Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*stønner av smerte*
*løfter den andre hånda og slår til henne i tinningen*
*ser hun faller over ende*
*banner rasende*
*trekker frem en kniv og snur seg så mot Fercies*
- Nå gamle venn.. så det er du som går etter spedbarn..

Fercies:
*gisper etter luft mellom smerten*
*stirrer skrekkslagent på Karsten*
*får en hette over hodet og svimer av som venninnen like ved*

Felix:
*syns broren ble lenge borte*
*går mot skogen hvor han pleier å holde til*
*rynker brynene når han ser kroppen hans og Angelas like ved siden av*
*freser svakt av synet av Karsten*
*går raskt mot dem og river Karsten bort fra Fercies*

Karsten:
*freser når han ser Felix kommer til angrep*
*gjør det han kan for også å få ham i bakken*
- Jævla glatte alvepakk!
*ser illsint på ham*
- Spedbarns mordere!

Felix:
*rager et hode over Karsten*
*gir ham en ordentlig kamp tilbake*
- Spedbarns..
- Hva prater du om?!
*freser mot ham*

Karsten:
- Mortens yngste… forgiftet med dvergtjære!
*ser rasende på ham*
- Og de to prater ikke..!
*hever hånda mot Fercies*

Felix:
- Hva har du gjort med ham?
*dytter Karsten bort*
*kneler ned ved broren*
- Få hjelp hit, nå!

Karsten:
*henter buen og spenner den*
*sikter så mot Felix*
- Så ut med språket..!!!
*brøler mot ham*

Felix:
- Jeg vet ikke hva du prater om!!
*ser hardt på ham men hever hendene*
*er ikke interessert i å ende opp som Fercies*
- Vi har ikke skadet noen
- Iallfall ikke spedbarn

Karsten:
- Få Fercies til å prate!
*ser illsint mot brødrene*
*kaster en motgift mot Felix*
*holder oppe buen igjen*

Felix:
*drypper dråpene forsiktig rundt såret hans*
*får lirket pilen ut*
- Beklager bror..
*mumler*
- Von Holstein trenger at du prater

Fercies:
*brøler av smerte i der pilen kommer ut av kjøttet*
*gnisser tennene hardt sammen og spenner seg*
*kjenner svetten pipler nedover ansiktet*
- Helvette ta dem..!
*setter blikket i Karsten*
- Jeg har ikke rørt ungen.
- Jeg sverger!

Karsten:
- Det lukter alvepakk av hele greia!!
*fnyser rasende*
- Hvem da?!

Fercies:
- Jeg vet ingenting!!
*skriker mot Karsten*
*stønner av smerte og kjenner han er i ferd med å miste bevisstheten*

Felix:
- Hent hjelp
*ser tryglende på Karsten*
- Nå! Gå!!
- Du vil ikke drepe Fercies.. Da aner du ikke hva du har startet
*snakker gjennom sammenbitte tenner*

Karsten:
*står rolig å studerer dem*
*avspenner buen og senker pilen*
*finner en fløyte og blåser i den*
*hører lyden rir igjennom leiren*
*snur blikket kjapt mot klanen som kommer*
- Ta de tre med til hulen..

Angela:
*kjenner hodet banker når hun våkner til*
*myser forsiktig mot lyset*
*kjenner seg ikke igjen, og skjønner at hun ikke er hjemme*
- Hvor er jeg? Hvem er der?

Noira:
- Gela..?
*er fristet til å gå inn til henne, men vet Morten og Karsten hadde stanset henne*
*sitter stille på benken*

Angela:
- Noira..
*kjenner det begynner å demre for henne hva som har skjedd*
*prøver å sette seg opp, men kjenner det gjør for vondt i hodet*
- Hva skjedde?
*piper*
- Hvor er jeg?

Noira:
*kjenner det er hjerteskjærende å se henne slik*
*retter seg bedre opp i ryggen*
- Du er trygg…
*skotter bort mot Karsten som sitter skjult*
*svelger hardt og løfter blikket mot Angela*
- Hvor var du..?

Angela:
- Jeg vet ikke..
*legger seg ned igjen og lukker øynene*
*prøver å huske tilbake*
*kan nærmet kjenne Karstens hånd om haken hennes og Fercies sin vekt over seg*
*kjenner hun blir klam*
- I skogen.. Fercies blindet meg og bar meg ut

Noira:
- Hvorfor det?
*kjenner hun blir kald*
*legger armene om seg selv*

Angela:
- Ikke på grunn av Louie.
*kjenner hun blir opprørt bare av å tene på at Noira kan tro at hun var med på noe slikt*
- Du må tro meg..
*hører stemmen hennes skjelver*
- Det var ikke ham

Noira:
*får ikke svaret hun ønsket*
*biter kjeven sammen*
- Kan du ikke bare si hvorfor..?
*bedende i stemmen*

Angela:
- For lenge siden.. rett etter at Theodin og Isabell gikk bak ryggen min så..
*kjenner tårene renner nedover kinnene*
*vet ikke om hun klarer å innrømme hvordan hun lot seg nedverdige*
- Vi snakket om å ta ned Delia og Ruby sammen
- Han mente at jeg pratet for høyt om det

Noira:
*rynker pannen hardt*
*rister stille på hodet*
- Og.. derfor tok han deg til skogen?
- Hvordan skulle dere gjøre det..?

Angela:
- Vet ikke.. Noira..
*hikser lavt*
- Han skulle fjerne minnet mitt
- Han angrep meg..
*prøver å tørke øynene sine*
*kjenne et hulk river i brystet*

Noira:
*snur blikket over mot Karsten og Morten*
*ser bedende på dem*
*får ikke Morten til å møte blikket hennes*
*knytter hendene sammen*
- Åå Gela..
*blir gråtekvalt i stemmen*
- Det hørtes grusomt ut.

Ylena:
*står bak barnebarna*
*skuler inn mot Angela*
*hvisker inn i øret på niesen og ser hun går mot alvenes fengselsted*
*setter blikket i Noira*

Noira:
*kjenner blikkene fra Von Holstein borer seg inn i ryggen*
*puster tungt og sukker*
- Du vet ikke mer Gela?
- Hva om det var Wes de forgiftet? Du holder ikke noe tilbake?