Harry Potter - New and Improved

Daniel:
- Takk.. men dere får nok å holde på med snart
*smiler skjevt*
- Hun vokser og vokser hva?
- Hvordan går det med deg?

Karsten:
- Hun vokser ja..
- Jeg har ingen god erfaring med fødsel så jeg gruer meg.. skal innrømme såpass
*løfter vuggen med den ene armen og klør seg i nakken med den andre*

Daniel:
- Ja.. ikke like mye som henne sikkert
*smiler fort*
- Gruet meg jeg også
- Men Terina trengte meg der, så da glemte jeg det

Karsten:
- Jaja jeg skal jo være der..
*ser med rynket panne på ham*
- Men jeg står ikke ved noe fotende..
*fnyser lett*
- Morten dro ut sin egen unge han! Alle tre..

Daniel:
*begynner å flire*
- Nei, det gjorde ikke jeg heller
- Ting hadde aldri blitt det samme
*humrer*

Karsten:
- Det hadde kun blitt et barn da
*flirer med*
- Fy faen..
*rister på hodet*
- Nei.. la oss se til jentene hva?
*hipser lett på krybben*

Emmeline:
*ser de kommer flirende inn igjen*
- Hva er det?
*ser smilende på dem*
- Og hva er det?
*ser krybben under Karstens arm*

Karsten:
- En krybbe..
*må ta seg i å ikke si resten*
- Jeg laga den.. og tror kanskje Dina passer perfekt i den?
*smiler kjapt*
- Det er en tradisjon.. Von Holstein barn ligger i slike..

Terina:
*smiler skjevt*
- Tusen takk
- Har du laget den selv?
*studerer krybben*

Emmeline:
*smiler varmt*
- Han er flink med hendene, mannen min
*fniser*
- Så fin den var, Karsten

Terina:
*hører fnisingen og slenger seg på*
- Den var veldig fin. Tusen takk
*smiler varmt mot ham*
- Jeg har liksom ikke.. tenkt på alt vi trenger..
*ser over på Daniel*
- Har vi klær?

Daniel:
- Litt.
*smiler svakt*
- Nok til nå i starten iallfall..
- Så er det nok av unger hun kan arve av

Terina:
- Ja det er sant..
*smiler fort*
*rister stille på hodet*
- Herregud..
*kjenner det blir overveldende*
*lukker øynene og lener seg bak*
*føler pusten går fortere og fortere*

Emmeline:
*ser bekymret på søsteren*
- Ina..
*rekker barnet mot Karsten*
- Du burde legge deg ned
*ser Daniel får henne ned i senga*
*svelger tungt*

Terina:
*kjenner pusten går kjapt og føler det svartner rundt henne*
*legger hånda skremt over hjertet*

Karsten:
*står rolig å studerer henne*
« Panikkanfall..»
*klemmer forsiktig om Dina*
- Trekk pusten dypt inn.. og så pust sakte ut

Daniel:
- Se på meg.
*finner blikket hennes*
- Hør på Karsten
- Pust.. inn og ut

Emmeline:
*ser skremt på Terina*
*kjenner hjertet hamrer hardt av redsel*

Terina:
*holder blikket på Daniel*
*finner hånda hans og knuer om den*
*puster raspett inn og ut*
*legger ikke merke til Karsten som sniker seg ut*
*heller ikke den gamle kona som brått står ved siden av henne med en krukke med urter*
*lukker øynene og svimer av*

Daniel:
*legger henne ned så hun får hodet ned*
*føler seg helt blek*
*ser at Emmeline er like blek som han føler seg*
- Olgya..
- Hva skal vi gjøre?

Olgya:
*holder hånda over hjertet hennes*
- Det er nok startvansker..
*smiler rolig mot Daniel og Emmeline*
- Har hun spist noe særlig?

Daniel:
- Ja, litt..
*nikker mot brettet på nattbordet*
*legger armene i kors over brystet*
*svelger hardt*
- Er det noe du kan gjøre?

Olgya:
- Terina trenger tid..
- Både kroppen og psyken trenger å hente seg inn
*smiler varmt mot dem*
- Det går seg nok til, men det kan hende hun svimer av eller føler seg dårlig en stund..
- Gå ut og ro ned.
- Ta vare på Dina enn så lenge.. så passer jeg Terina
*smiler varmt*
*ser over på Emmeline*
- Har du fått melk i brystene?

Daniel:
- Nei.. Jeg blir her
*tar hånden til Terina*
*klemmer om den*
*ser over på Emmeline*
- Mener du at hun skal..?

Emmeline:
*får tårer i øynene og nikker*
- Men..
- Terina vil nok gjøre det selv
- Hun må gjøre det selv..!

Olgya:
- Det kan være en påkjenning for kroppen hennes..
- Så om du kan så er det fint
*smiler rolig mot Emmeline*
- Råmelka er den grå som kommer først..
- Så kommer den hvite etterhvert..
*ser ned på Terina*

Daniel:
*ser lenge på Emmeline*
*nikker kort*
- Ja.. takk
*sier det før hun får sagt noe annet*

Karsten:
*holder ennå om Dina*
*smiler kjapt mot Daniel og Olgya*
- Vi låner henne med til teltet vårt vi da..
- Så gi beskjed når.. Ina våkner og er klar
*ser rolig over på Emmeline*

Emmeline:
*skyver seg opp fra stolen*
*ser sårt etter søsteren*
*føler de stjeler barnet hennes med seg*
*sier ingenting på vei tilbake*