker Mads over ryggen*
*kysser ham i håret*

Angela:
- Tror ikke Isabell gjorde det
*mumler og flirer litt*
*hipser på Rae*
- Neida. Det er ikke såå gale
*prater lavt*
- Men, jeg føler liksom at vi er gått fra å være fanger ett sted til et annet

Theodin:
- Ja..
*hever øyenbrynet*
- Men mye mer spennende her da..
- Ikke mange kentauren i Draconiz
*flirer*

Karsten:
*ser bak på svigerfaren*
- Her inne tenker jeg dere får plass
*åpner teltet like ved*

Therana:
*smiler spakt*
- Takk.
*ser kjapt på Abraxas*
- Minner om øya dette

Angela:
- Nei..
*trekker på smilebåndet hun og*
- Det er det ikke.
*hipser på Rae*
- Hvordan tror du Ruby har det nå?
*flirer lett*

Abraxas:
- Jah..
*setter Liam ned*
*drar en hånd over den skjeggete kjaken*
*nikker til Karsten*
- Takk skal du ha.
- For at du og Morten fikk oss bort derfra

Theodin:
*blir bare et stort glis*
*men så brått alvorlig igjen*
*snur seg og ser på Isabell*
- Går det bra prinsesse?
*smiler forsiktig*
- Du ser litt sjokkert ut.

Karsten:
- Ingen problem.
*smiler lett*
*ser over på Therana*
- Jeg vil tro at kreftene dine kommer tilbake nå snart..
- Morten skal høre med de syv søstrene om de vet om en motgift så slipper du vente..

Therana:
*legger armene i kors*
- De syv søstre?
- Din farmor og søstrene?

Karsten:
*smiler skjevt*
- Det er det de kalles

Isabell:
*blir litt tatt på sengen når Theodin henvender seg til henne*
*nikker fort*
*svelger tørt*
- Ja.. Det er jeg kanskje
*tørker kinnet sitt*
*kjenner Benjamins hånd kladder på det andre*
- Takk som spør
*smiler forsiktig*

Abraxas:
*hever brynene lett*
*klemmer bedre om Therana*
- Så dere forstår dere på Draconizenes magi altså?

Emmeline:
*setter seg på huk foran Sophia mens Karsten prater med foreldrene*
- Hvordan går det med deg, Pia?
*retter på kjolen hennes*

Theodin:
- Det ordner seg.
- Du tåler mer enn du tror
*blunker til henne*
*legger armen om Angela*
*senker stemmen*
- Det må nok en del smøring til så ikke hun reiser med en gang

Karsten:
- Jeg personlig nei.
*smiler skjevt*
- Men som dere har sett, det er mange grupper her.
- Og mange forskjellige typer magi.
*trekker på skuldrene*
- Når trollmannsverdenen stengte ned for gomper og andre arter så gjorde ikke klanen det.
- Vi har tette bånd til mange

Sophia:
*stirrer henrykt etter kentauren*
- Har du sett en så kul hest?!
- Den kunne snakke!!!
*dirrer av energi*
*gliser stort*
- Jeg skal ha en sånn!!

Angela:
- Ja..
*mumler*
*men ser skrått opp på ham*
*smiler fort til Alexander*
- Vi kan ta med ungene og utforske litt om du vil..?
*ser kjapt over på Isabell*

Alexander:
- Så snilt.
*smiler svakt*
*ser ned på Lila*
*stryker en hånd over håret hennes*
- Vil du bli med Astro?

Abraxas:
- Ja.. Det ser jeg
*ser mot teltåpningen*
*må smile litt av alle de forskjellige vesenene*
*og av Sophias utbrudd*
*ser Emmeline også ler*

Emmeline:
- Det er ikke en hest
- Og du må aldri kalle ham for det heller! Det er en kentaur, Sophia
*stryker henne over håret*
*flirer av det store gliset hennes*

Lila:
*smiler bare stort*
- Ja..!
*spretter bort til Astro og tar hånda hans*
*fniser lett*

Sophia:
- Jo det var en hest med hode på!!
*flirer mot søsteren*
*får enda større øyne*
*peker og stirrer mot skogen*
- Se!!!!!

Karsten:
*løfter blikket til Emmeline*
*går rolig nærmere*
*ser enhjørningene kommer galopperende*

Alexander:
*smiler litt av Astro og Lila*
*ser de øyeblikkelig stikker hodene sammen*
*tar Isabell med seg litt bort*

Emmeline:
*stirrer hun og*
*reiser seg sakte opp*
*mister pusten av dyret som kommer mot dem*
- Er det..?

