Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Vi får se.. Bryr meg ikke om dem
- Bare Noira..
*svelger tungt og kjenner det er sårt*

Theodin:
*snur blikket bort*
- Hun virket helt knust…
*biter kjeven sammen*
- Og så i klørne på Morten…

Angela:
- Ja.. Han er et rævhål..
*ser trist på Theodin*
*rekker Rae forsiktig mot ham*
- Pass på at hun ikke faller i armene hans

Theodin:
- Tviler på det funker nå som Alex har skygget banen..
*biter kjeven sammen*
- Hun ser vel bare en hengivende far.
*reiser seg sakte*
- Kom Bubba.. mamma må få hvile

Angela:
- Nei.. det er helt sant
*sukker stille*
*vurderer i et sekund om hun skal røre ved vepsebolet*
*bestemmer seg for å gjøre det*
- Og Theo..
- Han savner deg. Alex.

Theodin:
*nikket kort og klemmer om Rae*
- Kom skatt..
*blåser henne i halsen og tar henne med ut fra teltet*

Emmeline:
*ligger inne på sengen med Elias*
*har kjeder seg så fælt hele dagen*
*ser opp på Karsten når han kommer*
- Hvordan har det gått?
*rynker brynene*

Isabell:
*ser spørrende på Theodin når han kommer inn med Rae*
*vet det blir en søvnløs natt nå*
- Hva var det Alexander sa?

Karsten:
*blåser opp kinnene*
- Jeg må ha meg en dusj..
*drar hendene over ansiktet*

Theodin:
*setter seg ned ved siden av henne*
*slipper Rae avgårde på gulvet*
*forteller henne alt fra A til Å*

Emmeline:
*støtter seg opp med hånden*
*ser bekymret på ham*
- Okei..
*ser på hendene hans når han trekker dem over ansiktet*
*setter seg raskt bedre opp*
- Hva har skjedd med deg?
*kommer raskt mot ham*

Isabell:
*gjør store øyne*
- Herregud..
*klemmer Olivia tettere inntil seg*
- Stakkars Noira..!

Karsten:
- La meg få ta en dusj først..
*brummer irritert*
*blåser opp kinnene*
- Det har vært heftig..
- Bli med i dusjen..

Theodin:
*drar hendene over ansiktet*
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Faen

Emmeline:
*tar forsiktig hånden hans i sin*
*studerer dem bekymret før hun nikker*
- Gå og varm den opp først?
*smiler svakt*
- Skal bare passe på at Elias ligger godt..

Isabell:
*biter seg i leppa*
- Og Angela og en alv..?
*skjærer en grimase*
- Er de sikker på at det ikke er alvenes påfunn?

Karsten:
*smiler stramt*
*går med tunge skritt mot badet*

Theodin:
- Ikke de alvene iallefall..
*smiler stramt*
- Og en alv?
*flirer*

Emmeline:
*passer på at Elias ikke klarer å rulle seg selv ut av sengen*
*kommer inn på badet til Karsten*
*stripper fort og går inn under vannstrålen til ham*
*stryker hendene over kinnene hans*
*smiler trist*
- Dere finner dem i morgen.

Isabell:
*rynker på nesen*
- De er..
*finner ikke riktig ord*
- Du må innrømme at det er noe veldig spesielt med dem!

Karsten:
*legger armene om henne*
*kysser henne flyktig*
*løfter henne opp til seg*

Theodin:
- Klart det er..
*mumler for seg selv*
*sukker oppgitt*

Emmeline:
*stryker hendene gjennom håret hans*
*kysser ham mykt tilbake*
*legger hånden rundt ham og kjæler forsiktig*
*antar han trenger å koble av*

Isabell:
*ser bekymret på ham*
*ser mot værelset hvor Benjamin og Olivia sover*
- Vel..
- Jeg håper de finner dem raskt.

Karsten:
*meget fornøyd med distraksjonen*


Theodin:
- Ja..
*biter kjeven sammen*
- Men Fercies.. og Angela hadde som plan å hevne seg på Delia og Ruby.
*løfter blikket mot henne*

Isabell:
*ser lenge på ham*
*vet ikke hvordan hun skal reagere*
"Farmor.."
- Hva mener du..? Jeg mener, hva slags hevn?

Theodin:
- De ville ta hevn..
- Fjerne dem.
*holder blikket hennes*
*ventet på at hun skal eksplodere*

Isabell:
*kjenner hun siger sammen*
*føler det blinker foran øynene hennes*
*svelger hardt*
- Hvorfor...?
*ser fortvilt på Theodin*

Theodin:
- Fercies.. fordi de levde i skogen sin og palasset sitt.. til Adrian hentet meg som liten.. og brant ned alt..
*ser alvorlig på henne*
- Angela for all uretten gjort mot henne.. mot oss..
- Jeg tror nesten hver eneste en i leiren ønsker det samme

Isabell:
*kjenner tårene veller opp i øynene*
*ser sårt på ham*
*strekker seg etter hånden hans*
- Du ville vel ikke gjort det?

Emmeline:
*tuller et håndkle rundt håret og drar morgenkåpen om seg*
*kommer nærmere og tar hånden til Karsten*
- Du burde få Ylena til å se på dette..
*rynker brynene*

Theodin:
*klemmer om hånda hennes*
- Nei.
« Jo..»
*senker blikket mot hånda hennes*

Karsten:
- Det er mye bedre allerede..
*smiler kjapt*
- Overlever et lite sår..

Isabell:
- Hvis du hører noe sånt igjen så må du fortelle meg det
*ser sårt på ham*
- Ok?
- Det er familien min..!

Emmeline:
- Sår?
*ser dumt opp på ham*
- Du er jo brent..
- Vent litt.. jeg tror vi har et eller annet
*snur seg og bøyer seg ned*
*drar frem noen bokser og finner det hun trenger*
- Bel ga meg dette

Theodin:
- Hva hadde du gjort da?
*holder blikket skjevt på henne*
- Sånn egentlig?
*skuler på henne*

Karsten:
*ser imponert på henne*
- Javel ?
*hever øyenbrynet*
- Det ble bedre..
*smiler skjevt*

Isabell:
*ser sårt på ham*
- Beskyttet barna.. beskyttet meg selv
- Jeg vet hva som venter meg hjemme, og det er ikke noe jeg ønsker
- Samtidig... jeg vil ikke se dem dø, Theo

Emmeline:
- Ser du? Må høre på kona di..
*ser ned på hånden hans og prøver å skjule et stolt smil*