Harry Potter - New and Improved

Theodin:
« Rett svar»
*nikker kort*
- Jeg forstår det..
*klemmer om hånda hennes*
- Vi får ligge lavt.

Karsten:
- Må visst det..
*hever øyenbrynet lett*
- Angela som ga meg de..

Isabell:
*nikker*
*stryker ham forsiktig gjennom håret*
*hører noe raser ned og lukker øynene et sekund*
*trenger ikke å se for å vite at det er Rae*

Emmeline:
- Tenkte meg det..
*løfter blikket til ham*
- Hva skjedde?

Theodin:
*løfter blikket etter datteren*
*flirer skjevt og hever øyenbrynet*
- Bubba..
*rister på hodet*
- Nå roter du

Karsten:
- Hun holdt tilbake informasjon..
*ser kort på Emmeline*
*smiler stramt*
*hever øyenbrynet*
- Den ble hentet

Isabell:
*sukker*
- Hun elsker oppmerksomheten vet du
*smiler oppgitt*

Emmeline:
- Informasjon om hva da?
- Den som forgiftet Louie?
*rynker brynene*
- Vent.. var hun med på det?!

Theodin:
- Som alle andre barn
*hever øyenbrynet*
*ser skrått på henne*
- Benjamin lukter tåfis..

Karsten:
*biter kjeven hardere sammen*
- Hun mistenkte en alv… i stedenfor å varsle oss gikk hun direkte til ham

Isabell:
- Gjør han vel ikke
*himler med øynene*
- Men han fyker iallfall ikke rundt og ødelegger ting.
*sukker og reiser seg*
- Jeg går og rer opp til henne

Emmeline:
*rynker pannen hardere*
*legger armene stramt i kors over brystkassen*
- Det skjønner jeg ikke

Theodin:
*himler med øynene*
*sniker seg etter datteren*
*legger armene om henne og kaster henne opp i luften*
- Du sover med meg du likevel hva?
*hører hun hyler av latter*

Karsten:
- Nei.
- Det gir ingen mening om en er lojal mot oss
*hever øyenbrynet *

Isabell:
*hører hva han sier*
*sukker tungt*
- Ingen søvn i natt altså..
*mumler for seg selv*

Emmeline:
- Ja..
*biter seg i leppa*
*ser spørrende opp på ham*
- Hva skjer med henne nå?

Karsten:
- Hun fikk beskjed om at hun ikke er verdsatt lenger..
*mumler*
- Vi holder øye med henne.
*smiler stramt*
- Men det var ikke Angela..
- Men alven..
*freser*
- Ting tyder på det er ham

Emmeline:
*sukker lettet*
- Takk og pris..
*ser seg over skulderen inn mot Elias*
- Så da er han trygg?

Karsten:
- Ja.
*nikker rolig*
- Trolig..
- Det virket som alven prøvde å lage et nettverk men ingen andre ble med..
*ser over på Elias*
- Jeg må gi beskjeden til Morten..
*biter seg i lippa*
- Be Noira ta ungene med seg til sitt eget telt…
*rynker pannen svakt*
- Jeg tror ikke hun vil være der når broremann kommer tilbake..

Emmeline:
- Hvorfor ikke?
*skjærer en liten grimase*
*legger armene om seg selv*
- Hva skal dere gjøre med han?

Karsten:
- Morten får gjøre det han føler for..
*mumler*
- Så det eksisterer sikkert ikke bevis på at alven har eksistert etter at han er ferdig med ham..
*klør seg i hodet*
- Menn blir.. kåte etter å ha utført slikt arbeid

Emmeline:
*ser rart på ham*
*tar et skritt rolig tilbake*
- Hadde du gjort noe før du kom hit?
*klemmer bedre om seg selv*

Karsten:
- Er bare stressa..
*smiler kort*
*trekker hendene igjennom håret*
- Jeg må snakke med Morten

Emmeline:
*nikker stille*
- Ja..
*studerer ansiktet hans*
- Skal du være med?
*kjenner hun får frysninger av å tenke på det*

Karsten:
*nikker kort*
- Ja..
- Tenkte det..
*drar hånda over haka*

Emmeline:
*får noen stygge bilder på netthinnen*
- Vask av deg før du kommer inn i sengen da
*trekker håndkledet ut av håret*
*snur seg og går inn til Elias*

Noira:
*hører Karstens stemme*
*kommer ut i stuen*
- Morten..?
*går kjapt mot soverommet*
- Karsten er her.. de har dem

Morten:
*reiser seg kjapt*
*følger med Noira ut i stuen*
- Hvem er det?
*ser alvorlig på halvbroren*

Karsten:
*ser alvorlig på dem*
- Alvefyrsten Fercies..
*ser Noira blekner ved siden av Morten*

Morten:
*ser alvorlig på Karsten*
- Faen.
*drar en hånd over kjaken*
- De kommer til å fly i flint når vi dreper lederen deres
*men kjenner det sitrer i fingrene*

Noira:
- Var Felix med på det også?
*skjelver i stemmen mens hun ser på Karsten*

Karsten:
- Felix?
*ser undrende på henne*
- Broren?
- Bevisene peker ikke dit ennå… men jeg vil ikke si han er uskyldig heller
*snerrer*

Morten:
*vil ikke utelukke noen av alvene*
*hadde ikke hatt en eneste igjen her om det var opp til ham*
- Og Angela?

Karsten:
- Hun valgte å varsle Fercies.
- Hun påstår det var fordi hun trodde hun kunne ta ham alene..
*hever øyenbrynet uimponert*
- Men hun virker oppriktig…
- Hun forstår hvilken posisjon hun er i nå..
*freser oppgitt*
- Vi kan jo ikke utvise henne.. da vet Draconiz hvor vi holder til
*ser Noira blir blekere*
- Hun er tilbake i teltet sitt