Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Ja..
*presser lippene sammen*
- Faen..

Sina:
*ser sårt på Ather*
- Bare løp hun?
*stryker Vetle over hodet*

Ather:
- Ja..
*biter kjeven sammen*
*drar hendene over ansiktet*
- Jeg fulgte etter en stund men.. hun slapp unna

Sina:
- Huff..
*svelger tungt*
- Hva kan ha skjedd tror du?
*ser bekymret på ham*

Ather:
*rister på hodet*
- Det er vel bare en som klarer å pushe henne dit..

Karsten:
*ser skrått bort på Emmeline*
*rynker pannen*
*kommer nærmere*
- Er du sur?

Sina:
*svelger hardt*
*rister stille på hodet*
- Han er jo… ja
*ser skrått på Ather*

Emmeline:
*ser kort på ham*
*fortsetter å stryke enhjørningen sin over mulen*
*himler med øynene*
- Du var stygg med Noira i går.

Ather:
*sukker tungt*
- Kanskje til det bedre ja..
*mumler*
- Vil du jeg skal lete igjen?

Karsten:
*ser kort på henne*
- Og?
- Hun fortjente det

Sina:
- Kanskje lurt..
*biter seg i leppa*
- Så hun ikke skader seg eller..
*svelger*
- Stikker av
*trekker på skuldrene*

Emmeline:
*himler med øynene*
- Uenig.
*fnyser*
*klapper dyret mykt mellom øynene*

Ather:
*sukker lett*
- Klart..
- Jeg skal se
*kysser Sinas kinn*
*går ut i leiren for å lete*

Karsten:
- Uenig?
*hever øyenbrynet*
- Serriøst?

Noira:
*ligger pesende på bakken*
*banner irritert*
*setter seg sakte opp*
- Det skjedde noe etter de gamle kjerringene kludra alt til!

Angela:
*har brent ned halve skogen rundt seg*
*sitter i asken med hodet i hendene*

Emmeline:
- Ja. Serr
*snur seg så fort mot ham at håret flakser*
*setter blikket i ham*
- Jeg skjønner du ikke liker det men herregud!

Daniel:
*rekker henne hånda og hjelper henne opp*
- Du er ikke så dårlig som du tror
- Men..
*ser på henne*
- Litt mer fokus tror jeg

Fercies:
*går igjennom skogen og ser ødeleggelsene*
*stirrer på jenta som sitter midt i askesirkelen*
- Jeg hadde aldri trodd du skulle gjøre dette igjen Therana!
*freser og går mot henne*
- Se alt du har ødelagt!! Trær som er flere tusen år gamle!
*ser brått det ikke er eks kona*

Karsten:
- Herregudhva?!
*hever øyenbrynet kort*
- Morten sier ingenting..
- Han fortjener noen som slikker fotsporene etter ham!

Noira:
*kjenner noe er svært annerledes når han tar hånda hennes*
*kjenner det iler igjennom hele kroppen*
- Fokus..
*svelger fort*
- Greit..
*men kjenner det forsvinner bortenfor og nedenigjen*

Angela:
*løfter hodet*
*ser bare tomt på ham*
*skyver hendene mot bakken*
*reiser seg forsiktig opp*
*tar først nå innover seg hva hun har gjort*
- Oi…
*kjenner den svidde lukten river i neseborene*
*ser over på Fercies*
*biter kjeven sammen når hun ser det er en alv*

Emmeline:
- Noira da?
- Fortjener ikke hun det?
*setter blikket hardere i ham*
- Eller gjelder det bare mennene i din familie?

Daniel:
- Fokus ja
*flirer litt*
*ser hun ikke er helt der*
- Trenger du en pause?

Fercies:
*fnyser kaldt*
- Mennesker..
- Dere gjør ikke annet enn å ødelegge.
*knytter hendene*
- Ser du hva du har gjort ?!

