Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*går ned mot syketeltet og inn*
*ser spørrende etter Daniel*
*går rolig ned og kikker inn*
- God morgen

Daniel:
*ser raskt opp*
*smiler fort*
- God morgen
*kommer mot ham for å ta ham i hånden*
- Gratulerer med gutten!

Karsten:
*smiler stolt*
*klemmer godt om hånda*
- Takk.
- Det gikk godt til slutt.. keisersnitt..han er en kjempe
*flirer*

Daniel:
- Ja, jeg hørte det
*humrer*
- Morten var innom
- Det er godt å høre..
- Kunne høre enhjørningene deres herfra
- Tror de var like nervøse som dere
*smiler skjevt*

Karsten:
- Ah..
*flirer*
- Er det kommet et føll også?
*hever øyenbrynet*
- Kommer ofte sammen med våre fødsler..
*ser over på Terina*
- Emmeline har mye melk.. så om Dina trenger

Daniel:
- Terina er våken igjen.. så hun mater Dina selv
- Men takk
*ser takknemlig på ham*
- Hun vil gjerne se Em og babyen men..
*drar en hånd over kjaken*
- Bena hennes.. vi har et problem. Hun kan ikke føle dem

Karsten:
*ser bekymret på ham*
- Kan ikke føle dem?
*ser forskende på ham*
- I det hele tatt? Hva sier Morten og de syv?

Daniel:
- Ikke mye. Det samme som før
*smiler stramt*
- Det kunne vært verre, stor belastning, vent og se..
*rister på hodet*

Karsten:
- Åja så da er det greit?
*rister oppgitt på hodet *
- Kom igjen..

Daniel:
- Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre
*biter kjeven sammen*
- Og Ina.. hun er så sliten at hun ikke klarer å ta det innover seg enda

Karsten:
- Jeg kan ta en prat med Morten..
- Han kan ha noe på lur.. vet aldri med ham..
*hever øyenbrynet*

Daniel:
- Fint.. Gjør det
*smiler fort*
- Takk.

Karsten:
- Em vil så gjerne se Ina..
- Jeg lurte på om de kanskje.. skulle ha delt rom?

Daniel:
*smiler bredere og nikker*
- God ide
- Hun har ikke gjort annet enn å spørre etter Em
*legger armene i kors over brystet*
- Men hvordan gjør vi det? Ingen av dem kan bevege seg noe særlig

Karsten:
*står et lite sekund og vurderer om han er så dum som han utgir seg for*
*hever brynene*
«Du har aldri gjort noe praktisk i ditt liv»
- Flytter en seng så er det ordnet

Daniel:
- Javel..
- Greit
*nikker*
- Ina bort til dere? Jeg tror hun trenger litt endring i omgivelsene

Karsten:
- Klart.. er plass hos henne
*smiler kjapt*
- Ta Dina du..
*hever hånda mot Terinas seng*

Daniel:
*nikker*
*går for å løfte Dina opp*
*samler sammen det de trenger også*
- Såånn Dinamor..

Karsten:
*får med seg Terina og sengen*
*tar dem med ut fra syketeltet og ned mot deres*
*nikker rolig til de spørrende blikkene*
*flirer når han ser Emmelines sjokkerte uttrykk*
- Sa det ordnet seg vel?

Emmeline:
*skyver seg opp i sittende stilling litt raskere enn hun burde*
- Dere er gærne
*fniser og strekker hals etter søsteren*
- Hun sover ikke enda vel?

Karsten:
*setter senga ned ved siden av Emmelines*
- Sov igjennom regnet og hun..
*smiler kjapt*
*ser over på Dina*
*smiler stort*
- Hun er så liten i forhold til Elias
*ler hjertelig*

Daniel:
*stryker Terina over kinnet*
*før han kommer rundt for å se på Elias*
*flirer*
- Han er snart voksen han der!
*legger Dina forsiktig ned inntil fetteren sin*

Terina:
*rynker pannen av den ruvende latteren*
*åpner øynene sakte*
*smiler spakt*
*ligger stille og studerer dem*

Daniel:
- Hvordan har du det?
*bøyer seg ned og legger kinnet sitt fort inntil Emmelines*
*ser hun smiler trett*

Emmeline:
- Det går greit.
*ser varmt ned på de to barna*
*stryker dem over kinnet etter tur*
- Sliten bare.. Litt vondt

Karsten:
*holder blikket ned på de små*
*smiler bredt mot dem*
- Så nydelige..
*stryker hånda over magene deres*