Harry Potter - New and Improved

Angela:
*hever et bryn uimponert*
- Du kan vel ha sendt en av undersåttene dine.
- Så slapp du å ha blod på egne hender..

Fercies:
*fnyser lett*
- Aner ikke hva du snakker om?
*ser kaldt på henne*
*ser opp mot podiet*
- Hva har skjedd?

Angela:
*legger armene i kors over brystet*
*tar et steg nærmere*
- Du lovet meg at du ikke skulle røre barna.
- Står du fortsatt inne for det løftet?

Fercies:
- Absolutt.
*smiler kjapt*
*hever øyenbrynet*

Angela:
*tror ham enda ikke*
*spesielt ikke når han smiler*
*setter blikket for alvor i hans*

Fercies:
- Skal du løpe å bisle nå?
*hever øyenbrynet uimponert*

Angela:
*himler med øynene*
- Hold deg og gjengen din unna oss
- Og hold deg spesielt langt borte fra søsteren min.
*hardner i blikket*

Fercies:
*hardner i blikket*
*reiser seg sakte og skuler mot henne*
- Ha deg vekk!

Angela:
*går ikke så lett*
- Og du lovte meg å prate med meg om planene deres i Syria når sønnen min var kommet ut.
- Det er han nå.
*ser alvorlig på ham*

Fercies:
*går kjapt mot henne og napper henne med seg bort fra folkemengden*
- Nå er det nok.

Angela:
*vet at han er sterkere enn henne*
*men legger den andre hånden til hans og vet at han brenner seg*
- Slipp!

Fercies:
*river henne rundt igjen og legger en skygge over ansiktet hennes*
*haler henne med seg ut av leiren*
*hører hvordan summingen av leiren forsvinner i det fjerne*
*slenger henne ned på bakken foran seg*
- Nå er det nok…
*gløder av raseri*

Angela:
*klynker idet hun faller på bakken*
*ser ingenting, men hører hvor stemmen hans kommer fra*
*løfter hånden og kjenner varmen forlater hånden sin og fyker mot ham*

Fercies:
*ser den kommer før hun får sendt den*
*legger seg hardt ned over henne*
*hveser mot øret hennes*
- Jeg må nok slette hukommelsen din vesla
- Du spiller for farlig..!
*freser*

Angela:
- Nei!
*peser og forsøker å kjempe seg ut av grepet hans*
- Din jævel, nei!
*løfter kneet raskt mot skrittet hans og spenner kroppen oppover*
*lar all varmen hun har skyte ut av henne*

Fercies:
*føler han er i ferd med å brenne opp*
*men kjenner en annen smerte setter seg fra hjertet og skyter ut i kroppen*
*faller stiv over ende i smertesjokk*

Karsten:
*senker buen og ser pila sitter godt i brystet på alven*
*kommer nærmere mens han holder øynene på Fercies*

Angela:
*kjenner blikket blir klart igjen*
*men tar en stund før hun skjønner hva som skjer foran øynene hennes*
*hiver etter pusten og ser opp på Karsten*
*får seg raskt opp på bena*
*ser rolig ned på Fercies*
- Det var ikke lurt..

Karsten:
*ser Fercies er i sjakk matt*
*snur så buen truende mot Angela*
- Snakk!

Angela:
- Det var ikke han som skadet Louie
*bryr seg ikke om buen hans*
*vet hun kan håndtere den*
- Det der... handlet om noe annet.

Karsten:
- Snakk… og det i en farlig fart Gela!
*freser og kommer nærmere*

Angela:
- Han ville ikke at noen skulle vite at vi..
*biter kjeven hardt sammen og knytter hendene sammen*
- Det var før Wes.
- Vær så snill og ikke si det til noen, Karsten..

Karsten:
- At dere lå sammen?
- Eller noe annet?
*holder fremdeles buen høyt*
- Jeg orker ikke noe bullshit.
- Spytt ut!!

Angela:
- Det er ikke bullshit.
- Og senk den buen.
*blir kaldere i blikket*
- Du aner ikke hva du har satt i gang nå..
*ser ned på Fercies*

Karsten:
*får ikke det han har sett av dem til å stemme*
*slenger fra seg buen og griper Angelas hake*
- Du lyver.
- Du har en sjanse til.. si sannheten.

Angela:
*begynner å få nok av menn som griper om henne*
*legger hånden over hans og holder hardt om den til det lukter svidd*
- Du rører ikke meg! Hører du?!
*freser*