Harry Potter - New and Improved

Daniel:
*nikker såvidt*
*stryker Terina over armen*
- Vente og se..
*smiler kort*

Terina:
*kjenner Daniel dirrer ved siden av henne*
*nikker rolig og ser på bestemoren*
- Det ordner seg..

Olgya:
*smiler fort*
- Det gjør det.

Daniel:
*biter kjeven hardt sammen*
*prøver å tro på det selv*
*klemmer Terina tettere til seg*
- Hun ville se Emmeline
- Klarer Em å komme seg hit tror du?

Olgya:
- Ikke i kveld
*ser sårt på henne*
- Vent til i morgen..
- Karsten sier hun bare sover..
- Men kanskje han kan komme hit? Jeg kan snakke med ham

Daniel:
*ser spørrende ned på Terina*
- Hva tenker du?
- Vil du hilse på nevøen?

Terina:
*smiler sårt*
- Takk mormor.. du er for snill
*lener hodet mot Daniels skulder*
*ser hun trekker seg ut i gangen*
- Hun gjør sitt beste

Daniel:
- Ja.. det er fint
*stryker fingeren over Dinas kinn*
- Nesten som en tvilling
*kysser henne mykt i tinningen*

Terina:
- Mormor gjør sitt beste..
*løfter blikket mot Daniel*
- Sant? Vi husker på det?

Daniel:
*smiler kort*
*finner blikket hennes*
- De er syv søstre, en av dem må da ha vært borti det her før

Terina:
- Det har de sikkert..
- Bare ikke vi..
*smiler fort*
- Vi gir det et par dager..

Daniel:
*rynker brynene*
*drar håret hennes bak øret*
*rister litt på hodet*
- Hvordan er du så rolig?

Terina:
- Det er nok som skjer…
- Jeg har ingen ledig følelsesrom..
*smiler spakt*
- Det går nok over

Daniel:
*ser tenkende på henne*
- Hun er her og det er deilig, men..
*stryker Dina over kinnet før han ser på kona igjen*
- Du er viktig

Terina:
- Jo..
*ser ned på henne*
- Men… det kunne gått verre

Daniel:
- Selvfølgelig.
- Jeg vil bare at ting skal være.. ikke perfekt, men så bra som mulig
*klemmer henne bedre*

Terina:
- Jeg vil jo helst ha bena mine ja..
*svelger tungt*
- Vi ser… det går seg til
*hvisker*

Olgya:
*går først til Karsten før hun går videre til broren*
*smiler forsiktig inn i teltet mot Morten*

Daniel:
- Du skal ha bena dine
- Du trenger dem når du skal løpe etter henne og Elias
*kysser henne i håret igjen*
- Det ordner seg..

Morten:
*ser spørrende på Olgya*
*går med Mads på armen*
- Han sovnet akkurat..
*smiler fort*

Olgya:
*smiler spakt*
- Han ligner på pappaen
*humrer svakt*
- Morten..
*samler mot til seg*
- Moren din er funnet.
- Hun er her.

Noira:
*hører stemmene fra naborommet*

Morten:
*blir stille*
*ser bare på henne*
*stryker Mads over ryggen*
- Hva gjør hun her?

Olgya:
- Ylena fikk vite at hun var i live..
- Hun dro i går.. og kom nå i kveld med henne..
*smiler stramt*
- Jeg tenkte du ville vite det.. så du fikk forberede seg før hun brått sto ved deg.

Morten:
*nikker stille*
- Takk..
*nøler litt før han spør*
- Hvor er hun?

Olgya:
- Med din farmor..
- Jeg vil tro grottene..
*smiler stramt*

Morten:
- Sikkert..
*vil ikke treffe på henne der nede*
- Kommer bort i morgen jeg da
*smiler stramt*

Olgya:
- Du må ingenting..
- Ingen andre enn din farmor har forventninger om det..
*ser alvorlig på ham*

Morten:
*ser mildere på henne*
*smiler svakt*
- Bedre å få det overstått
- Leiren er ikke så stor