Harry Potter - New and Improved

Alva:
- Jeg vet..
*legger armene om seg selv*
- Hun vil ikke prate så..
*smiler stramt*

Emmeline:
*kommer mot teltet sitt med Elias*
*hever brynene litt*
- Hva skjer?
*smiler svakt mot Karsten*
- Pratet med Noira?

Penelope:
- Vi finner frokost..
- Så ser vi hva?
*smiler forsiktig mot henne*
*legger armen om Alva*

Karsten:
- Ja..!
*smiler kjapt, skjevt*
- Og vi kom begge levende fra det..
*fnyser lett*
- Nei hun.. ville prate om Angela

Alva:
- Ja eller..
*sukker*
- Burde vi gå fra henne liksom?
*ser bekymret på Penelope*

Emmeline:
- Okei?
*ser spørrende på ham*
*stryker sønnen over ryggen*

Penelope:
- Nei jeg mente at vi går inn til henne med frokost.
*smiler kjapt*

Karsten:
- Ja..
*sukker irritert*
- Ba om nåde for henne

Alva:
- Åja.. Ja.
*smiler svakt til kjæresten*
*nikker*
- Fint at Theo har Rae og Astro i det minste..

Emmeline:
*løfter brynene lett mot ham*
*kommer nærmere*
- Og?
- Hun er kusinen min tross alt..

Penelope:
- Ja..
*sukker og klemmer om henne*
*biter seg i lippa*
- I det minste..

Karsten:
- Hun innrømmet det hele..
- Morten er ikke blid..
*hever brynet*

Emmeline:
- Nei men..
*ser med rynket panne på ham*
- Hva er alternativet hennes liksom?
- I klørne på Draconiz?

Karsten:
- Nei men hun skal da ikke kastes ut..!
- Men ikke bli en del av klanen..
*legger armene i kors*
- Ikke bli en del av rådet

Emmeline:
*trekker et lettet sukk*
- Neida.. Herregud, selvfølgelig.
*smiler fort til ham*
- Er hun trygg da? De er ikke sinte, alvene?

Karsten:
- De er ikke fornøyde..
*mumler*

Emmeline:
- Nei..
*stryker sønnen rolig over ryggen*
*biter seg i leppa*
- Så.. hva gjør vi da? Hva om de utagerer?

Karsten:
*smiler stramt*
- Får kontroll på dem.
*hever øyenbrynet så vidt*
- Morten er god på slikt.. diplomati..

Emmeline:
- Javel.
*smiler fort mot ham*
- Hører du har kontroll..
*stryker forbi ham inn i teltet*

Karsten:
*ser kort etter henne*
- Hva..?
*kommer kjapt etter*

Emmeline:
- Du har kontroll?
*løsner Elias fra bæresjalet*
*legger ham forsiktig ned*
- Jeg vil ikke at hun skal bli drept liksom..

Karsten:
- De er forbanna på henne..
- Men hakket mer på Fercies selv.. og Morten.
- Vi har kontroll.
*ser kort på henne*
*snur blikket ned mot Elias*
*smiler stolt*

Emmeline:
- Javel
*smiler svakt til ham*
- Da stoler jeg på det
*stryker Elias over magen*
*ser han kikker nysgjerrig på dem*

Karsten:
- Da stoler jeg på det?
*legger armene om henne*
- Hva er du, regnskapsføreren min?
*flirer ned til henne*
*kysser henne mykt*

Emmeline:
*fniser av ham*
- Det skal du være glad jeg ikke er
*kysser ham mykt tilbake*
- Neida.. Bare ikke la det skje henne noe
- Hun er kanskje dum men hun har tre barn.

Karsten:
- Jeg vet det..
*smiler tamt*
- Jeg har et hjerte..
*blunker*
- Men nå var det ikke min sønn som nesten døde

Emmeline:
*kjenner hun blir blekere*
*svelger tungt*
- Nei.. Det var det ikke. Takk og lov.
*ser ned på Elias*
- Men, Karsten, det er ikke Gelas feil

Karsten:
- Nei..
- Uavhengig av henne hadde det skjedd.
*holder blikket mot Elias*
- Jeg håper for Angelas del at Noira får Morten på godsiden..
*kjenner minnene om Fercies fra kvelden før gir ham frysninger*

Emmeline:
*kjenner seg lettet for at han sier det*
*klemmer seg tettere inntil Karsten*
- Det gjør hun nok.
- Hun er jo singel nå så.. det hjelper vel på.

Karsten:
*stønner oppgitt*
- Fy faen det greiene der..

Emmeline:
- Hva tror du?
*lener haken mot brystkassen hans*
- Tviler på at du hadde gått tilbake, men tror du at Morten ville gjort det?