Harry Potter - New and Improved

Isabell:
- Ehm..
*rynker brynene litt av spørsmålet*
- Sammen og sammen..
- Men vi bor nå sammen
"Og ligger sammen"
*smiler fort*

Noira:
- Unnskyld.. det var ufølsomt av meg..
- Han har bare.. sagt det du sa nå..
*smiler fort*
« En litt annen versjon men ok…»

Terina:
- Noira da..
*flirer*
*ser oppgitt på henne*
- Du og Morten da?
*hever øyenbrynet kort*

Angela:
"Da løy han ikke.."
*men kjenner seg ikke noe annerledes av å vite det*
*hever brynene lett mot Terina*
- Hun og Alex har nettopp slått opp jo

Terina:
- Og?
- Pass deg nå Noira..
- Så du ikke får en innpakket pikk til 20 års dagen..
*hever øyenbrynet*
*ser hun faktisk flirer*
- Med silkebånd og glitter.
*blunker til henne*

Noira:
- Uff..
*begynner å fnise litt*
- Herregud.. det hadde vært et syn!
*ser kjapt på Angela*
« Og du vet det..»

Angela:
*smiler forsiktig til henne*
*senker stemmen*
- Alex sa det..
- Jeg er lei for det

Noira:
- Det har vært dømt til å skje..
*smiler kort mot henne*
- Helt siden han visste han ikke var faren til Louie..
*ser sårt mot sønnen*

Angela:
- Ja..
*ser trist på henne*
- Jeg er redd du har rett.
*smiler trist*
*legger armen om henne og klemmer henne forsiktig*

Noira:
*smiler fort*
- Det går bra..
- Bedre å sprekke hull på byllen enn å la den være..
*sukker tungt*

Angela:
- Ja.. som om jeg skulle sagt det selv.
*smiler spakt*
*klemmer om henne igjen*

Isabell:
*studerer Angela så smått*
*kan se på ansiktet hennes at hun har sovet dårlig, men syns fortsatt hun er nydelig*
*klemmer Olivia bedre inntil seg*

Terina:
- Jeg gir deg syv dager
*flirer lurt mot Noira*
- Innen du har bursdag så er du med Morten igjen!
- Tror det skal være sånn jeg..!

Noira:
*ser forundret på henne*
- De syv søstre sa ikke så.

Emmeline:
- Åh? Hva sa de da?
*ser spørrende på Noira*
*rister en rangle over hodet på Elias*

Noira:
- Nei de messet om at jeg og Alex var bestemt av skjebnen..
*trekker på skuldrene*

Terina:
- Hatt seg et whiskey glass og to for mye de til kaffien..
*himler med øynene*
*flirer ned mot ungene*
- Har noen sett moren til Morten forresten?
- Hun har altså rosa hår!

Emmeline:
- Kanskje dere er det?
*ser spørrende på Noira*
- Bare på.. en ikke-romantisk måte
*smiler svakt*
- Kanskje det var bestemt at dere skulle komme sammen og få Nathan og Noor.
*trekker på en skulder*

Angela:
*hever brynene lett av Emmeline*
*ser over på Terina og rister på hodet*

Terina:
- Hun virker spesiell…
*flirer svakt*
*ser over på Noira*
- Du har møtt henne?

Noira:
*rister stille på hodet*
- Hun har erklært vendetta mot meg..
*himler lett med hodet*

Angela:
*himler med øynene*
- Herregud..
- Som om hun har noe å si
- Stakk hun ikke av fra Morten? Lot som hun var død?
- Du har passet mer på ham enn hun har
*fnyser*

Noira:
- Joda men hun hadde lest noe i en tekopp…
*smiler fort*
- Jeg bryr meg ikke..
- Hun hørte vel at vi ikke er sammen og ble sur

Angela:
*himler med øynene igjen*
- Javel.. La henne være sur

Emmeline:
*trekker på skuldrene*
- Det gir seg vel.
*smiler prøvende*

Noira:
*ser fra den ene til den andre*
*smiler spakt*
- Jeg skal ikke bli sammen med Morten altså..

Terina:
- Neida..
- Bare et knull her og der…
*blunker til henne*
- Ingen som tror deg

Angela:
- Ina..
*rynker brynene og ser hardere på Terina*
- Ro deg ned.
- Herregud.. Hva går det av deg?

Terina:
- Hva da?
*himler med øynene*
*fnyser lett*
- Ro deg ned selv..

Angela:
- Okei..
*himler med øynene igjen*
- Bra roast.
*smiler stramt til henne*

Noira:
*sukker oppgitt og ser fra den ene til den andre*
- Få deg dine egne ben å gå på..
*himler med øynene mot Terina*
*ser hun trekker på smilebåndet*
- Er det liv i dem..? Er det håp?

Terina:
*sukker dramatisk*
- Nei..
*trekker på skuldrene*
- Slutt nå å fokusere på de bena mine..
- Det finnes større problemer i verden!

Emmeline:
- Gi deg da. Klart det er håp
*smiler svakt*
- Det er bare gått en måned.
*klemmer fort om søsteren*

Isabell:
*ser trist på Terina*
*har fortsatt dårlig samvittighet for at hun ikke klarte å hjelpe*
*vugger stille på Olivia*

Terina:
- Jaja..
- Bare.. ikke gi Daniel for mye håp
*ser alvorlig på dem*
*flytter blikket til Isabell*
- Han klandrer seg selv og det er vondt å se på men.. han må bare akseptere det snart han med

Isabell:
*nikker stille*
- Han har ikke spurt meg igjen på noen dager..
- Så kanskje han begynner å innse det
*biter seg i leppa*