Harry Potter - New and Improved

Terina:
*legger armene om henne*
*kysser kinnet hennes*
*sukker stille*
- Ja..
- Herregud jeg føler det er fake..
- Et annet univers..

Emmeline:
- Enig..
*hvisker*
- Føler vi nettopp snek oss ut fra pappa og Anas hus for å feste, og det var det eneste vi gjorde
- Og nå er alt annerledes. Liksom, absolutt alt..

Terina:
- Ja..
- Der var Daniel.. og så bare.. tada..
*rynker pannen*
- Det har bare gått to år

Emmeline:
- Mm..
*biter seg i leppa*
- Ja, jeg vet
- Tiden bare.. flydde
*skotter opp på henne*

Terina:
- Jeg føler meg ennå som hu som var på byen..
*smiler spakt*
- Egentlig..
- Herregud..
*mumler*
- At Daniel vil ha meg

Emmeline:
- Jeg og..
*smiler svakt til henne*
*fnyser*
- Pfft! Han er heldig han

Terina:
*flirer skjevt*
- Vet det
*himler med øynene*
- Men altså.. du har kapra høvdingen av Von Holstein.. jeg prinsen fra Draconiz..
*gliser*
- For noen råskinn vi er

Emmeline:
*begynner å le høyt*
*hører søsteren kommer sakte tilbake til sitt gamle jeg*
*ser flirende på henne*
- Ikke få meg til å le, det gjør vondt!

Terina:
*ler av kommentaren hennes*
- Vi er helt supre i senga uten tvil..!
*ser ned mot bena sine*
- Daniel får begynne å henge meg opp på et vis..
*flirer lurt*
- Tror ikke fantasien skal stoppe oss

Emmeline:
- Æsj..
*fniser litt*
- Ja, ingenting stopper vel dere to!
- Jeg og Karsten har ikke gjort noe på flere måneder..
*sukker tungt*
- Og jeg har en sånn liten djevel i hodet som sier at han har hatt noen andre

Terina:
- Åå?
*studerer henne*
- Hvorfor har dere ikke hatt sex?
- Har du fått vondt ?
*stryker henne over skuldrene*

Emmeline:
*rister på hodet*
*heiser på en skulder*
- Trøtt og svimmel i andre trimester, og bare supergigantisk i tredje
*smiler svakt*
- Følte meg ikke så sexy akkurat..

Terina:
*ser sårt på henne*
- Og du tror han har vært utro?

Emmeline:
- Nei, jeg vet ikke. Kanskje jeg bare er paranoid
*sukker*
- Jeg har ingen grunn sånn egentlig til å tro det men..
*senker stemmen*
- Han har sin historie med sexavhengighet
- Og han har vært så stresset disse månedene, så kanskje..

Terina:
*ser grublende på henne*
- Har han virket stressa hele tiden?

Emmeline:
*biter seg i leppa*
- Ja men... Han har sine grunner til det og liksom
*sukker tungt*
- Ikke si dette til noen, ok?
*forteller henne lavt historien om Karstens forrige kone og barna de mistet*

Terina:
*holder igjen kommentaren om hvor ekstremt gammel han er*
- Det må være helt grusomt..!
*får tårer i øynene*
*presser lippene sammen*
- Men hvis han har vært stressa hele tiden.. så har han vel ikke fått utløp liksom?
- Altså ikke vært utro.. ville jeg tenkt?

Emmeline:
*smiler trist*
- Jeg vet det..
- Han var så lettet da Elias kom.. aldri sett han så øm før liksom
*smiler litt varmere*
*og kjenner at det Terina sier betrygger henne*
- Ja..
*nikker seg enig*
- Du har helt sikkert rett

Terina:
*smiler varmere*
- Jeg er så glad vi går igjennom dette sammen..!
*klemmer bedre om henne*

Angela:
*går over leiren midt på natten*
*har Rae på armen, men kjenner hun må gi opp*
- Astro..
*puster mellom sammenbitte tenner*
- Kan du bære søsteren din?

Astro:
*gnir søvnen ut av øynene*
*nikker trett og åpner armene for henne*
- Mamma.. Skal jeg løpe og hente pappa isteden?

Angela:
- Nei..!
*peser*
*begynner å gå igjen*
- Dere skal bort til tante Noira og onkel Alex

Noira:
*hører det tassler i teltet*
*setter seg kjapt opp*
- Jason..?
- Astro..!
*reiser seg kjapt*
- Hva? Føder mamma nå?

Astro:
- Eh..
- Jeg tror det
*løfter bedre på Rae og svelger*

Angela:
*kommer opp bak sønnen*
*sukker og legger hånden mot korsryggen*
*ser bedende på Noira, og Alexander som dukker opp bak henne*
- Kan du bli med meg, Noi?
*føler seg helt på gråten*

Noira:
*holder blikket hennes*
*nikker kjapt og stryker Astro over kinnet*
- Alex passer dere..
*går kjapt mot Angela*
- Du er helt sikker du vil ha meg med?

Alexander:
*løfter opp Rae fra Astros armer*
- Kom.. det er ledig inne hos Lila
*blunker raskt*
- Hun blir glad når hun våkner og ser at du er inne hos henne vet du
*ser at han sender lange blikk etter Angela*
- Det går bra vet du

Angela:
*svelger hardt*
- Sorry, Alvas telt er for langt vekke
- Jeg trenger bare noen som følger meg bort dit..
*ser mot syketeltet*
- Jeg vet ikke om jeg klarer det alene

Noira:
- Jeg blir med deg hele vegen..
- Men du vil ikke ha Theodin?
*ser forskende på henne*
- Jeg støtter deg uansett og blir gjerne med deg