Karsten:
- Hva snakker du om?!
- Morten gir henne alt!
*ser uforstående på henne*
- Han har ingen Draconiz krefter som hun tydeligvis tiltrekkes av.. men utenom det.. han gjør hva som helst for henne.!

Noira:
*ser opp på ham*
*vet ikke om hun skal le eller gråte*
- En liten en..
*smiler fort*
*drar håret bak øret*
- Hvordan har Terina det?
*ser mykt på ham*
« Å så mørke øyne han har..»
*kjenner seg mo i knærne*

Angela:
*blir mørkere i blikket*
*knytter hendene sammen*
- Tør du si det igjen?
*smiler surt*

Emmeline:
- Særlig
- Hadde han gjort det, hadde hun aldri valgt ham bort
*ser opogitt på ham*
- Han er broren din, klart du bare ser det fine da
- Dust..

Daniel:
- Mye bedre
*smiler varmt*
- Takk som spør
- Hun har vært oppe å gå i dag så..
*ser brått at hun ser annerledes på ham*
- Går det bra, Noira?

Fercies:
*begynner å le av henne*
- Hva skal du gjøre?
- Brenne meg ned?
*fnyser*
*legger hodet svakt på skakke*
- Ordene mine forsvinner ikke for det

Karsten:
- Og Alex er broren din..
- Hun hopper mellom dem som en jojo..
- De blir helt frelste av det!
*himler med øynene*
- Hun er jo dritpen men så forbanna melankolsk hele tiden..
*blåser opp kinnene*
- Jeg vil heller ha dritpen og små forbanna
*smiler lurt mot Emmeline*

Noira:
« Herregud!!!»
*tvinger seg til å legge det bort*
- Så bra..! Oppe og går.. det er jo flott..
*puster tungt ut*
- Nei jeg.. jeg blir helt klein..
*drar hendene nervøst over hverandre*

Angela:
- Ikke gidd å provoser meg nå
- Jeg mente det ikke!
*slår armene ut, og ser nok en flamme spruter fra fingertuppene*
- Jeg..
*må slutte å prate*
*senker blikket*

Emmeline:
*vender blikket mot enhjørningen*
*sukker av flørtingen hans*
- Jeg gidder ikke å slikke fotsporene dine iallfall
- Så ikke forvent det
*mumler*
- Og jeg tror jeg har litt rett til å være forbanna!
*ser tilbake på ham*

Daniel:
*humrer*
*ser hun blir knall rød*
- Du får gå og ta det utover Alexander etterpå.
- Jeg hører dere er på igjen?

Fercies:
- Har det åpenbart vondt..
*ser matt på henne*
- Få det ut på en annen måte.

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Du har fått en enhjørning..
*nikker mot skapningen like ved*
- Jeg sier ikke mer.

Noira:
*biter seg i lippa*
- Du syns det er morsomt?
*holder blikket hans*
- Ja vi.. er visst skjebnen

Angela:
*ser opp på ham igjen*
*skjelver i stemmen, men vet ikke om det er sinne eller tristhet*
- Forslag?!

Emmeline:
*puster ut og snur seg helt mot ham*
- Og hva betyr det?
- Jeg må ha det litt inn med teskje, Karsten
*senker stemmen og blir litt mildere*
- Du forvirrer meg så jævlig

Daniel:
- Morsomt og morsomt..
*trekker på skuldrene*
*hever brynene lett*
- Skjebnen.. Store ord.

Fercies:
*går rolig mot henne*
*ser kort ned på asken*
*setter seg ned på huk*
*fnyser og drar fingeren igjennom*
*mumler mutt*
- Slå deg løs på ditt omvendte element.
- Stikk til havet.
*ser opp på henne*

Karsten:
*begynner å flire*
- Jeg forstår det ikke..
*rister på hodet*
- Jeg gir deg en enhjørning.
- Du er kona mi..
*ser forskende på henne*
- Hva tror du det betyr?

