Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Hodeverket gir seg..
*stønner svakt*
- Men satan så vondt det var..
*begynner så å kle av seg*
- Dette er så sykt ubehagelig…

Alexander:
- Ja..
*rynker brynene*
*ser forsiktig på henne*
*ser hun begynner å trekke av seg klærne*
"Kanskje de tester henne.."
*blir stående litt keitete med klærne på*
- La oss håpe det hjelper da
*ser mot vannet*

Noira:
*snur blikket mot ham*
- De sa det?
*gjør hva som helst for å slippe hodeverken igjen*
*glir uti vannet*
*lukker øynene og kjenner umiddelbart trykket letter*

Alexander:
*setter seg forsiktig ned på kanten*
*ser hun lukker øynene*
*smiler svakt*
- Så ut som det hjalp..

Noira:
*kjenner det går en frysning igjennom henne i det han setter seg på kanten*
*rynker pannen svakt*
*åpner øynene og ser opp på ham*
*smiler forsiktig*
- Kom du og..
- Hvis ikke kommer de å river av deg klærne..
*skjærer en grimase*

Alexander:
*rister såvidt på hodet*
- Hva om de tester deg?
- Tester oss.
*svelger tørt*
*kjenner det er ubehagelig å føle at han enda ikke stoler på seg selv rundt henne*
- Det er Mortens farmor..

Noira:
- Jeg tror det er meningen.
*rynker pannen svakt*
- Å teste oss..
*biter seg i lippa*

Alexander:
*nikker stille*
- Ja.
*drar en hånd gjennom håret*
- La oss prate om noe annet..
*begynner litt nølende å kneppe opp skjorten sin*
- Som hva jeg burde gjøre med Isabell for eksempel

Noira:
- Dere må jo ikke gifte dere nå..
- Her har det vel ingenting å bety.
*kjenner øynene iaktar ham mens han kler av seg*
*biter seg i underlippa*
- Dere må ingenting

Alexander:
- Nei...
- Kanskje ikke.
*bretter skjorten sammen*
*gjør det samme med buksen før han siger ned i vannet*
- Det er bare at da... da har jeg ingen

Noira:
*holder blikket hans*
*ser brått bobler kommer opp av vannet rundt dem*
*hever øyenbrynet i overraskelse*
- Så klart du har..
*ser sårt på ham*

Alexander:
*ser på henne og smiler svakt*
- Åh?
*men rister på hodet*
- Jeg sier det ikke for at du skal synes synd i meg altså

Noira:
*legger ikke merke til at boblene blir til ildfluer*
*ser lengtende på ham*
*lukker øynene et sekund og to*
- De siste dagene har virkelig åpnet øynene mine..
*åpner dem igjen*
*rister spakt på hodet*
- Unnskyld… men jeg elsker deg

Helena:
*åpner en liten luke og ser ildfluen kommer opp*
*snapper den og lukker luken*
- Sånn nå ja, nå skal vi se
*kaster ildfluen inn i en krystall kule*
*legger hodet svakt på skakke*
- Jeg visste det!!!
*klapper i hendene en gang og gliser*
- Det er skjebnen!

Ylena:
*kommer nærmere kulen*
*rynker pannen kraftig*
- Hmm..
« Hva har du rota deg borti Morten..»

Alexander:
*nikker stille*
- Jeg vet det.
- Du.. sa det til meg på forlovelsesfesten.
*smiler svakt til henne*
*drar hendene gjennom vannet*
- Men du husker det kanskje ikke..?

Bel:
*ser fra den ene til den andre*
*rister på hodet*
- Hun er gift med Morten. Hun har gjort sitt valg!
*men kjenner nysgjerrigheten tar over*
*kommer nærmere for å se i kula*
- Hva ser du?

Noira:
*rødmer kraftig*
- Jo jeg husker det..
*senker blikket*
*blir stille en stund*
- Morten har vist sine sanne farger.. og jeg liker ikke den fargepaletten.
- Og jeg føler meg som en idiot for i det hele tatt vurdert ham.
*ser opp på ham igjen*
- Det er så klart nå for meg at det er latterlig at jeg ikke har skjønt det før!

Helena:
- De er profetiens barn begge to!!
- De har trodd det var Adrian brud men det er ikke henne, det er datteren!
*holder blikket inn i kula*
- De vet de er skjebnen men de har kjempet imot.. jenta har kjempet imot..
*vrir på den*

Ylena:
*stønner irritert bak*
- Delia blir ikke blid nå..
- Og hva med Morten!?

Helena:
*myser inn i kula*
*skjærer en grimase*
- Han er sin far opp av dage..

Alexander:
- Kanskje litt.
*smiler svakt til henne*
- Jeg er glad for at du har.. funnet ut av ting.
*ser varmt på henne*
- Men vi har prøvd så mange ganger, Noi..
- Og jeg klarer ikke å glemme hva du sa i bunkersen..
- At jeg..
*knuger hendene sammen*
- At jeg voldtok deg.

