Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Ja.. det trenger vi ikke prøve på igjen
*gjør en grimase*
- Fy faen..
*reiser seg og får for å finne noe*

Therana:
*skotter bort på datteren*
*snur blikket ned mot barnebarnet*
*smiler varmt*
*kommer bort og legger Louie i armene hennes*
- Tenk at du har klart å lage enda en nydelig skatt
*stryker henne over armen og gir henne en klem*

Noira:
*lar moren klemme henne*
*smiler varmere ned mot Louie*
- Han er den siste.

Therana:
- Ah… ja dere har en halv skoleklasse nå
*smiler skjevt*
- Det blir bare mer travelt og..
*smiler fort mot Alexander*
- Om du så kanskje ønsket flere, så tro meg.. det kommer til et punkt hvor det bare er nok

Emmeline:
*flirer*
*ser med varme etter ham*
*legger seg tilbake i putene og dupper litt*

Alexander:
- Tro meg, det er nok.
*smiler skjevt*
*ser på Louie*
- Sistemann..

Therana:
- Og det var godt han kom her og ikke i Draconiz..
*stryker datteren over håret*
- For en gjeng vi er blitt her
*smiler varmere*
- De gamle damene sto i kø utenfor for å få et glimt av ham
*flirer rolig*
*tar seg i å studere datteren fra og til*
- Noira?

Noira:
*ser matt på moren*
- Hva Therana?

Therana:
*holder blikket hennes*
- Jeg vet du hater at jeg spørr..
- Og du har nettopp født..
- Du er sliten men du må la oss få lov å hjelpe deg og…
- Spesielt Alexander… Han må få lov å bli kjent med Louie og, selv om han ikke er pappaen.. men han blir far til denne gutten og.

Alexander:
*kjenner han blir rød i kjakene*
*føler seg så ubrukelig*
*og ser at Therana også ser det*
- Jeg har prøvd å si det
*smiler fort*
- Hvor involvert jeg skal være får Noira og Morten bestemme.. Men jeg vil såklart være der for ham, akkurat som med Jason og Mads

Noira:
- Jada jeg hører dere..
*ser trassig på moren*
- Takk for omtanken.

Therana:
- Værsågod jenta mi
*smiler varmt om noe ironisk tilbake*
*reiser seg rolig*
- Sov litt skatt.
*ser strengt på Alexander og nikker mot døra*

Alexander:
*blir med Therana ut*
*drar hendene gjennom håret*
- Hun er bare sliten.
*smiler fort*

Therana:
- Joda..
- Men har hun vært sånn nå hele tiden?
*ser alvorlig på ham*
- Jeg er bare så bekymret.. jeg vil ikke håpe det er en depresjon på gang..

Alexander:
*svelger tørt*
*blir iallfall redd når Therana sier hun ser det samme som ham*
- Hun snakker ikke med meg.
- Hun vil ikke ha meg nær.
- Jeg har bare tenkt at det har vært på grunn av Louie..

Therana:
*ser sårt på ham*
*rister stille på hodet*
- Det er nok ikke derfor..
*sukker tungt*
*får vondt av ham*
*står og vurderer det litt før hun gir ham en klem*

Alexander:
*vet ikke ordet av det før hun legger armene om ham*
*svelger hardt og puster noe skjelvent ut*
- Jeg er ikke noe god på dette.. på noe som helst. Hun merker det..

Therana:
- Vi er alle forskjellige.
*smiler trøstende mot Alexander*
- Jeg blir så forbanna irritert og har ikke tålmodigheten til det..
*sukker tungt ut*
- Når hun er slik så.. er vel Morten den som dessverre når inn til henne..
- Men jeg liker det ikke
*smiler stramt*
- Han.. tar fullstendig kontroll

Alexander:
*nikker stille*
*drar hendene hardt over ansiktet*
- Ja.. Jeg vet ikke.
- Hun forsøker å dytte meg bort men jeg lovet henne at jeg aldri skulle stikke igjen
- Så jeg må bare holde det løftet

Therana:
*kjenner hjertet synker*
- Så du… er på det punktet?
*kjenner hun vil vri hodet av ham men holder minen*

Alexander:
- Nei! Nei, ikke sånn ment
*ser stresset på henne*
- Bare.. hun føler sikkert at jeg maser og plager henne, men jeg må det
- Ikke sant?

Therana:
- Ja det må du..
*sukker tungt*
- Men vi er her vi andre og..
- Bruk oss nå.
- Og du har uendelig med tålmodighet, men vær bestemt med henne og.
- Hun trenger å våkne litt..

Alexander:
*nikker og smiler fort*
*men vet at det er lettere sagt enn gjort*
*ser hvor travle alle er med sine*
- Hun har nettopp født.
- Bør hun ikke få litt tid?

Therana:
- Nei.
- Hun bør ikke få tid.. for hun kommer til å bruke den tiden på å spinne forferdelige tanker om livet og seg selv hvis vi venter..
- Og ungene trenger moren sin!
*ser bestemt på ham*

Alexander:
*nikker stille*
- Ja.. De gjør det.
*nikker igjen*
*ser fort på henne*
- Takk

Therana:
*holder blikket hans*
- Og hvis det trengs.. så kan jeg spørre Morten.
- Noira er blytung når hun er slik..

Alexander:
- Nei.
*blir mer bestemt*
- Da kan jeg spørre han selv.

Therana:
- Sikker?
*men hører han er bestemt*
*nikker kort*
- Greit..
*sukker stille*
- Og du vet.. vi håpet alle at det var din sønn.

Alexander:
*mister all mimikk*
*svelger*
*blir helt rørt*
*nikker stille*
- Ja.. Jeg og.

Therana:
- Noira med..
*ser sårt på ham*
- Men nå er det nå slik..
*legger armene i kors*
*ser ned gangen mot Terinas stue*
- Har du sett Terina?

Alexander:
"Noira og..?"
*svelger hardt*
*rister på hodet*
- Ikke enda.. De trenger kanskje litt tid
- Tenkte å gjøre det i morgen
*smiler fort*

Therana:
- Jeg har så lyst men Xas knekker nakken min om jeg hilser først
*flirer smått*
- De får få tiden..
- Vi sees enn så lenge
*smiler fort mot Alex*