Harry Potter - New and Improved

Morten:
*ser kort på Noira*
*velger å ikke si noe mer om den saken mens hun er her*
- Så..
*ser over på Karsten*
- Hva gjør vi?
*drar en hånd over kjaken*
- Vi kan ikke la ham gå, vi kan ikke drepe ham.

Karsten:
*biter kjeven hardt sammen*
*knytter hendene hardt sammen*
- Nei..
- Han får være fange..
- Men slå deg løs..
*hever øyenbrynet*

Morten:
*drar en hånd over kjaken igjen*
*tenker seg om i et par sekunder*
*før han reiser seg og går ut*

Noira:
*ser Karsten går etter*
*blir stående igjen og svelger hardt*
*knytter hendene hardt sammen*
*innser hun nok har mistet en venninne*

Angela:
*ligger og tenker akkurat det samme*
*har Wes liggende sovende oppå brystet og stirrer i taket*
*får seg ikke til å lukke øynene og gjenoppleve dagen*

Noira:
*lagt seg i Mortens seng og hører han kommer hjem sent på natten*
*blir liggende stiv og lytte*
« Angela og Felix..»
*lukker øynene og får frysninger*

Morten:
*går i dusjen og blir der en stund*
*hører at Louie ligger inne med Noira*
*kommer rolig inn til dem*
- Sover han..?

Noira:
*ser seg over skulderen*
- Ja.. han har sovet hele natta..
*stryker sønnen over pannen*
- Jason og Mads har vært våkne men sovnet igjen…
*biter seg i lippa*
- Mads ente oppi med Jason og Noor med Nathan.. ikke spør..
*hører selv skravla går, men får en fryktelig følelse i kroppen av å tenke på hvordan Morten har straffet alvene*

Morten:
- Fint..
*kommer nærmere for å se til sønnen*
*stryker ham over magen*
- Ingen skal røre ham igjen.
- Ikke bekymre deg.

Noira:
*slipper et hulk*
*nikker gråtekvalt*
*svelger unna tårene*
*løfter blikket kjapt mot ham*
*vet ikke hva hun skal si men får stotret ut et takk*

Morten:
*legger armen forsiktig om henne*
*klemmer henne lett*
- Nå får du vel sove?
*kan se en ny lettelse i øynene hennes*
*slipper henne og reiser seg forsiktig*
- Jeg går ut.. får meg litt luft.

Noira:
*har sett et glimt av den Morten hun vet gikk løs like før*
*men ser bare faren, eksmannen og vennen nå*
*klemmer seg inntil og klemmer tilbake*
- Tvilsomt..
*smiler fort*
*nikker når han sier han går seg en tur*

Morten:
*kjenner den kalde natteluften gjør ham godt*
*stikker hendene i lommene og tar seg en runde i leiren*

Noira:
*hører nok en gang Mads og Jason våkner*
*sukker stille og legger forsiktig Louie ned i krybben like ved*
*går inn til dem*
*bytter på Mads og legger ham ned igjen inntil Jason*
*ser de sovner sammen*
*lar blikket gli over barna og puster lettet ut*
« Dere er trygge små skatter…. For nå»

Astro:
*ligger inne hos Lila og stirrer i taket*
*ser forsiktig over på henne og hvisker*
- Sover du?

Lila:
*ser over på ham*
- Nei..
*hvisker*
- Jeg har så vondt i magen

Astro:
*legger seg over på siden*
*ser på henne i mørket*
*legger hendene under hodet*
- På grunn av det med Alexander og Noira?

Lila:
*rynker pannen lett*
- Nei vondt i magen.. skikkelig vondt i magen..
*sukket sårt*
- Men ja det og..
*hvisker*
- Jeg trodde de skulle bli glade.. men de var bare sure hele tiden

Astro:
- Ja..
*hvisker tilbake*
- Mamma og pappa var glade, nå er de bare sure.
*men rynker pannen av at hun har vondt i magen*
- Skal jeg vekke Alex?

Lila:
*rister på hodet*
- Mensen bare..
- Du er heldig som er gut
*hvisker*
- Sophia sier hun skulle ønske hun var gutt

Astro:
- Åh.
*legger seg bedre til rette i sengen*
- Jeg kan hente Alex hvis du vil uansett.
*legger seg over på ryggen og ser opp i taket igjen*

Lila:
- Jeg håper ikke pappa blir sammen med Isabella.
*blåser opp kinnene i smerte*
- Jeg liker ikke henne..
*fniser inn i hånda*

Astro:
*himler med øynene*
- Pappaen min er sammen med henne
*sukker*
- Fisabell..
*fniser*
- Alexander kan ta henne, fint for meg!

Lila:
- Neei
*fniser lett tilbake*
- Hun kan bli sammen med Morten!
- Så kan pappa og Noira bli sammen igjen… og kanskje smile igjen!

Astro:
- Ja..
- Kanskje.
*strekker hendene opp mot taket og slipper dem tungt ned igjen*
*sukker tungt*
- Tror du pappa er glad med Fisabell?
- Han sier det, men jeg tror ikke på han!