Harry Potter - New and Improved

Angela:
*smiler svakt av ham*
- Han savner deg.
*trekker stille på en skulder*
- Han og Noira har gjort det slutt, du vet det?

Theodin:
- Åå.?
*hever øyenbrynet*
- Igjen?
*fnyser lett*

Angela:
*nikker*
- Ja..
- Så der har du åpningen din.
*smiler svakt til ham*

Theodin:
- Hvilken åpning..?
*hever øyenbrynet lett*
- Noira er søstera mi

Angela:
*hører han virkelig ikke er åpen for det*
*kjenner det dundrer i tinningen*
- Theo.
*rynker brynene*
- Greit.. Så ikke prat med ham.

Theodin:
*sukker oppgitt*
- Greit…greit..
*mumler*
- Men denne gangen.. driter han seg ut.
*hever øyenbrynet*
- Men kanskje de innser at de ikke skal være sammen da…
*stryker henne over ryggen*
- Men faen om Noira hopper på Morten igjen

Angela:
- Jeg vet det..
- Hun fortjener bedre.
*kjenner et stikk i magen av å tenke på Noira*
*har en følelse av at hun ikke kommer til å se henne så mye fremover*
*løfter Wes opp i armene sine for å ha ham nærmere*

Theodin:
- Jeg skjønner ikke dette profeti greiene..
- Tror Draconiz har bomma helt
*hever øyenbrynet*
- Jeg kan ikke forstå annet

Angela:
- Jeg vet ikke.. Jeg aner ikke.
*stryker Wes over ryggen*
- Jeg vet bare at det bare er én vei ut..
*ser opp på ham*
- De må brenne. Alle. Hele Draconiz må jevnes med jorden.

Theodin:
*holder blikket hennes*
- Det dør ut..
*smiler forsiktig*
- De dør ut etter Delia..
- Ruby kommer aldri til å holde alle sammen

Angela:
*rynker brynene*
*lurer på hvor naiv han er blitt etter bare et par måneder med Isabell*
- Det vet du ikke.
- Daniel er hennes eneste sønn, Isabell er så og si datteren hennes.
- Tror du at hun bare gir dem opp?

Theodin:
- Kanskje ikke, men det gjør ungene hennes..
*hever øyenbrynet*
- Og de er sterke. Vi holder makta.
- Vi er de nye Draconiz.

Angela:
- Da får vi være enig om å være uenig.
- Ruby kommer ikke til å gi seg.. bare vent og se
*smiler stramt*
*vugger Wes forsiktig fra side til side*

Theodin:
*snur blikket ned på Wes*
*smiler varmere*
- Han er nydelig..
*kysser henne i tinningen*

Angela:
*smiler stolt med en gang*
- Verdens fineste..
*kommer på at det er en stund siden Theodin har hatt ham*
- Her..
*rekker ham forsiktig over*

Theodin:
*slipper henne og tar forsiktig imot sønnen*
*legger ham godt ned i armene sine*
*smiler stolt ned mot den lille*
*blunker bort noen truende tårer*
- At de er så små

Angela:
- Jeg vet det..
*skyver seg lenger inn på sengen*
*lener seg inntil veggen*
- Han er snillere enn Rae.
*smiler skjevt*

Theodin:
- Er du det?
*flirer ned mot sønnen*
- Passer på mamma du..
*løfter ham opp og kysser de små kinnene hans*
- Pappa elsker deg

Angela:
*må presse bort bildene hun får av hva som kunne ha vært*
*kjenner lengselen etter de to andre barna sammen med dem stikker*
*drar genserermene ned over hendene*
- Sover ikke så mye da.. men han ligger liksom bare våken og stirrer på meg
*flirer svakt*

Theodin:
*humrer*
- Er du redd puppene skal forsvinne hva?
*kysser ham igjen*
- Pappa og liker å kose med dem..

Angela:
*smiler strammere*
*kjenner hun blir tatt ut av det triste øyeblikket med en gang*
- Ha ha..
*lener hodet bak mot veggen*

Theodin:
*kjenner på Angelas energi at kommentaren ikke falt i smak*
*sitter taust en liten stund*
*ser rolig ned på Wes*
- Kommer til å bli høy du.. like høy som pappa.
- Kanskje like vakker som mamma?

Angela:
- Smisk..
*men kjenner hun kunne ha sittet og sett på dem hele natten*
- Det kommer du ikke langt med, Wes.. Bare å lære seg med en gang.
*men trekker såvidt på smilebåndet igjen*

Theodin:
- Ikke hør på henne, se så fint hun smiler jo
*flirer ned mot sønnen*
- Men ikke smisk om det ikke er sant

Angela:
- Enda mer smisk..
*smiler trett og kveler et gjesp*
*trekker bena inntil seg*
- Se han liker deg..
- Tror vel han ser i et speil eller noe
*flirer svakt*