Harry Potter - New and Improved

Angela:
*kjenner armen hennes er til god hjelp*
*svelger når hun nevner Theodin*
*vet ikke hva hun skal svare, så svarer ikke*
*sier ikke noe før de er kommet frem*
- Han bør kanskje få beskjed

Noira:
- Da får han beskjed.
*smiler fort og lettet*
- Noen gir ham beskjed

Theodin:
*våkner brått av at noen roper navnet hans*
*reiser seg og går mot telt døra*
- Nå..?
*stivner og griper tak i skoene*
*kaster klærne på seg og løpet opp mot fødeteltet*

Angela:
*tror hun aldri har vært så redd før*
*klarer knapt å tenke mens hun får hjelp til å kle seg om*
*hører Theodins skritt, og kjenner redselen avtar noe*
*smiler spakt til ham før hun svelger*
- Klar..?

Theodin:
*løfter blikket mot henne*
*svelger nervøst men tar smilet som en invitasjon*
*kommer nærmere mens han ser Noira forsvinner ut*
- Klar som et egg.
*smiler kjapt*
*legger armen om henne*
*stryker den andre over korsryggen hennes*
*føler smerten hennes som sin egen*

Angela:
*hviler hodet mot skulderen hans*
*prøver å puste roligere*
- Det begynte i ettermiddag
- Jeg håpte jeg skulle klare å vente til morgenen kom men..
*klynker idet en ny rie kommer*
- Herreguuuuuud

Theodin:
*stryker henne hardere over korsryggen*
*klemmer rolig om henne*
*står støtt igjennom riene med henne*
- Du kan ikke planlegge alt Gela
*flirer smått*
- Ut skal han

Angela:
*vil himle med øynene av det han sier*
- Nei.. men å vekke barna midt på natten hadde jeg heller ikke lyst til
*får en pause til å sette håret opp i en hestehale*
- Ut skal han ja..
*drar hånden over pannen og kjenner at hun er svett allerede*
- Vil du hente litt vann?

Theodin:
*stryker henne rolig over ryggen og går for å finne vann til henne*
- Værsågod..
*smiler kjapt*
- De er hos Alex?
*setter seg rolig ned*

Angela:
*nikker*
*tar takknemlig imot vannet*
*drikker så mye hun klarer før den neste rien kommer*
- Det er veldig tett vel?
*ser fortvilet på ham når bølgen er over*

Theodin:
- Ja bare et halvt minutt mellom nå..
*reiser seg kjapt og tar vannet*
*setter det bort og legger hendene på henne igjen*
- Du er så god..
*smiler spakt*

Angela:
*presser leppene sammen*
*ser fort på ham*
- Hvordan går det med Isabell?
*får hjelp til å sette seg inntil hodegjerdet i sengen*

Theodin:
*sukker stille*
- Nå er jeg her..
- Det er meg og deg..
*smiler forsiktig*
- Isabell har det greit.
- Hvordan har du det?

Angela:
*vet ikke hvorfor hun spurte*
*ser at han blir irritert over spørsmålet*
*smiler kort*
- Greit.
*men kjenner alvoret tynger henne*
*finner blikket hans og holder det*
- Hvis noe skjer.. og hvis du gud forby måtte skulle velge mellom meg og sønnen vår
*stryker hånden over magen*
- Så velg meg

Theodin:
*blir satt ut av både spørsmålet og svaret*
- Vi kommer ikke dit..
- Slapp av.. ro deg ned!
*kjenner han blir irritert*
- Bare pust du..
« Satan bare få i gang en rie og to til så hun holder kjeft»

Angela:
- Det vet du ikke!
*blir like irritert for at han ikke tar henne seriøst*
- Jeg holdt på å stryke med da Rae kom
- Vi er nødt til å tenke på slikt
*ser hardt på ham*
- Lov meg det

Theodin:
- Greit!
*prøver å roe seg ned*
- Men du er i gode hender nå.
- Så slutt å snakke om døden!
*legger hendene sine om henne når en ny rie kommer*
*stryker henne over ryggen*

Angela:
*blir automatisk litt roligere*
- Takk
*snurper igjen om temaet fra da av*
*kjenner hånden hans er god å ha*
*snur ansiktet mot ham og lener pannen mot ham*
*puster seg gjennom rie etter rie*

Theodin:
*holder om henne time etter time*
*ser sola begynner å komme opp på lyset i teltet*
- Nå er han her snart..
*hvisker mot øret hennes*
*klemmer om henne*
- Sola kommer

Angela:
*er så utmattet at hun kunne ha svimt av*
*begynner nesten å gråte imellom riene*
*presser når hun får lov*
*hikser høyt*
- Er han ute snart?!

Theodin:
*holder henne i hånda*
*kjenner han ønsker over alt i verden at sønnen snart skal være ute*
- Nå er han her snart.
- Du er så flink
*snur seg mot henne*

Angela:
*kjenner hun blir mer og mer lei av stemmen hans*
- Hold kjeft!
*hikser og legger hodet bak i puten*
- Seriøst, vær stille..!

Theodin:
« Da er det like før…»
*sitter anspent ved siden av*
*hører en av kvinnene si at barnets hode er å se*
- En siste nå Gela!

Angela:
*føler at hun skal svime av etter at hun har trykket for siste gang*
*hører barnet skriker*
*legger hodet tilbake i putene og lukker øynene*
*kjenner tårene ufrivillig begynner å sile*

Theodin:
*speider ned mot gutten*
*sukker lettet og begynner å gråte han med*
**griper om hånda hennes*

Angela:
*knuger tilbake om Theodins hånd*
*får ham opp på brystet sitt*
*men ser nesten ingenting gjennom tårene*
*legger den ledige hånden til ryggen hans*
- Endelig..
*ser lettet opp på Theodin*