Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*kommer inn i teltet og setter vuggen ned*
*hører Dina klynker i armene sine*
*ser spørrende på Emmeline*
- Vil du prøve..?
*smiler forsiktig*
- Hvis du ikke vil så.. kan vi høre med Noira og

Emmeline:
*svelger tungt*
- Kan prøve..
*setter seg ned*
*drar genseren over hodet og singleten ned*
- Gir du henne til meg?

Karsten:
- Klart..
*legger henne forsiktig ned i armene hennes*
*setter seg ned på huk foran dem*
- Så nydelig hun er..
*smiler varmt opp mot Emmeline*

Emmeline:
- Dødssøt..
- Det føles bare galt
- Terina burde gjøre dette
*smiler trist*
*stryker jenta over hodet*
- Hvordan gjør man dette da?
*smiler nervøst*

Karsten:
- Hun får jo gjøre det hun med
*smiler forsiktig*
- Bare ikke akkurat nå..
*hever øyenbrynet*
- Nei.. vet ikke..
- Du får vel legge henne inntil brystet og.. se
*stryker Dina over magen*
- Nippelen din er så diger nå..
*legger fingeren mot brystet hennes og lar nippelen hvile mot overleppa til Dina*
*ser hun så gaper og fester seg*

Emmeline:
*hever brynene lett*
*kjenner niesen begynner å spise*
*fniser*
- Så rart..
- Og så rart at du..
*blir nesten rød*
- Du vet så mye du

Karsten:
- Jeg er gammel vet du
*humrer svakt*
- Går det fint?
- Hun svelger iallefall ned noe..

Emmeline:
- Ja.. Bare rart at du tar på puppene mine på den måten
*fniser*
*ser ned på Dina*
- Ja.. går fint
- Så sykt merkelig..!

Karsten:
*flirer tilbake*
- Det et magisk..
*smiler varmt opp mot henne*
- Tenk vi har snart vår egen..

Emmeline:
- Kan ikke tro det
*ser varmt på ham*
- Men det gjør dette enda tristere..
- At Ina ikke har fått oppleve noe av det vi har
*sukker tungt*

Karsten:
- Ina skal være glad hun lever..
*smiler trist*
- Hun må bli sterk selv for å ta vare på Dina.
*ser ned på den lille jenta*

Emmeline:
- Ja..
*kjenner tårene begynner å renne*
*snufser*
- Huff.. Jeg er så sykt emosjonell
- Det går jo bra. Mormor har henne

Karsten:
*ser mykt på henne*
- Du..
*smiler varmt mot henne*
- Du er gravid og ammer niesen din..
- Du har lov
*flirer svakt*

Emmeline:
- Ja..
*smiler skjelvent*
- Det er sant nok
*ser ned på Dina*
- Hun spiser godt iallfall..
- Det er bra?

Karsten:
- Veldig
*smiler varmt*
- Hun er høyt elsket den lille

Emmeline:
*ser mykt på ham*
*smiler varmere*
- Du blir en god pappa.
*senker blikket til Dina*

Karsten:
- Og du ei fantastisk mamma
*smielr varmt mot henne*
*kysser henne mykt*
*legger armen om henne mens han setter seg ved siden ac*

Emmeline:
*kjenner Dina gjør seg ferdig*
*trekker singleten ned og lener hodet mot skulderen hans*
- Vi har vært sykt heldige
- I forhold til de andre liksom

Karsten:
*smiler spakt*
- Vi vet hvem sin unge det er..
- Du er frisk..
- Ja må si det..

Emmeline:
*løfter hodet og gir ham et kyss*
- Ja.
- Og vi er fortsatt glad i hverandre
*smiler skjevt*

Karsten:
- Ja.. veldig
*stryker Dina over hodet*
- Skal jeg legge henne i krybben?
*smiler varmt*

Emmeline:
*nikker*
*rekker ham niesen*
- Takk..
*ser varmt på dem*
*skyver seg lenger inn på senga*

Karsten:
*legger Dina forsiktig ned i krybben*
*ser hun finner roen med en gang*
*smiler varmt ned mot niesen*

Emmeline:
- Hun passet perfekt nedi der da
*smiler varmt*
- For en fin gave
*puffer puten i ryggen*

Karsten:
*smiler varmt*
- Den beskytter barnet..
*løfter blikket mot henne*
- Elias skal få også