Harry Potter - New and Improved

Theodin:
- Åå?
*hever øyenbrynet høyt*
- Hmm..
- Lykke til..
*mumler*

Angela:
*klemmer Wes inntil seg*
*kjenner at han roer seg inntil henne*
*lar hodet gli ned på Theodins skulder*
*kjenner at hun bare er så trett*
- Så han ville fjerne minnet mitt.. også bare dukket Karsten opp av intet..

Theodin:
*klemmer bedre om henne*
- Snakker om dårlig lukt..
*hever blikket mot Karsten*
- Sitter her jeg tenker jeg!

Karsten:
*setter blikket i Theodin*
*setter seg ned på huk foran Angela*
- Siste sjans.
- Hva inkluderte Fercies planer?

Angela:
- Jeg vet ikke
*vet ikke hvor mange ganger hun har sagt det den siste timen*
*løfter hodet forsiktig opp*
*ser trett på Karsten*
*kjenner hodet dunker*
- Han ville ikke fortelle meg en dritt..

Karsten:
- Javel..
*nikker sakte*
- Fercies nevnte noe du visst «glemmer» å fortelle meg..
*hever øyenbrynet syrlig*

Angela:
*ser på ham og rynker brynene forsiktig*
- Hva snakker du om..?

Karsten:
- At han ville bruke barn.
*smiler kaldt til henne*
- Spesielt at du som nybakt mamma ikke husker den biten…
*ser Theodin mister fargen i ansiktet*

Angela:
- Nei..
*klemmer Wes bedre inntil seg*
*kjenner hun svimler enda mer*
- Han lovet meg det motsatte
- Dessuten..
*kjenner hun må kanalisere alt hun har for å tenke logisk og ikke begynne å gråte*
- Hvorfor må jeg stå til ansvar for ting han har sagt?
- Vi har ikke snakket sammen på måneder..!

Karsten:
- Lovet deg det motsatte?
*hever øyenbrynet*
- Likevel gikk du rett til ham og ikke til oss når du først mistenkte ham.
*fnyser kaldt*
- Du er ikke lenger velkommen i varmen vår..
*freser*
- Men ut kan du ikke kastes heller..
- Men du er ikke verd mer enn dritten på bakken Angela.

Theodin:
*innser hvor alvorlig det er*
*hever haka kaldt*
- Karsten.
- Hun har nettopp født et barn..
- Er det rart detaljer fra en samtale for måneder siden kan gå i glemmeboken?
- Og om hun virkelig trodde det var Fercies.. hun ville ha informert oss.. ikke gått med ham selv..
*hever øyenbrynet dovent*
- Hvorfor skulle hun ønske å skade seg med nyfødt?
- Da er det jo psyken som er ute og kjører..
*ser Karsten tar til seg det han sier*
- Det gir ikke mening. Like mye som du mener det gir mening.
- La meg ta henne med til sitt eget nå…

Karsten:
*knytter hendene sammen og reiser seg*
- Jeg vil ikke se henne.!
- Hold henne unna meg

Angela:
*holder blikket på Karsten*
*forstår ham merkelig nok veldig godt*
*hadde vært mindre nådig enn ham hadde rollene vært omvendt*
- Jeg dro for å prate med ham, for å se om han ville si noe
- Han nektet for at det var han.. jeg forsøkte å hjelpe
- Men før jeg vet ordet av det så har han tatt med meg i skogen, blindet meg, slengt meg i bakken, truet med å fjerne hukommelsen min..
*holder Karstens blikk*
- Jeg skjønner at du vil ha en skurk.. men du bruker ressurser helt feil sted, Karsten

Karsten:
*trekker på fliret*
*hever øyenbrynet*
- Helt ærlig.
- Du overvurderer deg selv.
- Du er ikke så jævla sterk. Og du undervurdere fienden.
- Du skal være fryktelig glad for at jegså deg

Angela:
- Ja, Karsten, tusen takk for hjernerystelsen.. du er en ekte helt
*holder blikket hans*
- Hvordan går det med hånda di?
*ser såvidt at den enda ser godt brent ut*

Karsten:
*smiler lurt*
- Vond.. så takk skal du ha.
*hever øyenbrynet*
- Gå nå før jeg ombestemmer meg..!
*freser surt*

Angela:
*trenger ikke å bli bedt to ganger*
*reiser seg sakte opp med Wes inntil skulderen*
*går rolig ut*

Theodin:
*trekker henne kjapt med seg og støtter henne tilbake mot teltet*
- Skal jeg ta Wes?
*rynker pannen svakt*

Alva:
- Kan ta ham jeg..
*strekker ut armene mot Wes*
*ser bekymret på søsteren*
- Theo, kanskje du kan hjelpe henne bort til teltet vårt?

Theodin:
*ser Angela er i ferd med å kollapse*
*løfter henne opp som en fjær og bærer henne med seg*

Angela:
*gjemmer ansiktet inntil ham*
*vil ikke at noen skal se henne slik*
*kan føle blikk på dem gjennom leiren*
- Takk..

Theodin:
*klemmer bedre om henne*
*kommer så inn i teltet hos Alva og Penelope*
*legger henne forsiktig ned på senga*
*stryker hånda forsiktig over hodet hennes*
*mumler det lille han kan av healing*

Angela:
*kjenner smerten avtar sakte*
*trekker et sukk av lettelse*
*hører Rae og kjenner hun flyr opp i fanget hennes*
- Hei Bubba..
*ser takknemlig på Theodin*
- Jeg prøvde bare å hjelpe.. Jeg håper du tror på meg

Theodin:
*sukker tungt*
- Ja.. jeg skjønner det..
*hever øyenbrynet*
- Men du skulle ikke ha gjort det..

Angela:
- Neivel..
*ser kort på ham*
*klemmer Rae forsiktig inntil seg*
- Men så gjorde jeg det

Theodin:
*sukker stille*
- Ja
*drar hendene frustrert over ansiktet*
- Gjort er gjort..

Angela:
- Ja..
*ser fort på ham*
*stryker Rae gjennom krøllene*
- Kanskje du kan være med pappa i kveld..

Theodin:
- Ligge i armskroken min..
*smiler kjapt*
*hever øyenbrynet*
- Blir fint det Bubba..
*ser alvorlig på Angela*
- Karsten kommer nok over igjen.. men jeg tviler på Morten.