Noira:
- Så sa de gamle damene..
*legger armene om seg selv*
*sukker tungt*
- Før de åpenbart snudde på noe..
- Det er normalt med Alex nå.. ikke dette.. dette her!!
*peker mellom dem*

Angela:
*begynner å le*
*men hører den er langt fra ekte*
- Vi er midt i en skog
- Har du sett antydning til hav i nærheten eller?
- Faen, ass.. Ubrukelig..
*mumler og drar hendene gjennom håret*
- Typisk menn.. Tror de vet alt!

Emmeline:
- Jeg vet ikke!
*ser frustrert på ham når han flirer*
- Kanskje det er et eller annet sykt Von Holstein-rituale
- Det ville ikke vært det første!

Daniel:
- Du har tydeligvis noe på gang.. altså, jeg kan ikke klandre deg
- Terina falt som en flue
*smiler svakt*
- Men jeg kjenner ingenting.
- Vi trener sammen.. Det er det.
- Og om du skulle ha andre tanker, så bør du kanskje finne noen andre.

Fercies:
*begynner å flire*
- Du har noe selvinnsikt.
- Havet er på andre siden av åsen der.
*nikker forbi skogen*
- Farvel sinte menneske faen

Karsten:
- Nei..
*legger armene om henne*
- Det er ikke det.
*ser forskende på henne*
- Jeg skal lede deg igjennom dette..
- Men du trengte å hvile litt..
- Du kan få møte søstrene imorgen

Noira:
- Daniel.
*holder blikket hans*
*flirer svakt*
- Du er litt høy på pæra.

Angela:
*kikker i retningen han peker*
*tipper det er langt*
"Perfekt"
*vil alt annet enn å gå tilbake og se Theodin og Isabell*
*ser fort på ham*
*tvinger frem et ord hun ikke liker å si*
- Takk.
*stikker hendene inn i genserermene*
*kjenner seg roligere allerede*
- Du var sammen med mamma du. Du eller broren din.. Jeg husker ikke

Emmeline:
*får ikke noe ordentlig svar*
*og skjønner fortsatt ikke hva han mener*
*lar ham ta om henne*
- Hva.. hva skal jeg gjøre da? Eller si?
- Må jeg virkelig?

Daniel:
- Så originalt.
*himler med øynene*
- Skal vi fortsette?

Fercies:
*snur blikket tilbake igjen*
*skuler på henne*
*hever øyenbrynet*
- Du er Angela.

Karsten:
- Det blir bra..
- Du vil vel ikke gå rundt i hælene med meg?
*hever øyenbrynet lett*
- Bare.. land litt..
*stryker henne igjennom håret*
- Jeg vil ikke at du skal stresse deg inn i rusen.

Noira:
- Tror du jeg prøver å sjekke deg opp?!
*ser forskrekket på ham*
- Jeg bare.. hvorfor er det slik?
*sukker tungt*
- Har du ikke svaret altså?

Angela:
*nikker stille*
- Ja.. Jeg kan ikke ha vært gammel men..
- Jeg husker dere såvidt.
- Vel..
- Jeg får gå og bade da
*himler litt med øynene*
- Takk, Fercies.

Emmeline:
*legger hodet lett på skakke*
*legger armene forsiktig om livet hans*
- Du..
- Jeg lovet jo.
*smiler spakt*
- Og hvorfor ikke? Jeg liker å holde et øye med deg.

Daniel:
- Nei, det har jeg ikke.
*ser hun er frustrert*
*legger armene i kors over brystet*
*ser rolig på henne*
- Jeg er ikke en lærd, jeg er ikke en av de utvalgte.

Fercies:
*ser kort på henne*
*fnyser lett*
- Brenne ned skogen..
*biter kjeven sammen*

Karsten:
- Fordi jeg må nok dra ut innimellom..
*ser alvorlig på henne*
- Og da hun jeg ha deg her..
*klemmer henne rolig inntil seg*

Noira:
*ser spørrende på ham*
- Så hvordan lærte du alt da?
*sukker stille*
*biter seg i lippa*
- Hadde du ikke tilgang til Rafaels notater?