Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*flirer svakt*
- Tror på det..
*nikker fort*
*ser mot Noiras dør og går inn igjen*

Noira:
*har lagt sønnen til brystet igjen*
*løfter blikket mot Alexander*
*smiler stramt*
- Hva ville hun?

Alexander:
- Bare snakke litt
*kommer bort og setter seg ved sengekanten*
- Om.. deg
*finner blikket hennes*

Noira:
*senker blikket ned på sønnen*
- Sjokk..
*mumler irritert*

Alexander:
- Hun er bare bekymret for deg
- Sånn som jeg
*holder blikket på henne*
- Du.. Prat med meg
*legger hånden mot kinnet hennes og løfter ansiktet hennes opp*

Noira:
- Om hva da!?
*ser oppgitt på ham*

Alexander:
- Hva som helst
- Alt det du holder inne
*ser trist på henne*
- Jeg.. jeg blir sprø av å se deg slik, det gjør meg så vondt!

Noira:
*kjenner tårene begynner å renne*
- Unnskyld
*lukker øynene*
*puster skjelvent*
- Jeg er så jævlig patetisk

Alexander:
*puster nesten litt lettet ut når hun begynner å gråte*
- Du er alt annet enn patetisk.
*reiser seg og setter seg på armlenet til lenestolen*
*tørker tårene hennes forsiktig med hånden sin*
- Hva er det du tenker på?

Noira:
*rister stille på hodet*
- For alt rotet..
*hvisker stille*
- Med oss

Alexander:
- Det er ikke du som lager rot
*ser sårt på henne*
- Det har skjedd mye.. men vi finner alltids ut av det, ikke sant?
*stryker henne på kinnet*

Noira:
- Gjør vi det…?
*rister stille på hodet*
*puster skjelvent ut*
*klemmer Louie inntil seg*
- Og jeg satte i gang fødselen til Terina og
*hikser*
- Tenk om ungen dør på grunn av meg?

Alexander:
*rynker pannen bekymret*
- Klart vi gjør.
*ser sårt på henne*
- Noi.. Terina har det bra
- Barnet er ute.. Therana sa at de skulle besøke dem i morgen.
- Det kan vi også.
*kysser henne mykt på pannen*
- Og Em, Angela og Isabell har det fortsatt fint
- Du trenger ikke å bære alt på skuldrene dine

Noira:
*hører hva han sier men føler ingen lettelse*
*lukker bare øynene og vugger stille om Louie*
*lener hodet tilbake i stolen*

Alexander:
*ser at hun ikke har tenkt å lytte eller å si noe*
- Ok.. La meg begynne da
*stryker henne gjennom håret*
*holder blikket på ansiktet hennes*
- Du har rett. Jeg skulle ønske at Louie var min
- Med hele hjertet mitt.. så mye at jeg har drømt at han er min

Noira:
« Jeg visste det…»
*åpner øynene tårevåte*
*møter blikket hans*
- Jeg skulle ønske han ikke var..
*hvisker nesten lydløst*
*begynner å hulke*

Alexander:
*ser sårt på henne*
*løfter Louie forsiktig opp og legger ham i midten av sengen*
*legger armene om Noira etterpå*
*klemmer henne tett, tett inntil seg*
- Vet du? Det er helt lov til å føle det..

Noira:
*hulker sårt mot skulderen hans*
- Nei..
*klemmer seg inntil ham*
- Jeg er mammaen hans.

Alexander:
- Ja.. Men for å bli en god mamma for ham, så må du tillate deg selv å føle på det du føler på nå
- Slippe det ut.. Ikke undertrykke det
*stryker henne rolig over ryggen*
- Jeg vet at du kommer til å elske ham. For det er en sånn mamma du er. Det er en sånn person du er.

Noira:
*kjenner igjen ordene bare bobler i ørene hennes*
*men nyter å være så nær ham*
*lukker øynene sårt*
*knuer seg inntil ham*

Alexander:
*er så lettet for at hun ikke dytter ham bort*
*klemmer henne tett inntil seg*
- Alt kommer til å gå bra.. hører du?

Noira:
*blir sittende i armene hans til Louie begynner å klynke*
*slipper ham sakte og går for å plukke opp sønnen*
*legger seg nedi sengen til ham*

Alexander:
*drar hånden over kjaken*
*kjenner at han ikke har fått barbert seg på en stund*
*reiser seg stille og følger etter henne*
- Noi..
*hater å mase på henne*
- Jeg kan ta ham.. også kan du hvile litt
- Vi kan sitte her og passe på

Noira:
- Han trenger meg nå.
*legger sønnen forsiktig mot brystet*
- Han er så liten..
*svelger sårt*
- Men takk
*snur blikket og ser sårt på ham*

Alexander:
*setter seg ned på sengekanten*
- Ok.. Da legger jeg meg ned her med dere.
*gjør som han sier*
*drar puten under hodet*