Harry Potter Rollespill nr 90

Alèyna:
*watch him walk to the door*
*does not stop him*
*closes her eyes*
*does not what to say if he finds Kristy*

Sencario:
* quiet*
* does not to say*
* nodds hard*
* really don´t want to talk about it*

Tom:
*hater å tenke på at hun er så nær*
*så nær ved å bli hans*
*men er gift med kristy, og må forholde seg til det*
*og er usikker på om forholdet deres vil klare seg*
*immiverer til London*

Abraxas:
-Hvordan har du det..?
*ser på faren*
*rolig*
-Du ser .. ikke ut som deg selv lenger

Kristy:
*sitting on her room*
* starring at the wall*
* havn´t moved since she came in , about what she thinks, is hours ago*
* singing quietly on a lullaby*
- Sophie....night....
- Chris...nighty night

Sencario:
-I´m not myself anymore.
* seriousley*
-No one is.
-Thinks have changed now, Xas...
-You can´t trust anyone. No one.
*walks slowly towards him*
-Never.
- You have to lear who to sleep with your eyes open. Talk but not tell. Not living, but beeing alive.

Tom:
*må gjennom den lekke heksekjel for å komme til diagonallmenningen*
*forhører seg med barmannen tom først*
*får høre at hun er der*
*nikker og går opp trappen*
*banker rolig på døren*
-Kristy..

Abraxas:
*syns han har gjort det de to siste årene*
*nikker stille*
-Jeg forstår
*tror han vet det meste, men gjør ikke det*
*vet så lite*

Kristy:
*closes her eyes*
*does not want to open the door for him*
*keeps quiet*

Sencario:
* sighs*
- I.....are you hunry..?
* does not know what to do for his son*

Tom:
*svelger tungt*
-Kristy
-Jeg kommer inn nå
*trekker ned håndtaket*
*stiger inn i rommet*
*ser på kona*

Abraxas:
-Nei, ellers takk..
-Bare så uendelig sliten.
*smiler skjevt og kort*

Jonathan;
*Egentlig veldig usikker på om at han tør*
*Sitter i bilen sin og ser ut vinduet opp mot huset til Lucy*
*Biter seg i lippa*
"Du klarer dette Jon.."
*Trer ut av bilen og grabber med seg varene*
*Går forsiktig opp mot huset*

Sophie;
*ER I TRYGG FORVARING !!*

Zekiye;
*Står foran sin herre*
*Utslitt til randen*
*Såvidt at hun klarer å holde seg på bena*

Kristy:
*do mot move*
*sits quiet still with her eyes closed*
*does not want to see him or speak with him for that matter*
*can´t stend his lies*

Sencario:
*nodds*
- You can take my bed... I´ll take the coatch...
*exhausted*

Voldemort:
* watches his grandaughter*
* grinning*
- Are you satesfied?( no idée how to spell that )

Zekiye;
*Tør ikke se på ham*
*Tør nesten ikke svare ham*
*Svelger hardt*
- Du bryr deg jo ikke ...

Voldemort:
-Lord Voldemort is a mercyfull soul
* cold, frozen face*
- Of course I care, my dear Zekiye

Zekiye;
- Nei !
- Du er ikke det !!
*Ser opp på Voldemort*
*Har frykt i øynene*

Voldemort:
- Am I not...?
* starring at her*
*takes a long steph in her direction*
- Havn´t I , the Great Lord Voldemort, spared your life time after time...?

Tom:
*bare ser på henne*
*kan lukte henne på lang vei*
*ser flaskene på gulvet*
*svelger tungt*
*lukker døren etter seg*
*taus og alvorlig*

Abraxas:
*nikker stille*
*minst like sliten som ham*
*hatt en lang dag*
*ser på ham*
-Vi burde vel sove, ja..

Zekiye;
- And for what ?!
- To let me suffer by watching all my friends and family die ?!!
- It's not fair !
*Furious*
- Why don't you just kill me and be done with it ?!!!

IM; Ting ser mye bedre ut på engelsk, værtfall med tanke på hp

IM: agree. x) ^^

Lucy:
*våkner brått og ubehagelig*
*har ikke sovet godt på de siste årene*
*ikke i det hele tatt*
*mareritt om og om igjen*
*hiver etter pusten og kjenner svetten siler nedover ryggen*

Lilly:
*står og ser ut vinduet*
*kan nesten forestille seg at vinden river trærene opp med rota*
*ser vanndråpene renne nedover vindusglasset*
*trekker morgenkåpen tettere om seg*
*alvorlig*

IM: I know! xD

Voldemort:
* laughs*
* turns around, furious *
- Death.....
- Oh, death.
* pale and dangerous*
- This is Enyas work...!!
- BUT I CAN`T GET HER!!!!!

IM: Men d e vanskeligare o! xD

Kristy:
* sits quite still *
* does not speak a word *
* not able to say much*

Sencario:
- Good Night...
* watches his son walk slowly into his bedroom*
* feels the endless pain comming*
*can´t hide his tears anymore*
*walks into the bedroom with now his only daughter*

Tom:
*tør ikke ta i henne*
*redd hun skal klikke totalt*
-Kristy..
-Du kan ikke bare sitte her.

Kristy:
- Believe me, I can... and I wi....will.
* closes her eyes*
* icecold*

Tom:
*holder inne et tungt sukk*
*ser mot vinduet*
-Dette er like vanskelig for meg som for deg.
*ser på henne*
-Tro meg, det er det.

Synne:
*skriker etter barna sine*
*kan ikke tro det; nekter å tro det*

Kristy:
* snur seg*
* stirrer hatefult på ham*
- Virkelig..?
- Jeg trodde alle sorgene dine forsvant i Alèynas fitte?

Thobias:
*står stille i et hjørne*
*hører hun skriker*
*lukker øynene hardt *

Tom:
*ser lenge på henne*
*virkelig lenge*
-Kristy..
*alvorlig*
-Du burde tenke deg om før du buser ut med slike anklager.

Synne:
*gråter ikke, har ikke flere tårer igjen*
*bare skriker og skriker til det ikke er mer pust igjen*

Zekiye;
- Vi vet begge at dette ikke er hennes verk.
- Du trenger ikke late som ingenting, for dette er KUN DEG !!
*Får seg en mild overhaling*
- Unnskyld..
*Ser ned*

Jonathan;
*Banker på døren til Lucy*
*Står og venter*

Kristy:
*ser rasende på ham*
- Tro meg, jeg er ikke dum....!
*kald*
*hikser svakt*
- Men hva betyr det..nå...?
- Ungene er...
*hikser*

Voldemort:
*Ser ned på henne*
- Forsvinn fra mitt åsyn
*iskald*
*slår etter henne*

Zekiye;
*Løper så fort bena kan bære henne*

Saybia:
*sitter utenfor*
*likblek i ansiktet*
*Ser Zekiye kommer løpende ned*
*Svelger hardt*
-Kiye...!

Thobias:
*går ut av rommet*
*går raskt nedover gangen*
*har en piping som øker og øker i styrke*
*Skriker ut til slutt av smerte*