Harry Potter - New and Improved

Olgya:
*ser opp fra gryten sammen med Bor*
*rynker pannen svakt*
- Terina..?
*veksler et blikk med søstrene*
- Bor..

Daniel:
- Ja, Terina
*ser fortvilet på dem*
- Si det er noe som går over
- Eller at dere har en mikstur..?!

Olgya:
*blir stille*
- La meg se henne..
- Men la oss prøve å være realistiske og.. Terina skulle knapt vært i livet med Dinas krefter..
*ser sårt på Daniel*

Daniel:
*knytter nevene hardt sammen*
*setter blikket i henne*
- Hun skal gå.

Olgya:
*ser sårt på ham*
- Tiden vil vise..
- Kroppen hennes kan ha fått en sjokkreaksjon..

Daniel:
*kjenner det bobler i ham*
*prøver å unngå å tenke på at farmoren kunne ha hjulpet dem*
- Vente og se..
*mumler irritert på vei ut av teltet*
- Faen den eneste løsningen de har på alt

Olgya:
*ser etter Daniel*
*snur seg til søstrene*
- Vi visste de ville slå ut et sted kreftene..
*drar hendene over hverandre*
- Tror dere vi kan hjelpe mer?

Bel:
*sukker dystert*
- Vanskelig å si, Olgya..
*mumler under pusten*
- Draconiz-krefter er uforutsigbare

Olgya:
*presser lippene hardt sammen*
- Jeg går og ser etter henne
*går kjapt mot teltåpningen*

Ylena:
*kommer så inn i leiren med en høy, kappekledde skikkelse*

Daniel:
*går frem og tilbake utenfor teltet*
*vet ikke hvordan han skal få sagt det til Terina*
*hører det blir stille i leiren, og snur seg*
*ser Ylena og den kappekledde*
*rynker pannen hardt*

Ylena:
*holder hardt om den kappekledde skikkelsen*
*løfter blikket mot Daniel på veg forbi*
*går bestemt mot hovedteltet*

Daniel:
*ser med rynket panne etter henne*
*kjenner han får grøsninger*
*går raskt inn til Terina*

Bel:
*kjenner vintervinden blir med Ylena inn*
*ser opp på henne*
*blir automatisk skeptisk*
- Hvem er det?
*peker med en krokete finger*

Ylena:
*retter seg bedre opp i ryggen*
*trekker hetta av datteren*
- Rosalin..
- Nå er vi hjemme igjen..

Terina:
*ser fortvilt på Daniel*
*smiler spakt*
- Det går fint

Ioana:
*stirrer på personen Ylena tar med seg*
- Ylena...

Daniel:
*ser kort på henne*
*kommer bort til henne og setter seg på huk foran*
*drar bena hennes utforbi sengekanten*
- Ingenting?
*kniper henne i leggen*

Ylena:
- Du er min datter i gull Rosalin..
*smiler varmt mot svigerdatteren*
- Du hører til hos oss..
*ser advarende mot søstrene*

Terina:
*klemmer hardt om Dina*
*rister på hodet*
- Daniel..
- Det går fint..
*men kjenner seg panikkslagen*

Bel:
*snurper leppene igjen*
*snur seg tilbake mot gryten*

Ioana:
*setter raskt et smil på*
- Selvklart.
- Velkommen hjem, Rosalin.

Daniel:
*syns det er alt annet enn fint*
*fortsetter oppover fra leggen*
- Her da?
*kniper henne i knehasen*
- Her?
*fortsetter opp mot låret*

Ylena:
- Nå trenger du hvile..
*ser rolig på henne*
- Du er hjemme med familien igjen..
*ser opp på den høye svigerdatteren*
*smiler forsiktig*
- Kom..
*trekker henne med seg*

Terina:
- Nei…
- Nei..
*ser sårt på ham*
*rynker pannen svakt når han nærmer seg lysken og hofta*
- Der…

Ioana:
*ser etter dem*
*svelger hardt*
"Vet Morten dette?"
*stryker seg selv over armene*
- Huff..

Daniel:
- Her?
*biter kjeven hardt sammen*
*legger pannen ned mot låret hennes*
*er stille en liten stund før han reiser seg*
*vil slenge stolen over ende, men ser Terina er redd og Dina sover*
*drar hendene frustrert over ansiktet*

Terina:
*stryker hånda igjennom håret hans*
- Daniel.
- Vi har Dina.

Daniel:
- Nettopp, vi har Dina
*holder hendene foran ansiktet*
*trekker dem frustrert bort*
- "Vent og se, vent og se" er den eneste løsningen de kan gi oss!

Terina:
*klemmer forsiktig om datteren*
- Vi visste det var farlig..
- Og så.. om dette er prisen…
*blir matt i stemmen*
*føler seg helt tom og kjenner hjertet hamrer i brystet*

Daniel:
*setter seg ned til slutt*
*legger armene om dem begge*
- Vi finner en løsning
- Klart vi gjør
*ser bestemt ned på henne*

Terina:
*smiler stramt*
*nikker stille og lener seg inntil ham*
*hører noen nærmer seg og løfter blikket mot bestemoren*
- Går det bra med Emmeline?

Olgya:
*smiler mykt*
- Ja.. og Elias.. alt er fint
*kommer rolig inn*
- Og med deg skatt?
*ser med rynket panne mot Terina*

Daniel:
- Hun har spist, Dina spiser bra..
*ser biskt på henne*
- Men Ina kjenner ingenting fra hofta og ned

Olgya:
*ser medfølende med dem*
*nikker stille*
- Gi det noen dager..
- Det kan være sjokk.. at Dina har lammet en nerve på vegen ut..