Harry Potter Rollespill nr 90

Noah:
*snur seg og går tilbake inn mot byen*
*skjønner brått at det ikke er noen ting som holder dem sammen*
*blir snart sendt ut uansett*
*veti kke hva Enya skal gjøre i mellomtiden*

Abraxas:
*sammen med søsteren hos faren da*
*venter til han kommer tilbake*

Enya:
*doesn´t know what to do*
*has to find her children*
*affraid of returning*
* turns around*
* watching Noah walking back to the village *
" My big mistake "
* teardrops falling down *
" I have to find them ... somwhere....somehow... "

Sencario:
* can´t find them*
* been told Sina´s dead*
* can´t believe it*
* does not want to belive it*
* screaming for her*

Kristy:
* went home*
* found Alèyna*
* couldn´t stay home*
* runned away to London*

Abraxas:
*tør ikke gå ut*
*livredd for hva som kan vente dem*
*blitt stor og sterk, men fremdeles en liten gutt på innsiden*
*holder rundt søsteren og stryker henne over håret helt til hun sovner*

Tom:
*vandrer tankeløst rundt i de mørke og tomme gatene*
*føler han har mistet alt på så veldig kort tid*
*aner ikke hva han skal gjøre*
*trekker hendene over ansiktet*

Sencario:
* gasping hard*
*doesn´t know what to do*
* wandering alone for hours *
* can´t find them *

Kristy:
* sitting in the Leaky Caldron *
* drinks, something she hasn´t done for years *

Mystery:
*sitter i gangen, med hodet i hendene*
*så ute av seg at hun ikke lenger kan kjenne tårene som renner nedover*
*føler seg dobbelt så alene nå*

Tom:
*kommer seg omsider hjem*
*undrer ikke over at døra er åpen, bare subber mot kjøkkenet*
*halvlukkede øyne*

Sencario:
*only have one way to go*
*opens the door to his appartment*
*doesn´t notice the doors unluck*
*seriously thinking about finding a knife*
" Sina.... My love.. Sina..!!"
" Larissa .. "
* can´t believe it *

Alèyna:
* already in*
* watching him approching*
- Tom....?
* lost her beautiful waves*
*just grey ash now*

Abraxas:
*hører lyder fra inngangsdøren*
*legger fra seg den sovende Christine*
*svelger hardt*
*reiser seg*
*går stille ut mot stuen*
*vet ikke hvordan han vil reagere*

Tom:
*ser Aléyna*
*legger ikke stort merke til hvordan hun ser ut*
*syns det virker som om alt er grått nå*
-Døde...alle sammen..
*grøtet i stemmen*

Sencario :
* hears the sound of footstephs*
* turns around*
* starring at his own son*
*didn´t think he had any tears left*
* suprises himself*
- Xas...!
* can´t believe his eyes*
* walked fast towards him *

Alèyna:
* gasps*
- A....all of them...?
* don´t know what to say*
* doesn´t believe it*
* didn´t see the dark lords face, couldn´t tell the lie in his eyes*

Abraxas:
*kjenner nå hvor mye han har savnet ham*
*svelger tungt*
-Pappa
*ser tårene på kinnene hans*
*presterer et lite, nakent smil*
*vet ingenting lenger om noenting*
*føles iallefall sånn*

Tom:
-Ja..
*ser fortvilt på henne*
-Alle...
*setter seg ned*
*helt borte*
*stirrer inn i veggen*

Alèyna:
* walkes behind him*
- How is that possible...?
* shakes her head slowly*
- No..
- You must have missunderstood something
*lays her hand upon his shoulder*

Sencario:
*grabs his son*
*holds him , hard, into his chest*
*thought at first it was someone else standig there*
- I´ve missed you...so much!
* laughs nervously*
- I thought you........were dead

Tom:
-Jeg vet hva jeg hørte..
*stille*
*svelger hardt*
*kjennes ut som om hånden hennes veier ti tonn*
-Herregud...
*lukker øynene*

Abraxas:
*klemmer faren igjen*
*lukker øynene*
*nikker*
-Ja..
*svelger hardt*
-Jeg vet..
-Jeg har savnet deg - dere .. også
*føler seg som en idiot*
*kalt William for sin far, helt glemt sin ordentlige*

Alèyna:
*walkes around the chair, so she stands face to face against him*
*looks him in the eyes*
- You... don´t believe that...do you?
*shocked and frightend about the seriousness in his face*
- Baby...?

Sencario:
* will never let go*
* looks up at his own son*
- Your taller then me now..!
*have to laugh*
* but so very seriously*
- Are you ok..?

