Harry Potter Rollespill nr 90

Lucy:
*kjenner hendene hans tar seg til rette*
-Oliver..Oliver!
*presset inntil veggen*
*ser lenge på ham, før hun dryler kneet opp i skrittet på ham*

Oliver;
*Krymper seg sammen et sekund*
*Men langer ut med hånden*
- Faen ta deg Lucy !

Lucy:
*benytter sjansen til å gripe etter lysestaken på kommoden vedsiden av*
*kjenner den sviende smerten i kinnet etter slaget hans*
*svelger hardt*
*holder lysestaken som et slags skjold mot ham*
*men er mye mindre enn han*

Oliver;
- Lucy.. !
*Puster tungt*
- Ikke gjør dette noe vanskeligere !
- Jeg skal ikke skade deg ..!
*Går mot henne*

Lucy:
-Ta det rolig, det har du allerede gjort
-IKKE! Ikke kom nærmere
*forstår ikke hva han vil henne*

Oliver;
*Stanser ikke*
*Går bestemt imot henne*
- Lucy..

Lucy:
-Nei!
*rister kraftig på hodet*
*stikker lysestaken lenger fram*
-Tror du virkelig dette har vært lett?
-Jeg har vært avhengig av deg siden jeg var seksten!

Oliver;
*River lysestaken ifra henne*
- Du klarer deg ikke uten meg Lucy.
*Smiler svakt*
- Du kan ikke leve uten meg.
- Så nei, jeg tror ikke at det har vært lett de siste månedene !
*Hummrer kort*

Lucy:
*svelger hardt*
*liker ikke smilet hans*
-Men jeg prøver iallefall å komme meg videre
-Det er mer enn hva du kan si

Oliver;
- Hvorfor skal jeg forandre på noe som allerede var så bra ?
*Alvorlig*
- Vi hadde det fint, Lucy
- Og vi kan fremdeles få det fint.

Lucy:
-Vi hadde det aldeles ikke fint!
-Hvordan kan du si noe sånt?
-Du brukte meg! Du behandlet meg som...som om jeg var noe du eide og kontrollerte!

Oliver;
- Nei !!
- Vi hadde det fint, og du elsket meg !!
*Trenger seg nok en gang seg på henne*
*Passer på juvelene*

Lucy:
-Jeg elsket deg en gang, men det er lenge siden..!
*klemmer seg hardt inntil veggen*
-Oliver, du må gi opp!

Oliver;
*Fortrenger alt fornuftig*
- Vi gifter oss igjen Lucy !
- Vi later som at ingenting har hendt !

Lucy:
-Hvis du tror at det kommer til å skje, så trenger du virkelig hjelp, Oliver!
*ser på ham*
-Vi to var og er over, for lenge siden!
-Lenge før skilsmissen!

Oliver;
*Biter kjeven sammen*
*Skal ikke høre*
*Smiler lurt*
- Når jeg er ferdig med deg så er det du som vil trenge hjelp..
*Kaster seg over henne*

Lucy:
*har virkelig ingen sjans mot den svære mannen*
*men kjemper med klør og nebb for å få ham av seg*
-Oliver!!
*skriker så hun blir hes*
*vet det ikke er noen sjans for at noen skal bry seg om skrikene hennes*

Oliver;
*Gir seg ikke*
*Skal ha seg en omgang med henne*
*Ble ikke tilfredstilt med de andre han prøvde seg på*

Lucy:
*kjenner de grådige hendene hans forsyner seg av litt av hvert*
*hikser etter pust*
-OLIVER!
*skriker for livet*

Saybia:
*Ser fort på henne*
*Svelger hardt*
*klemmer søsteren inntil seg*
*sier ingenting*
*fortsetter ned en endeløs gang*
*føler skyggene griper etter dem*
*lukker øynene*
-Det skal gå bra... såså...det skal gå bra
*stryker henne over ryggen*
*åpner øynene*
*synes brått hun ser en skygge lengre nede i gangen*
*stivner*
*drar søsteren med seg inn på et rom*
*klemmer seg inntil veggen, og søsteren inntil seg*
*lukker øynene*

Elisabeth:
*sitter med hodet bøyd*
*ser ned på bordet og byttet forann seg*
*klarer ikke ta blikket fra det, næmmen ei blunke*
*strekker forsiktig ut fingrene mot pakken*
*stanser brått*
*hører den kalde røsten ler langt borte*
*kjenner kalde hender på skuldrene*
*hører han hvisker*
*gjentar det han sier*
" Jeg vil ha det "
*kjenner hånda hans glir nedover skjorta*
*lukker øynene*
*kjenner hånda hans rundt brystet*
*åpner øynene*
*møter lippene hans*
*fortapt i armene hans*

Melussina:
*ser ungene blir slept ut av rommet*
*lukker øynene*
*har så vondt i hodet at hun knapt holder seg våken*
*åpner øynene*

Voldemort:
*Ser på henne*
- Bravo
- Mesterlig innsats Melussina
- Det var nesten som jeg...
*smiler lurt*
- Skammet meg litt selv

Melussina:
- To ganger i mitt liv har jeg møtt mennesker som ikke skammer seg
- Du er en av dem
*rister rasende på hodet*
- Demon..!!!

Voldemort:
- Såså...
*ser alvorlig på henne*
- Forsiktig med tungen...
*freser*
- Dina har det bra

Melussina:
*kjenner klumpen i halsen vokser*
*lukker øynene*
" Dina..! Jenta mi ! "

Tea:
*sitter og stirrer i veggen*
*fult med så mye angst og skam at hun ikke forstår det selv*
*kjenner tårene har stanset*

Abraxas:
*tror hodet skal sprenges*
*føler seg helt jævlig*
*blir så og si dradd bortover gangen*
*som om noen terkker i usynlige tråder*
*kjenner kvalmen sprer seg i magen og truer med å komme opp halsen*
*svelger hardt*
*lukker øynene*
*konsentrerer seg om å ikke spy*

Kristy:
*tar kappa rundt seg*
*kjenner hodepinen snart eksploderer*
*går mot døra*
*ignorerer Toms advarsler*

Tom:
-Kristy, Kristy. Kristy!
*bestemt i stemmen*
*stiller seg foran døra*
*ser alvorlig på henne*
-Du kan dra dit.
-De slakter deg!

Kristy:
*ser kaldt på ham*
- Og det blir jeg ikke her..?
*hever øyenbryne*
- Sønnen min er der...!
* like bestemt i stemmen*

Tea:
*hører brått en stemme fra døra*
*snur på hodet*
*skjelver svakt*
*stirrer på skikkelsen*
-Pappa...?

Tom:
*sukker tungt*
-Jeg beskytter deg, Kristy.
*ser på henne*
-Sønnen vår har det bedre om du ikke blander deg inn.
*dødsens alvorlig*

Thomas:
*kan ikke se Tea, men hører stemmen hennes*
*står like alvorlig*
*svelger hardt*