Bel:
*gnisser tennene sammen*
- Taper mot en Draconiz
- Pøh!
*spytter på gulvet*
- Han blir ikke blid

Noira:
*holder blikket hans*
*svømmer nærmere ham*
- Det var ikke deg.
- Du er like påvirket av kreftene som meg..
*rynker pannen hardt*
*strekker hånda rolig mot ham*
*stryker ham over brystkassen*
- Merker du det?!
- Det… kjennes annerledes ut!
*ser overrasket på ham*
- Jeg mener…
*senker stemmen*
- Jeg vil selvfølgelig kaste meg over deg
*rødmer*
- Men jeg føler ikke jeg må eller skal… mer som jeg vil

Ylena:
- Jeg skal prate med Morten.
- Men han blir ikke blid..
*senker stemmen*
- Han blir ikke blid..

Helena:
*skjærer en grimase*
- Han minner sin far..
*ser over på søstrene*
- Så lik sin far..

Ylena:
- Ti tåta Helena!
*freser mot søsteren*

Alexander:
*lar henne gjøre det*
*stryker håret hennes forsiktig bort fra ansiktet hennes*
- Jeg kjenner det..
*holder blikket hennes*
- Så hva velger du? Hva vil du?
"Og kan jeg stole på det denne gangen?"

Bel:
*humrer litt når Ylena skriker*
- Enda sårt..
*mumler*
- Et kvinnfolk var hans undergang..
- Kanskje dette kvinnfolket er Mortens.

Noira:
*ser sårt på ham*
*smiler spakt*
*legger armene om halsen hans og trekker seg opp mot ham*
*kysser ham lengtende*
*hører vannet bruser rundt dem*

Ylena:
*ser surt på søsteren*
*knytter hendene sammen*
- Nei.
*reiser seg tvert og går ut*

Alexander:
*legger hendene om kinnene hennes*
*kysser henne lengtende tilbake*
*stryker dem bak og inn i håret hennes*
*klarer ikke å riste av seg følelsen av at det ikke vil vare*
"Bare nyt det"

Bel:
*veksler et blikk med Helena*
- Dette blir interessant..

Noira:
*legger lårene om hoftene hans og klemmer seg tettere inntil ham*
*stryker hånda om nakken hans og den andre i håret*
*fniser svakt når det bokstavelig talt koker rundt dem*
*kysser ham lekent og lidenskapelig*
*har aldri følt hun har tatt en bedre avgjørelse*

Helena:
*prikker fingrene mot hverandre*
- Ja
*smiler nervøst*
*kremter lett*
- Han.. han er jo svært lik sin far..
*ser mot kula igjen*
- Han kan ikke skade henne.. han har sverget ubrytelighetsløfte til hennes mor.. klok dame! Må være god på å lese aura!

Alexander:
- Jeg må..
*mumler mot leppene hans*
*flirer av hvor ivrig hun er*
*kysser henne mykt igjen*
*legger armene om henne og klemmer henne tett til seg*
*kysser henne i munnviken og finner øynene hennes med sine*
- Jeg må prate med Isabell.

Bel:
- Ja..
- Hun skulle tatt et hu og
*nikker mot luken i gulvet*
- Finnes ikke noe verre enn å knuse en manns hjerte.

Noira:
*rødmer og holder blikket hans*
*nikker sakte*
*presser lippene sammen*
*innser hun har en langt verre samtale foran seg*
*legger pannen sin mot brystkassen hans*
- Og jeg med Morten…
*biter kjeven sammen*

Helena:
- Mmm..
- Sant.. sant..
*trommer fingrene mot hverandre*
- Men det er skjebnen..
*smiler spakt*

Ylena:
*går inn i teltet til Morten*
*hever øyenbrynet lett*
- Sønnesønn.
*smiler rolig*
*ser ned på Jason som kryper lynkjapt over gulvet*
*humrer lett*

Alexander:
- Ja..
*stryker fingrene gjennom håret hennes*
*kysser henne i det*
- Trenger du noen med deg for det..?

Bel:
- Skjebne ditt, skjebne datt
*mumler*
- Skulle hatt sin egen krystallkule, skulle Morten hatt
- Kunne unngått mye ulykke 

Morten:
*går fort etter Jason og heiser han opp*
*smiler varmt mot Ylena*
- Farmor.
*kommer bort og bøyer seg ned for å gi henne en klem*
- Hva bringer deg ut hit?
- Jeg kunne da ha kommet til deg!

Noira:
*biter kjeven hardt sammen*
- Nei jeg.. jeg skal klare meg..
*presser lippene sammen*
*løfter blikket mot ham*
*smiler forsiktig*
*kysser han mykt igjen*

Helena:
- Bare fæle damer..
*ser ned mot luken*
- Men dette er kun en jentunge..

Ylena:
- Det gamle skinnet må bevege litt på seg..
*klemmer varmt og lenge om ham*
- Og hei på deg
*snur blikket ned mot Jason*
*humrer av iveren hans*
- Han slekter på Karsten.. det energinivået der
*rister på hodet*