Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Jeg tror jeg vet.
*smiler svakt*
*begynner å gå igjen med henne*
- Tenker du mye på han.. Lewis?
*ser fort på henne igjen*

Noira:
*kjenner lippene skjelver når han sier navnet på faren*
*holder blikket lavt så ikke folk rundt skal se hun gråter*
*nikker stille*
- Jason spør hele tiden etter ham..
*skjelver i stemmen*
- Og..
*klarer ikke sette ord på synet av Ivory høygravid med halvbroren liggende død ved siden av*

Alexander:
*stopper opp*
*hører smerten i stemmen hennes*
*legger armene om henne og klemmer henne forsiktig*
- Det var jævlig.. De fortjente det ikke.

Noira:
*snur seg inn i armene hans*
*graver ansiktet inn i brystkassen hans*
*kjenner tårene strømmer på*
*lar tårene bare komme, vet hun er trygg i armene hans*

Alexander:
*mistenker at hun heller ikke har prosessert det noe særlig*
*ser det er flere som går forbi som ser på dem*
*prøver å ignorere det*
*stryker henne over ryggen*

Noira:
*hører stemmen som skremte vettet av henne dagen før like ved*
*snur det tårevåte blikket ned på gnomekjerringa*

Gnomekjerringa:
*ser med store skrekkslagne øyne på dem*
- Dere forstyrrer.. dere med Draconiz kreftene..
- Vask dem av dere..!
*peker mot enden av leieren*
- I grottene…

Ylena:
*siger forbi samtidig med tre av søstene*
*hever øyenbrynet av Noira i Alexanders armer*
*hører søsteren allerede er i full gang med anklager, den andre med trøstende ord ovenfor Noira og den tredje med mumlinger om forbannelse over Morten*
- Ti med dere..
*ser skrått på søstrene*

Helena:
- Jeg orker ikke se på dette Ylena!
- Du kjenner det du med!
- De er jo bare barn..
*kommer rolig frem mot dem*
- Kom med meg.. kom med oss..

Bel:
*løfter en krokete finger mot Noira*
- Er det denne mannen hun har barna med?
*rekker den mot Alexander like etter*
*ser surt fra den ene til den andre*

Alexander:
*slipper Noira med den ene armen*
*ser forvirret fra den ene til den andre*
- Beklager. Vi skal gå videre.
*smiler prøvende og ser unnskyldende på dem*

Helena:
- Nei nei nei..
- Kom med oss.
*griper tak i armen hans og legger sin i*
- Kom kom små barn

Alexander:
- Ehm, nei, det..
*kremter*
*ser forvirret på Noira og damene*
- Jeg tror det har skjedd en misforståelse!

Bel:
*mumler*
- Vi burde legge en forbannelse på henne, Ylena
*ser smalt på Noira*

Ylena:
*rister stille på hodet*
- La oss nå belyse alle sider av saken?
*hever øyenbrynet*
- Gå nå!

Alexander:
- Ja.. ja greit
*løfter hendene noe for å vise at han overgir seg*
*blir med damene*
*skotter på Noira igjen med rynket panne*

Noira:
*blir helt fra seg*
*går med blikket stivt foran seg*
- De kommer til å koke oss levende..

Helena:
*ler høyt av kommentaren*
- Neida kjære dere..

Alexander:
- Neida..
- Du er Mortens kone, glem ikke det
*ser rundt på dem*
*svelger*
*får iallfall glemt Isabell og Theodin en stund*

Ylena:
- Mortens kone
*fnyser lett*
- Men to av barna er dine unge jypling..
*skuler på Alexander*
- Det ligger noe mer i gjerdet her..
*fører dem inn i teltet*
- Sett dere ned begge to!

Alexander:
*gjør som han får beskjed om*
*skjærer en liten grimase*
- Det er ikke det.
*får en finger opp i ansiktet igjen og trekker hodet tilbake*
*føler han blir litt irritert*
*skjønner ikke hva de har med saken å gjøre egentlig*

Helena:
*legger armen og lar den gli over Alexander i lufta*
- Åå..
*rynker brynene hardt*
- Sorg.. sorg, sorg, sorg..
- Over hele linjen her.
*holder over hjertet*
- Uff unge mann, du har hatt mye tap..
*snur seg så og går over Noira*
- Sorg her med..
- Noe så sørgelig!!

Noira:
*ser skeptisk på Alexander*
*skal til å si noe men blir taus*
*kjenner tårene velter opp igjen*

Alexander:
*biter kjeven hardere sammen*
*senker blikket når hun sier det*

Bel:
- Ikke bare sorg.
*ser fra den ene til den andre*
*er enda skulende*
- Sinne. Sjalusi.

Ylena:
*går rolig og legger hånda over Noira*
*hever øyenbrynet*
- Javel…
*blir stående og holde hånda over hodet til Noira*
*hører jenta klynker*
- Sitt rolig nå..
- Ja dette blir vondt men du takler det.
*presser enda hardere*
*hører hun til slutt skriker av smerte*
*slipper henne så*
- Den satt så inn i helvette godt fast den blokaden!
- Jenta har jo enorme krefter men blokkert!

Alexander:
- Hei.. Hei!
*kjenner han blir helt svett når Noira begynner å skrike*
*legger en hånd til armen hennes og ser frustrert på Ylena*
- Slipp!
*hører en av de andre bare fnyser*
*griper om Noira når hun endelig slipper*
- Går det bra med deg?

Bel:
*fnyser igjen*
- Klart det går bra..
- Typisk Draconiz...

Noira:
*spretter opp av stolen og løper inn i Alexanders fang*
*krøller seg inntil ham*
*føler seg så svimmel at hun nærmest besvimer*
- Jeg vil ut herfra!
*hvisker forpint*

Ylena:
*ser hvordan Alexander holder henne*
*rynekr pannen*
*ser kort på søstrene*
- Jeg tenker de får ta ett bad.. så får vi se..
*skuler på dem*
- Dere får gå ned i grottene..
*peker mot luka i gulvet*
- Bad i vannet der nede.

Alexander:
*ser rasende på henne*
- Vi skal ikke ha et bad
- Vi skal ut herfra
- Hva har dere gjort?
*freser*

Bel:
*rister på hodet*
- Dramatikken..
*mumler surt*
*snur seg og støtter seg til stokken sin på vei ut*
- Så mye sinne..

Ylena:
- Gå ned i grotten og bad!
*ser strengt på dem*
- Ned nå.
- Hun blir bra når hun får være der.
- Hun er ikke blokkert lengre

Alexander:
*ser de blokker utgangen*
*og vil ikke smelle en haug gamle damer i bakken*
*spesielt ikke når det er de som styrer stedet*
*reiser seg sakte med armen om Noira*
- Kom.. 
*mumler mot øret hennes*
- La oss få det overstått

Noira:
*reiser seg skjelvent*
*går sakte med ham ned den trange trappen*
*kommer ned i en stor grotte med vann*
*ser lamper som lyser opp rommet rundt dem*
- Lyser vannet eller ser jeg dårlig.?
*stønner svakt*
*myser mot vannet*

Alexander:
- Tror det er lampene rundt..
*ser seg stille rundt*
- For noen hekser..
*ser bak seg med et grøss*
- Hvordan har du det?