Harry Potter - New and Improved

Angela:
- Jeg sverger
- Jeg sverger på livet mitt, på barna mine!
- Jeg vet ingenting!
*kjenner bare tanken på at de tror det smerter henne*
- Jeg prøvde bare å hjelpe, Noira, du må tro meg!

Morten:
*gnisser tenner*
*knytter hendene sammen*

Noira:
*kjenner tårene begynner å renne*
*nikker stivt*
- Jeg tror deg..
*ser bedende over på Karsten og prøver å finne Mortens blikk*

Morten:
*ser opp på Ylena*
*legger armene i kors over brystet*
*ser alvorlig på henne*
- Er det en måte å vite for sikkert?

Ylena:
- Verifiserum..
*hever øyenbrynet*
- Gi det noen timer til..
- Den er ikke ferdigstilt enda.

Morten:
*nikker og reiser seg*
*legger hånden til Noiras arm*
- La oss gå. Det er ikke vits i å vente her.

Angela:
- Noira.. Noira!
*kjenner panikken kicker inn*
*trosser smerten og skyver seg opp i sittende stilling*
- Vær så snill..!

Noira:
- Men..
*kjenner tårene siler*
*ser panisk på venninna*
- Men Morten..
*ser bedende på ham*
- Jeg tror henne.

Morten:
*ser kort på Angela*
*legger armen om Noira*
- Louie trenger deg.
- Tenk deg om.. er ikke han viktigst nå?

Angela:
*kjenner det bobler i henne når hun ser hvordan Morten behandler Noira*
*ser over på Noira*
*tørker seg under øyet og biter kjeven hardt sammen*
- Bare gå

Noira:
- Selvfølgelig er han viktigst.!
- Men jeg tror henne.
- Jeg vet ikke hva det gjelder alvene men Felix var som en far for meg når vi bodde hos dem..
- Morten..
*skjelver i stemmen*

Morten:
- Det får vi vite om noen timer når verifiserumet er klart
*ser kort på Angela*
- Hun burde hvile uansett
- Hjernerystelse er ikke noe man bør tulle med
*smiler stramt*
*trekker Noira med seg*

Noira:
- Men..
*blir dratt med Morten*
- Han hadde faen ikke trengt å slå henne så hardt
*skuler mot Karsten*
- Forbanna tulling.
*snur blikket mot Morten*
- Du mener ikke at du tror Angela lyver ?!

Morten:
- Alvene er slue vesner
- De kan få en til å gjøre mange ting man kan kommet til å angre på
*mumler*
- Og senk stemmen din!!

Alva:
*holder gråtende Wes inntil seg*
*går raskt etter dem*
- Noira! Hva er det som skjer med Gela?
*ser fortvilt på henne*

Noira:
*blir satt ut av hvor fryktelig kald Morten fremstår*
*hører barnegråten og får vondt helt inn i hjerteroten*
- Hun.. hun har slått seg..
*strekker frem armen mot Wes*
- La meg ta ham.. han kan ikke gråte slik

Alva:
- Nei det går bra.. Slått seg?
*beholder nevøen inntil seg*
- Jeg tror han bare er sulten. Det er nok en stund siden hun har spist
*vugger ham forsiktig*
- Kan jeg gå inn til henne med ham?

Morten:
*ser over på barnet*
*biter kjeven hardt sammen*
- Ja.. la ham spise.

Noira:
*sukker lettet når Alva får ta ham med inn*
*legger hånda foran munne for å kvele et hulk*
*går helt lammet med Morten tilbake til teltet*

Morten:
*ser kort på Theodin som sitter med barna*
*før han går rett inn på soverommet til Louie*

Theodin:
*synes søsteren ser panisk ut*
*stirrer etter Morten*
*hever øyenbrynet*
*får stutret ut hva som har skjedd*
*biter kjeven hardt sammen og knytter hendene*
*ser kjapt på ungene*
- Vel.
- Dere er faen meg syke om dere tror hun har gjort noe slik.
*freser*
- Og jeg vet dere har det vondt men bruk hue!
*går kjapt forbi søsteren og ut*
*finner vegen først til Alexander og så mot teltet hvor Angela er*
*baner seg veg inn til cellen hvor hun sitter*
- Så det er her du sitter.

Angela:
*holder Wes til brystet og hodet lent bak mot veggen*
*senker det forsiktig når hun hører Theodin*
*møter blikket hans*
*stryker sønnen forsiktig over hodet*
- Alva måtte vente ute..
- Hvordan kom du deg inn?

Theodin:
- Trua med å rive med hele leiren..
*trekker på skulderen*
*kommer inn til henne*
- Du er helt blå på siden av ansiktet..
*rynker pannen*
- Karsten eller Fercies?

Angela:
- Karsten.
*kjenner øyelokkene henger*
*føler seg bare så trett og svimmel*
- Theodin, jeg har ikke gjort Louie noe..!
- Du må tro meg
*hører stemmen er gråtkvalt*

Theodin:
- Jeg tror deg..
- Slapp av..
*senker stemmen*
- Du er snart ute..
*hvisker mot øret hennes*
*holder godt om henne*
- De lovet å skulle slippe deg ut nå snart..
- De må bare se til hodet ditt

Angela:
- Nei.. Det driter de i, Theo
*hvisker*
- De skal gi meg verifiserum
- De kommer til å tvinge meg til å fortelle alt om hva jeg og Fercies..
*lukker øynene*
- Hva han gjorde mot meg..
*kjenner tårene renner*

Theodin:
*stryker henne rolig over kinnet*
- Hvis du har sagt alt er det vel ingenting å frykte..?
*ser sårt på henne*

Angela:
- Jeg vil ikke at noen skal vite det, Theo..
*hikser*
*løfter Wes forsiktig opp til skulderen sin og trekker ned t-skjorten*
- Jeg er så sliten..

Theodin:
- Hva da?
- At du har hatt sex med en alv?
*ser med rynker panne på henne*
- Herregud.. det er vel lov

Angela:
*lukker øynene sårt*
*vil ikke gå i detaljer med Theodin*
*kjenner dessuten det er vondt å tenke på kveldene med Fercies*
- Han planla et angrep på Draconiz.. på Delia og Ruby