Tom:
*ser ikke på henne*
*ser ned på hendene sine*
-Jeg...
*lukker øynene*
-Aléyna.. Jeg vet i..jo, det..
*klarer ikke å fullføre sine egne setninger*
*utslitt, forvirret, sjokkert og ikke minst uendelig trist*

Abraxas:
*smiler skrått*
-Vel..nei.
*trekker på skuldrene*
-Du har vel hørt..
*alvorlig og trist igjen*
-Christine er der inne
*nikker mot soverommet hans*
-Hun sover, men..er i livet.

Alèyna:
* lays her hand on his cheek*
- It´s V....the dark lord...
* doesn´t believe it*
* scared of how sure he seems*
- N..no.. it can´t... they.. all... Thomas..?
-Oliver, Saybia, Enya, Car....
- All my children ?

Sencario:
* nodds quietly*
* take a quick look at the door*
* doesn´t know what to say*
- Let her sleep...
* no smile on his face*
*walkes slowly into the kitchen*
- How... when did you return?
* turns around towards his son*
- Where were you..?

Tom:
-Jeg vet ikke om..
*svelger*
-De yngste ivertfall
-Jeg vet ikke
*ser opp i øynene hennes*
-Jeg skjønner bare ikke..

Abraxas:
-Jeg..jeg beklager, jeg..
*rister på hodet og svelger tungt*
-Jeg husker ikke.
-Jeg husker bare..f..William og Enya
-Og barna..
*synker ned på en kjøkkenstol*

Alèyna:
* looks him deap in the eyes*
* feel the tears falling down from her eyes*
- No... no.. it´s.. no...
* cries bitterly*

Sencario:
* looks at his son*
*doesn ´t know what to say*
* or what to ask*
- S...Sina...?
- Were you alright there..?

Tom:
*reiser seg og trekker henne inntil seg*
*holder henne tett inntil brystkassen sin*
*lar henne gråte inntil ham*
*legger ansiktet ned i håret hennes*

Abraxas:
*nikker*
-Ja.. ja, vi hadde det bra...
*orker ikke snakke om det nå*
*ser på ham*
-Hvor er mamma?

Alèyna:
* can´t take it in*
- No...nooo! NO!!!
* feeling her whole world falling to pieces*
- M....my children..!!!
* feeling her feet collapsing*

Sencario:
* nodds quietly*
- Hm..?
- Mu....
* stopes*
* gasps*
* really don´t know who to tell him*
- She´s....
" Not today.. "
- I´m not sure....

Tom:
*eier ikke trøstende ord*
*holder henne på bena*
-Aléyna..
*holder inne tårene han så gjerne vil ha ut*
*svelger*
-Aléyna, ta deg sammen..
*stille*

Abraxas:
*ser på ham*
-Er dere ikke..?
*rynket panne*
*biter seg i leppa*

Alèyna:
* doesn´t know what to do*
* what to think*
* cries deeply in pain*

Sencario:
- Well....
- We..are devorsed now, Abraxas..
- I´m...sorry.
* doesn´t know what to say *

Tom:
*sitter i sofaen og stryker henne over ryggen*
*for stolt til å gråte selv*
*sitter taus*

Abraxas:
*nikker sakte*
-Dere virket aldri helt lykkelige da dere var gift.
*ser alvorlig på ham*
-Jeg vet dere trodde ingen visste det.. men det gjorde vi alle.

Alèyna:
* can´t believe he doesn´t cry*
* sitting there for a while*
* silent*
- Wh...where is .. Kristy...?

Sencario:
*looks at his son*
* does not know what to say*
- Well... it.. you should have said that before..
* quiet*
- I really don´t know where she is.
- She found herself a lover and... I havn´t seen her since... Havn´t cared either to be honest.
* feels guilty now*

Tom:
*sperrer opp øynene*
-Åh..
*setter seg opp*
-Kristy..herregud..
-Hun må være helt..
*skikkelig dårlig skyldfølelse nå*
*setter seg helt opp*
*trekker hendene over ansiktet*

Abraxas:
-Det høres ut som mamma..
-Og deg.
*stille*
-Hvordan har det vært her, hva har skjedd?

Alèyna:
* gaps*
- You have to find her...!
- Now..!
* does not have a close friendship with her, but she´s also kind of a mother to her children*
- Please...!

Sencario:
*quiet for a time*
*looks up at him*
- A real nightmare.
* a dark shadow in his face*
* doesn´t know how to continue*

Tom:
-Ja, selvfølgelig..
*reiser seg*
*kjenner han har sittet stille for lenge*
*stiv i bena*
-Ok..
*aner ikke hvor han skal lete*
*går møt døra*

Abraxas:
*kan tenke seg det*
*sitter alvorlig*
*nikker*
-Mmh...
-Styrt med jernhånd kan jeg tenke meg.