Harry Potter - New and Improved

Terina:
*smiler varmt*
- Artig hun gamle dama som var innom..
*klemmer om hånda hans*

Noira:
*veksler blikk med Emmeline*
*hever øyenbrynet*
- Åå?

Emmeline:
- Hvem?
*hører Daniel beskrive Karstens farmor*
- Ja.. bestesvigermor det der.
*flirer litt før hun ser over på Noira*
- Litt skummel eller?

Noira:
- Dritskummel..
*skjærer en grimase*
- Herregud..
*grøsser over hele kroppen*
- Morten presenterte barna og hun hang seg jo selvfølgelig oppi tvillingene…
*ser kjapt ned på dem*
- Jeg hadde vel gjort det samme hadde jeg vært farmora

Emmeline:
- Bedre at hun vet det fra starten, tipper jeg
- Hadde vel funnet ut av det uansett..
*smiler svakt*
- Hun sa jeg hadde smale hofter
*himler med øynene*

Noira:
*smiler svakt og rister på hodet*
*holder blikket på tvillingene*
- Kunne jeg bare gitt beskjed hvor jeg gikk?
*skjærer en grimase*
- Jeg gikk bare fra Morten..
*ser kjapt på Daniel*
- De er gode og mette, har sovet så de er rolige nå en god stund..iallefall til jeg er tilbake

Daniel:
- Ingen problem.
*smiler skjevt*
*ser ned på Mads*
- Vi har dem vi.

Noira:
- Flott.
*smiler kjapt og går mot døra*
*forsvinner mellom teltene*
*rynker pannen hardt når hun ikke lenger kjenner seg igjen*
- Faen..
*ser seg fortvilet rundt*
*synes hun skimter en høy, kjent skikkelse*

Alexander:
*føler han har vandret hvileløst i evigheter*
*vil tilbake igjen, men vil ikke høre på Isabell som gråter*
"Ungene.."
*sukker og snur seg for å gå*
*ser brått Noira som ser litt fortapt ut*
- Gått deg vill?

Noira:
*sukker lettet*
- Ja..
*kommer kjapt mot ham*
*står tett inntil ham*
- Det er jo digert her..!

Alexander:
- Ja..
- Tror det er denne veien
*nikker dem i riktig retning*
*begynner mutt å gå*
- Hvor har du vært?

Noira:
- Hos Terina og Daniel.
*går tett inntil ham*
- Tvillingene er der.. Terina er mye bedre
*smiler varmt*
*ser forskende på ham*
*stanser og tar hånda hans*
- Alex?

Alexander:
- Så bra.. Jeg burde dra og se til henne
*men vet søstrene ser rett gjennom ham*
*og skjønner at Noira også gjør det når hun stopper ham*
*ser forsiktig ned på henne*
- Ja..?

Noira:
- Går det bra?
*ser sårt på ham*
*klemmer svakt om hånda hans*

Alexander:
*svelger tørt*
*rister fort på hodet*
- Nei...
*ser bort igjen*
*kjenner det bobler i ham når han tenker på det igjen*
*biter kjeven hardt sammen*

Noira:
*ser forskende på ham*
*kjenner sinnet raser i ham*
*biter seg i lippa*
- Jeg lytter om du vil fortelle.

Alexander:
*er stille en lang stund*
*fortsetter å gå videre med henne*
- Du kan jo prate med Theodin og Isabell
- Gå til kilden
*er kald i stemmen*

Noira:
*klemmer bedre om hånda hans*
*går et lite skritt nærmere*
*sier ingenting men sukker*

Alexander:
- Stakkars Gela..
*mumler*
*merker knapt at hun holder ham i hånden*
- Jeg burde gå og se om han har pratet med henne

Noira:
- Jeg kan gjøre det om du ikke orker..
*ser kort opp på ham*
- Men jeg tipper at Theodin sier det.
*ser sårt på ham*
- Så du er glad i henne?

Alexander:
- Selvfølgelig er jeg glad i Isa
*ser fort på henne*
- Men.. jeg er mest skuffet over Theo
*svelger hardt*
- Jeg skjønner at han er sint på meg.. men.. du tror ikke han gjorde det som hevn?
- At han fortsatt tror at jeg og Angela..
*grøsser*
- For det har vi ikke!

Noira:
- Det skulle ikke forundre meg..
*ser sårt på ham*
- Det er ingen unnskyldning men..
*kjenner stemmen blir grøtet*
- Han har ikke reagert på… pappa.
*presser lippene sammen*
- Og han var ustabil og deppa før det skjedde..

Alexander:
- Nei, det skjønner jeg..
*ser roligere på henne*
- Jeg gjør det. Jeg vet hvordan det er..
- Men..
- Som du sier, det er ingen unnskyldning!

Noira:
*slipper hånda hans og tørker bort tårene*
- Nei det er det ikke..
*smiler trist*
- Stakkars Gela..
*legger armene om seg selv*

Alexander:
- Ja...
*ser sårt på henne når hun tørker en tåre*
*stryker henne fort over armen*
- Vil du bli med og se til henne?

Noira:
*nikker kjapt*
*smiler spakt*
*tørker de siste tårene*
- Om vi finner vegen