Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Alltid kvinnens skyld..
*hvisker*
- Lettest å ta deg..
*sukker tungt*
*kysser tinningen hennes igjen*

Angela:
- Sikkert..
*mumler*
*kjenner det er deilig å være inntil ham*
*hadde glemt hvordan det er når kreftene deres harmonerer*
- Du må si takk til Isabell.. Jeg husker ikke om jeg sa noe
- Sikkert ikke

Theodin:
- Det går fint..
*hvisker*
*lukker øynene og nyter å være nær henne*
*kysser kinnet hennes*

Angela:
*kjenner kyssene hans kommer nærmere*
*snur ansiktet såvidt lenger vekk fra ham*
*hører Wes klynker så smått*
- Nei.. Jeg hadde vært død hadde det ikke vært for henne
- Jeg skylder henne

Theodin:
*merker hun snur seg bort*
*stryker henne over armen og retter seg bedre opp*
- Vi må ta vare på hverandre…
- Og smi det vi kan med Karsten og Morten..
*sukker tungt*
- Jeg tviler på at Karsten er problemet der

Angela:
- Jeg liker ingen av dem.
*blir hardere i stemmen*
- De er to idioter begge to som syns det er lett å skylde på Draconizen.

Theodin:
*smiler skjevt*
- Diplomat har du aldri vært..
*ser alvorlig ned på henne*
- De idiotene er sikkerheten vår nå..

Angela:
*rister på hodet*
- Ikke min.
*ser like alvorlig opp på ham*
- De har gjort det veldig tydelig at jeg ikke er under deres beskyttelse lenger.

Theodin:
- Men vi andre har deg.
- Du er en av oss.
*ser alvorlig på henne*
- Og Emmeline og Noira har en jobb foran seg.. men du skal inn i varmen igjen

Angela:
*tror ikke han vet hvor mye det betyr*
*smiler forsiktig til ham*
- Takk, Theo.

Theodin:
*smiler varmt*
- Selvsagt..
*klemmer om henne*

Angela:
*syns absolutt ikke det er en selvsagt ting*
*lener hodet mot skulderen hans igjen*
- Har det gått fint med Rae?

Theodin:
- Ja ingen sure miner…
*smiler kjapt*
*lukker øynene*
*blir stille en stund*
- Jeg er så glad for at du.. lar meg sitte så nær deg.
*kremter stille*
- Jeg har gjort hva som var rett for meg.. men ikke innsett hvor mye det har såret deg på vegen. Unnskyld. Det ble for mye å ta inn på en gang

Angela:
*så virkelig ikke den komme*
*får endelig unnskyldningen hun har ventet på*
*kjenner leppen begynner å bevre igjen*
- Åh jeg er så lei av å gråte..
*hvisker og legger hendene opp over øynene*
*hikser lavt*

Theodin:
- Ingen som liker det da..
*kjenner hvordan hun siger sammen*
- Du…
*får veldig vondt av henne*
*klemmer hardere om henne*

Angela:
- Lov meg at du glemmer at du så dette her
*ler lett mellom tårene og snufser igjen*
*lener seg inntil ham*
- Takk for at du sa det.. Det betyr veldig mye

Theodin:
*smiler kjapt*
*nikker rolig*
*stryker henne over kinnet*

Angela:
*tørker kinnene sine med genserermet igjen*
- Jeg skal være ærlig og si at jeg..
*sukker*
- Syns det er skikkelig vanskelig å være rundt deg fortsatt
- Men jeg tror virkelig at vi kan være venner.. om en stund.

Theodin:
*smiler svakt*
*nikker stille*
- Det høres veldig fint ut

Angela:
*smiler svakt til ham*
- Fint..
*trekker seg litt fra ham og snur blikket mot Wes*
*stryker sønnen over kinnet*

Theodin:
*smiler forsiktig*
*slipper henne noe mer*
- Det blir ikke meg og Isabell..
- Om det gir deg noe

Angela:
*kan ikke si at hun er overrasket*
*stryker Wes over håret*
*ser kort på ham*
- Hvorfor sier du det?

Theodin:
- Fordi.. jeg vet ikke..
*trekker på skulderen*
- Jeg.. har ikke så mange å prate med bare..

Angela:
- Nei..
*smiler trist til ham*
- Ikke jeg heller.
*trekker stille på skuldrene og ser mer forskende på ham*
- Kanskje det er på tide å begrave stridsøksen med Alex?

Theodin:
*senker blikket*
*sukker oppgitt*
*grynter stille*