Karsten:
*sniker en arm om henne*
*humrer*
- Den største er min..
*hvisker mot øret hennes*
- Men den hviteste..er din.
*strammer grepet om henne*
*ser Sophia spretter opp og ned og får Astro og Lila med seg bortover*

Emmeline:
*kjenner armen hans trykker henne til seg*
- Min..?
*snur på hodet og ser opp på ham*
*rynker brynene, men smiler så bredt som aldri før*
- Du er gal.

Karsten:
- Min bryllupsgave til deg
*humrer lurt*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
*kan ikke annet enn å fnise når han sier det*
*ser at til og med foreldrene bare stirrer på dyret*
- Kan jeg gå nærmere?

Karsten:
- Klart.
*trekker henne med seg*
- Hvis ikke Sophia kaprer den først
*ler hjertelig*
*går helt bort og åpner porten*
*fører henne med seg mot dyrene*
*plystrer lett og ser hingsten kommer lydig*
*stryker ham over manen*

Emmeline:
*strekker ut hånden mot enhjørningen*
*ser fascinert på dyret*
- Det er det vakreste jeg noensinne har sett..
*stryker henne over mulen*

Abraxas:
*kjenner han må tvinge blikket bort fra dyret*
*ser over på Therana og hever et bryn*
- Han bestikker henne..

Karsten:
*smiler varmt ned mot Emmeline*
- Ja..
*stryker en hånd over skuldrene hennes*
- Liker du den?

Therana:
- Jævlig effektiv bestikkelse da
*smiler skjevt*
- Det får en si

Emmeline:
- Elsker den..
*lar hånden gli opp mellom ørene hennes*
- Hva heter hun?

Abraxas:
- Sant nok..
*mumler*
- Og det funker fjell på Em det der.

Karsten:
- Det velger du..
*hvisker*
- Men vinden hvisker at den er blitt kalt Durashjek
*smiler lurt*
*holder om henne*

Therana:
*ser fort nedover veien*
*stivner til i det hun ser et kjent ansikt*
*rødmer kraftig*
*snur blikket tilbake etter Emmeline*
- Det er alver her og

Emmeline:
- Da heter hun det..
*klarer ikke å ta øynene fra henne*
*tvinger blikket til slutt bort for å se opp på Karsten*
- Det er det fineste noen noensinne har gitt meg

Abraxas:
*snur seg for å se*
*hever brynene lett*
- Ja jøss..
*mumler*
- Mon tro hva som ikke finnes her.

Karsten:
*skjønner han traff inner tier*
*gliser*
*trekker henne til seg igjen og kysser henne*
*hører Sophia nærmest sprenges av entusiasme fra sidelinja*
*flirer og ser etter henne*
- Du må roe deg ned, ganske mange hakk.
- Hvis ikke bare løper de

Therana:
*tørr ikke si at hun så eksmannen*
*klemmer seg bedre inntil Abraxas*

Emmeline:
*kysser ham lengtende tilbake*
*vil ikke slippe ham, men hører også søsteren*
- Sophia..
*ser oppgitt på søsteren*
- Kom her og stå i ro, så kan du få klappe henne.
- Men ingen skriking!

Abraxas:
*kysser henne i håret*
- Kom.. 
- Ser ut som at Emmeline har Sophia under kontroll.

Sophia:
*gliser fra øre til øre*
*sniker seg lynkjapt inn etter Emmeline*
*stiller seg pent opp og klapper enhjørningen*
*skjelver av energi*
- Baaah haaah!
*ser hele flokken løper mot skogen igjen*
- Kom tilbake!!!
*hopper opp og ned*

Therana:
*går rolig bort med Abraxas*
- De er inne i leketeltet?
*rynker pannen*

Emmeline:
*sukker irritert*
- Pia..!
*legger hånden på skulderen hennes og tvinger henne ned*
- Se hva du gjorde nå
*pleier aldri å bli irritert på henne, men ser trist etter enhjørningen nå*
- Gå etter pappa og Ana!

Abraxas:
- Ja.. Tror det
*nikker*
*ser etter alvene igjen*
*rynker pannen når han tror han gjenkjenner noen av dem*

Sophia:
*henger med lippa*
- Dumme hester
*tramper sint avgårde*
*skriker av irritasjon*

Therana:
*ser kjapt opp på ham*
- Du så dem du og?
- Var det Fercies?
*grøsser svakt*
- Han var ikke særlig blid sist

Emmeline:
*sukker tungt*
- Pia..
*ser beklagende på Karsten*
- Sorry..
*løper etter søsteren*
- Piamor
*legger armen om henne*
- Du må være forsiktig!

Abraxas:
- Nei..
*mumler*
*tipper det ikke tar lang tid før de får vite at de er her*
- Du knuste vel hjertet til begge brødrene ganske greit.