Harry Potter - New and Improved

Olgya:
- For en fin mann du er Alexander
*klemmer godt om ham*
- Jeg så alt som skjedde i hulen..
*legger hendene til kinnene hans*
- Og jeg er så stolt av deg

Karsten:
- Gjett tre ganger hvem som er Olgyas barnebarn!?
*freser*
*hever blikket mot ham*
- Dine barns halvsøsken er firmenninger også

Alexander:
*blir rød i kinnene og forlegen med en gang*
*svelger tungt*
*kjenner tugen har slått krøll på seg selv*
- Takk..
*smiler forsiktig*
- Jeg ante ikke at mamma hadde noen familie igjen som levde.

Emmeline:
- Ikke jeg heller.
*smiler trist*
- Alex var bare baby da hun døde..
*kjenner det kniper i magen bare av å si det*

Morten:
*rynker brynene*
*ser lenge på ham også på barna*
- Du mener ikke..
*ser på ham og hever brynene lett*
- Ai.. Men, Karsten..
- Firmenninger. Det er da ingenting!

Olgya:
- Uff.. det gjør meg vondt
*ser sårt opp på dem begge*
- Og dere vokst opp uten mamma..
*klemmer ekstra godt om Alexander før hun tar hendene deres begge to*
*smiler varmere*
- Tenk hvor heldig jeg er nå!

Karsten:
- Nei men jeg og Emmeline er tremenninger..
*går frem og tilbake*
- Med din mor så vet jeg ikke om jeg tørr..
*drar hendene over ansiktet*

Alexander:
*er helt satt ut*
*ser Emmeline er varm i blikket gjennom tårene*
*bruker litt lenger tid på å prosessere det hele*
- Men du er ikke Draconiz.
*ser med rynket panne på Olgya*

Morten:
- Hva tenker du på da?
*ser spørrende på ham*
*stryker Mads over ryggen*
- Du og Emmeline er ustabile fra før.
- Det har ingenting med at dere er tremenninger å gjøre..

Olgya:
- Nei på ingen måte.!
*smiler fort*
- Men min eksmann var..
*senker blikket*
- Han.. solgte datteren min til et bordell i Draconiz.
*løfter blikket*
*forteller samme historie igjen*

Karsten:
*slår ut med hendene*
- Jeg vet ikke..
- Faen..!
*freser lavt men intenst*
- Jeg vet da faen..

Alexander:
*hører blekt på*
*ser at Emmeline åpenbart har hørt historien før, men at hun blir tårefull likevel*
- Så grusomt.
*rister sakte på hodet*

Emmeline:
- Stakkars mamma..
*hvisker*
- Stakkars deg.
*klemmer om mormorens hånd*
*ser sårt på henne*

Morten:
- Nei..
*drar en hånd over kjaken*
- Da er vel spørsmålet om du klarer å legge det bak deg?
- Hadde dere være søskenbarn så kanskje..
*rister stille på hodet*
- Men wow. Så tante Olgyas barn er moren hennes.

Olgya:
*smiler sårt mot dem*
*klemmer bedre om hendene deres*
- Men for en berikelse i livet å finne dere
*kysser hendene deres kjærlig*

Karsten:
- Ahr..
- Med de genene våre.. og ha såpass nær kontakt..
*drar hendene over ansiktet*
- Hva om de blir gale !?

Alexander:
*smiler varmt*
- Du må få møte Terina også
*ser varmt på den gamle damen*
*kan se både Emmeline og Terina i henne*
- Hun ligger bare nedpå for tiden men..
- Du kan bli med til henne?

Morten:
*reiser seg med Mads på armen*
*legger en hånd til skulderen hans og klemmer om den*
*ser alvorlig på ham*
- Har du rådført deg med farmor? Hun vet nok mer.

Olgya:
- Så klart!
*smiler varmere*
- Jeg så henne så vidt hin dagen når de kom..
*ser rundt etter stokken sin*
- Jeg er redd jeg er blitt litt skrøpelig etter et fall..

Karsten:
- Nei.
*sukker tungt*
- Hun kommer vel med noe..
*snur blikket lengtende mot Mads*
*biter kjeven sammen*
- Du er heldig du Morten

Emmeline:
- Bare hvis du orker.
*ser bekymret på henne*
*klemmer mykt om hånden hennes*
*ser Alexander finner stokken*
- Hvem vet om Terina egentlig er i form. Hun er så fryktelig kvalm om dagen..
*smiler trist*
- Kanskje Alex kan se om hun orker å ta turen inn til deg?
- Også.. kan jeg snakke med Karsten i mellomtiden?
*kjenner blikket han hadde gnager i henne*

Morten:
*ser trist på ham*
*klapper ham på armen igjen*
- Det kommer til deg og, Karsten.
- Om det finnes noe som heter karma og rettferdighet i verden, så gjør det det.
- Spørsmålet er bare hvem du vil ha det med.

Olgya:
- Uff jeg håper ikke det ble for mye å bære for ham..
*ser sårt på henne*
*klemmer om hendene hennes*
- Masse lykke til

Karsten:
*smiler spakt*
- Nei.. det var det..
*ser rolig på Morten*
*sukekr tungt*

Emmeline:
- Ikke jeg heller.
*klemmer tilbake om hendene hennes*
*smiler varmt og legger armene om henne en gang til*
*klemmer henne godt før hun går*

Alexander:
*ser etter Emmeline*
*ser ned på Olgya igjen og smiler svakt*
"Dette er så rart.."
- Jeg skal se om Terina føler seg i form

Morten:
*nikker stille*
- Følg hjertet ditt.
*hipser på Mads*
*nikker stille mot Emmeline som kommer mot dem*

Olgya:
- Gjør det min kjære
*smiler varmt mot ham*
*slipper ham så*
*legger hånda mot hjertet*

Karsten:
*snur blikket mot Emmeline*
*biter kjeven hardt sammen*
*hever øyenbrynet*
- Hei..

