Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
*ser fra barna og opp på Karsten*
*smiler enda varmere og lener kinnet mot skulderen hans*
- Skal bli gode venner de to

Karsten:
*humrer lett*
- Blir radarpar..
*klemmer om Emmeline*
- Terina ammer selv, det er jo supert..!

Emmeline:
- Ååh, gjør hun?
*ser over på Daniel med et lettet smil*
- Jeg hadde så dårlig samvittighet i går..
- Bare sendte henne videre til Noira.. stakkars jente
- Men så bra..! Så hun våknet litt altså?

Daniel:
*smiler fort og nikker*
- Ja.. Det gjorde hun.

Karsten:
- Du sendte henne ikke bare videre..
*mumler*
- Du var litt opptatt?
*hever øyenbrynet*
- Har hu vært mer våken?

Emmeline:
- Joda..
*himler med øynene*
- Men du skjønner hva jeg mener
*ser Daniel trekker på det*
*ser bekymret over på søsteren*

Karsten:
*hever øyenbrynet*
- Nå er du like ved
*snur blikket mot Terina*
*ser hun ligger og sover*
- Det må hjelpe å ha stemmen din like ved

Emmeline:
*skyver seg sakte opp på stående ben*
*ser skarpt på Karsten*
- Jeg skal bare bort til henne

Karsten:
- Vær nå forsiktig
*kjenner irritasjonen når stemmen*
- Du er jo ved henne nå!

Emmeline:
*ser surt på ham når han ikke hjelper*
- Det er bare et par skritt!
*trasser smerten og kommer seg bort*
*siger ned på søsterens sengekant*

Terina:
*åpner øynene og strekker hånda ut mot Emmeline*
- Skatt
*smiler gråtekvalt*
- Gratulerer

Emmeline:
- Hei..
*drar bena opp i sengen hennes*
*ser søsteren har tårer i øynene*
*skyver seg ned i sengen til henne*
*smiler varmt*
- Hvordan har du det?

Terina:
*stryker henne over kinnet*
- Vet ikke..
*flirer lett mellom tårene*
- Og du fikk verdens største baby?

Emmeline:
*ler lett*
*kjenner hennes tårer kommer også*
- Ja, man kan kalle ham det
- Han ligger der og koser med kusinen sin
*finner hånden hennes og klemmer mykt om den*
- Vil du se ham?

Terina:
- Åå ja jeg vil se sønnen min!
*smiler varmt mot henne*
- Reserve sønnen min!

Emmeline:
*smiler varmt tilbake*
*snur på hodet*
- Karsten?
*lager plass mellom henne og søsteren*

Karsten:
- Tenk om de hater hverandre
*begynner å le hjertlig*
- Tenk om de ikke finner tonen..
*løftet forsiktig ungene over*
- Bare tuller…

Terina:
*flirer av Karsten*
- Tvillinger..

Emmeline:
*fniser hun med*
- Da tvinger vi dem til å like hverandre
- De har ikke noe valg!
*trekker på smilebåndet av størrelsesforskjellen*
- De er så fine

Karsten:
- Om ikke Elias spiser opp Dina
*flirer*
- De kan faktisk ikke ligge tett uten oppsyn!

Terina:
*smiler varmt og ser over dem*

Emmeline:
- Heei..!
- Ikke snakk så stygt om sønnen din
*nusser Elias på siden av ansiktet*

Daniel:
*setter seg ned på Terinas side av sengen*
*ser ingen bekymring i ansiktet hennes akkurat nå, så legger sin til side også*

Terina:
- Dina kan bruke ham som madrass
*flirer*
*smiler stolt ned mot dem*
- Tenk de har.. vært i magene våre!

Emmeline:
- Ja.. tenk.
*fniser og stryker dem over magen etter tur*
- Dina.. kreativt navn
*ser lurt på søsteren*

Terina:
- Altså.. noe annet hadde ikke gått
*trekker på skuldrene*
*smiler kjapt opp på Daniel*
- Eller hva?

Daniel:
- Ja..
*humrer*
*blunker til Terina*
- Og Elias da? Noen historie bak det?

Karsten:
- Det var Em sitt forslag
*legger armen om henne*
- Og jeg som lydig ektemann.. tørr ikke si annet
*humrer*

Emmeline:
- Dust..
*flirer opp til ham*
*kysser ham fort og ser ned på barna igjen*
*lar historien om navnet til Karstens mor bli mellom dem siden han ikke nevner det*