Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Vil du holde ham?
*flirer opp mot Morten*

Morten:
*løfter Louie opp*
- Åh, du er blitt tung mann!
*humrer*
*kysser kinnene hans*

Noira:
*smiler varmt opp mot dem*
*sukket lett*
*kjenner en bitterhet for at Alex ikke er som Morten*

Terina:
*kikker inn i teltet til broren*
- Hallooooo?
*smiler kjapt*
- Noen hjemme?

Alexander:
*ser opp fra leken med Nathan og Jason*
*smiler fort til søsteren*
- Hei..
- Ryktet har spredt seg?

Terina:
- Ja det er ikke store verdenen..
*blunker til ham*
- Hvordan har du det?

Alexander:
*blåser opp kinnene*
*reiser seg opp fra gulvet*
*stryker begge guttene over håret*
- Bare fortsett å lek dere
*kommer nærmere søsteren og stikker hendene i lommene*
*trekker på skuldrene*
- Tja..

Terina:
*ser sårt på ham*
*hever tepper til hans høyde og legger en arm om ham*
- Du prøvde.. du ga virkelig alt
*smiler fort*
*klemmer Dina inntil seg*
- Noira hørtes ikke det minste bitter ut heller..

Alexander:
- Det er bra..
*smiler trist*
*kaster et kjapt blikk på guttene*
- Det.. Det gikk bare ikke lenger

Terina:
- Jeg syns du har vært en helgen..!
*hever øyenbrynet*
- Virkelig..!
- Men du.. sa de gamle damene at du og Noira var skjebnen?
*ser skeptisk på ham*

Alexander:
- Ja..
*nikker og blir stille en stund*
- Det var vel derfor vi holdt ut så lenge vi gjorde
- Jeg vet ikke…
- Det gir ikke mening akkurat nå

Terina:
- Angela sa det kanskje var som venner
*trekker på skuldrene*
- Dere har bare vokst fra hverandre
*smiler forsiktig*
- Jeg så Morten i Noiras telt nå på veg hit

Alexander:
- Kanskje..
*trekker på skuldrene*
- Han er der hele tiden
*smiler kort*

Terina:
*holder blikket hans*
- Fy faen.
- Heders medalje i gull.
*smiler fort og kysser kinnet hans*
- Se på hun søte her da
- Onkel gullet..
*ser ned på datteren*

Alexander:
*smiler blekt*
- Hei Dina..
*humrer og stryker henne forsiktig over hodet*
- Hun vokser da..!
- Hvordan er det? Å være mamma?

Terina:
- Kommer seg..
*siger ned igjen mot gulvhøyde*
- Jeg tror jeg merkelig nok takler det bedre enn Daniel.
*trekker på skuldrene*
- Han er helt på tuppa..
*løfter blikket mot Alexander*
- Han snakker i søvne.. og ligger å har samtaler med farmora!

Alexander:
*nikker stille*
- Det er veldig rart å dra derfra
- Spesielt for han sikkert.. Draconiz-familien sin protesjé
*ser trøstende på henne*
- Han er vandt til å få alt fikset ikke sant
- Og nå kan han ikke det

Terina:
*biter kjeven sammen*
- Nei..
*sukker sårt ut*
*svelger tungt*
- Jeg har ikke sett ham slik før.
- Han er deprimert..
*trekker på skuldrene*
- Han har knapt tatt på meg siden fødselen!

Alexander:
*legger armene i kors over brystet*
*skjærer en liten grimase*
- Har du snakket med han?

Terina:
- Jeg prøver men jeg føler han…
*må ta seg sammen for ikke å gråte*
- Han hører ikke på meg!
- Han går bedre overens med Emmeline for tiden!

Alexander:
*ser sårt på henne*
*setter seg forsiktig ned på teppet*
*legger armen om storesøsteren*
*klemmer henne forsiktig inntil seg*

Terina:
*kjenner tårene kommer når han legger armen om henne*
*svelger sårt*
- Når han prater går han til Em eller Karsten…
*snufser*
- Ikke til meg

Alexander:
*stryker henne over armen*
*hviler hodet inntil henne*
- Noira pratet ikke med meg heller

Terina:
- Det er helt jævlig..
*biter seg i lippa*

Alexander:
- Ja..
*klemmer henne forsiktig*
- Du får prøve å tenke at det er bra han prater med noen
- Du er hans nærmeste.. kanskje det er vanskeligere?

Terina:
- Ja..
- Kanskje..
*biter kjeven sammen*
- Men så har jeg vært i koma i ni måneder uten ham..