Alexander:
*går raskt inn i teltet til Daniel og Terina*
- Ina?
*senker stemmen, men klarer ikke å holde engasjementet ute av den*

Emmeline:
*ser usikkert på ham*
*klemmer om hendene sine og tar et par skritt nærmere*
*ser at ingen er i nærheten av å høre dem*
- Michal..
*blir varmere i blikket*

Terina:
*ligger helt i sin egen verden*
*skjelver på hendene*

Karsten:
*drar hendene over ansiktet*
- Em..
*hever blikket mot henne*
- Søskenbarn…

Alexander:
*rynker pannen*
*setter seg fort ned ved henne*
- Ina..?
*stryker henne over pannen*
*ser opp på Daniel som kommer heseblesende inn med Isabell*
*lar Isabell komme til*
*rynker brynene bekymret*
- Vent..
*løper tilbake til mormorens telt*

Emmeline:
*rister på hodet*
- Tremenninger.
- Det er ikke det samme.
*ser rolig på ham*
- Det er ikke farlig.. eller feil.

Ylena:
*snur blikket mot Alexander og ser noe er galt*
*reiser seg kjapt*
- La oss ta følge..
*tar Olgya i armen og går kjapt etter Alexander*
*kommer inn i teltet og ser Terina ligger i kramper*
*slipper Olgya og går kjapt mot Terina*
*legger hånda mot pannen hennes*
- Hent Morten!
*snur blikket mot Alexander*
- Det er krefte feber!
*snur blikket ned mot Terina*
*løfter blikket hardt mot Daniel*
- Jeg må spørre deg et spørsmål.
- Hvis det kom til valget mellom barnet og Terina, hvem skal jeg redde?

Karsten:
- Jeg vet hva som kan skje.
*ser hardt på henne*
*drar hendene over ansiktet*
*blåser opp kinnene*

Daniel:
*ser Isabell løper for å finne Morten*
*står helt blek*
- Terina. Selvfølgelig skal dere redde Terina
*holder blikket på kona*
- Men redd begge.

Emmeline:
*ser spørrende på ham*
*kjenner seg tørr i munnen*
- Okei, så...
*kjenner hjertet synker i brystet*
- Du vil ikke ha meg?

Ylena:
*legger hendene ned mot magen hennes*
*rister stille på hodet*
- Kreftene er for mektige..
*trekker hendene til seg*
- Terina har knapt noe å gi selv..
*hører brått barnebarnet ved siden av seg*
- Hun må ha eliksiren din.
- Og vi får håpe hun står det over.
*løfter blikket mot Daniel*
- Du må si ditt farvel nå.
- Ingen med krefter får komme nær henne

Daniel:
*går bort til kona*
*lener seg over henne og kysser pannen hennes*
*kjenner den er varm og svett*
*legger pannen sin mot hennes og lukker øynene*
*klarer ikke å få seg til å gå*
*kjenner noen legger en hånd mot ham og tvinger ham bort*

Emmeline:
*ser spørrende på ham*
*kjenner seg tørr i munnen*
- Okei, så...
*kjenner hjertet synker i brystet*
- Du vil ikke ha meg?

Ylena:
*ser Alexander tar tak i Daniel*
*skysser de andre ut av teltet*
- Det må voktes her..
*ser Morten gjør klar eliksiren*
*prøver å holde Terina i sjakk en så lenge*

Karsten:
- Ikke vær så jævla dramatisk..
*mumler*
*drar hendene over håret*
- Vi kan ikke få barn.

Morten:
*ser bekymret på Terina*
*skotter over på farmoren*
- Hva tror du?
- Er det en sjans?

Emmeline:
- Er det jeg som er den dramatiske av oss?
*ser på ham og rynker på pannen*
- Klart vi kan få barn!
*ser oppgitt på ham*
- Ingenting av det har endret seg!

Ylena:
- Jeg tror nok det er en sjanse..
*løfter blikket mot Morten*
- Du klarte jo få Noira igjennom tre svangerskap..
- Men hun var mye sterkere enn Terina..
*snur blikket ned mot jenta*

Olega:
- Jeg blir.
*løfter blikket mot Morten og Ylena*
- Jeg skal passe på henne.
- Mitt kjøtt og blod.
*klemmer om hånda til Terina*

Karsten:
- Klart det har..
*biter kjeven sammen*
- Gi meg tid til å tenke meg om

Morten:
- La oss håpe..
*ser over på sin gamle grandtante*
*nikker stille*
*løfter Terinas hode opp og får i henne et par slurker av eliksiren*
- Det bør være flere her.. Hun må ha denne en gang i timen.
- Emmeline kan nok være her.

Emmeline:
*rynker pannen hardere*
- Så du vil kun ha meg om vi kan få barn?
- Karsten..
*lukker øynene og puster tungt ut*
- Jeg har nettopp funnet ut av hvem jeg er.
- Hvem mamma var.
- Jeg trenger deg nå..!

Karsten:
*biter kjeven sammen*
*snur blikket mot teltåpningen*
- Em?
*rynker pannen svakt*
*går kjapt mot teltåpningen med henne*