Harry Potter - New and Improved

Noira:
*lener seg inntil ham*
*tørker kinnene etter en stund*
*svelger hardt*
- Takk.
- Og jeg.. stuper ikke tilbake til Morten på noe som helst vis.
*retter seg bedre opp*
- Han har en kjæreste.. han vil snart introdusere henne for oss..
*ser over på Alexander*

Karsten:
*nikker sakte*
- Alver er slue vesner..
- Louie er Theranas barnebarn, og Angela Sinas datter..
- Og de er eiersyke som faen

Alexander:
*trekker armen sin forsiktig tilbake*
*ser overrasket på henne*
- En kjæreste?
"Så det var derfor de kranglet.."
- Men han.. Javel

Abraxas:
*nikker seg enig*
*senker stemmen*
- Hvordan har resten det nå som lederne er døde?

Noira:
- Derfor begynte vi å krangle..
- Hvis han har dame hvorfor hoppet han på meg når jeg var helt ute..?
*blir blek*
- Jeg orker ikke å begynne et forhold til en vilt fremmed dame som sikkert kommer inn i ungenes liv, med å vanære henne foran hele leiren! Jeg trenger ikke flere fiender, men venner..
*rister på hodet*
*sukker tungt ut*
- Men jeg var jo fremdeles «hans» så da var det ikke noe problem
*kjenner sinnet kommer tilbake*
- Så sa jeg at det var jævlig mannsjåvenistisk tankegang, og da ble han skikkelig sur og trakk fram trekant dramaet vårt da og hvor lite respekt det lå der.. og det er jo det som er poenget! Jeg vil ikke disse den nye dama hans.
*kjenner ordene bare renner ut*
- Er jeg helt teit?

Karsten:
- Det virker som de har omstilt seg helt fint..
- De krangler seg imellom og ikke med oss
*hever øyenbrynet*

Alexander:
*lytter med rynkede øyebryn*
- Jeg syns ikke du er teit, nei
- Med alt som har skjedd med Louie og Angela så burde han jo forstå hvor du kommer fra..
*trekker stille på skuldrene*

Abraxas:
- Foreløpig.
*smiler kort*
*kjenner Karsten fortsatt lukter alkohol, men ser han ikke ser det gran påvirket ut*
- Lur den lille flasken du hadde der..
- Be Morten ta patent på den.

Noira:
- Takk..
*rister stille på hodet*
« Jeg føler utpresset meg for å ha sex»
*men tørr ikke dele den delen med Alex*
- Så om han slenger med lippa eller.. ja hva faen så vet du hva det går i..
*drar hendene igjennom håret*
*sukker tungt ut*

Karsten:
*begynner å flire*
- Du trenger ikke bekymre deg for det..
- Han er en luring

Alexander:
- Det er jeg vant til nå.. Så det bryr jeg meg ikke om
*smiler svakt*
*klemmer om hendene sine*
- Men jeg er glad du står opp for deg selv
- Han kan jo være.. bestemt

Abraxas:
"Det er dere begge"
*smiler stramt og nikker*
- Du får komme deg hjemover.
- Hils Em og babyen
*klapper ham fort på skulderen*

Noira:
*ser overbærende på ham*
- Bestemt?
*begynner å flire litt*
- La oss kalle det det..
*rister stille på hodet*

Karsten:
- Hils Therana.
*nikker mot ham og går temmelig irritert*

Alexander:
*trekker såvidt på smilebåndet*
- Hva ville du kalt det da?

Abraxas:
*ser Ather må ha gått hjem igjen*
*er temmelig frustrert når han kommer hjem til Therana*
*kler av seg i stillhet og kommer opp i sengen til henne*

Emmeline:
*er oppe og ammer Elias igjen*
*hører det rasler noe voldsomt i teltduken*
*blir sittende med ryggen til*

Noira:
- Drittsekk.
*hever øyenbrynet*
- En oppblåst, egosentrisk drittsekk.
*flirer litt*
- Men det blir mellom oss to.
*legger hånda på kneet hans*

Therana:
- Er du tilbake allerede..?
*rynker pannen*
- Du ser så sur ut..

Karsten:
*kommer inn med blodige hender*
- Må bare vaske meg litt babe..
*går kjapt mot badet*

Alexander:
- Avtale.
*smiler svakt tilbake til henne*
- Han har vel sikkert lagt merke til det selv..
- Kanskje du har det og
*ser spørrende på henne*
- Nathan har lagt seg for vane å konsekvent si Noira og Morten om dere
- Spesielt Morten..
*svelger*
- Har han sagt noe om det?

Abraxas:
- Møtte på Karsten
*mumler og legger armen om henne*
- Større skitstøvel tror jeg man skal lete lenge etter

Emmeline:
*kaster et blikk etter ham*
*syns hun skimter noe som glinser i rødt fra hendene hans*
*kjenner det går kaldt nedover ryggen hennes*
*reiser seg forsiktig med Elias når han er ferdig*
*går stille etter Karsten*
- Er det blod..?

Noira:
*kjenner en lettelse når hun innser Alexander ikke har påvirket det*
- Ja det er sårt for Morten..
*biter seg i lippa*
- Men det er vel bare alderen.. jeg er moren, så han tar selvfølgelig meg og Morten er strengere enn deg.. så derfor han..
*trekker på skuldrene*

Therana:
*hever øyenbrynet lett*
- Hva nå?
*klemmer seg inntil ham*

Karsten:
*får skylt av det verste når Emmeline kommer inn*
- Ja..
*sukker stille*
- Fant vin makeren..
*ser kort på henne*
- Så nå er den saken utav verden

Alexander:
- Jeg vet ikke hvorfor.
- Men han kaller meg enda for far, så jeg så bare for meg at dere kanskje tenkte at jeg..
*svelger*
- Ja.. Jeg vet ikke.
*smiler fort*
- Jeg overtenker det kanskje

Abraxas:
- Har tenkt å holde Elias som gissel her om Em vil reise på et tidspunkt
*skjærer enda tenner*
*brer dynen bedre om dem*
- Faen for en slimål

Emmeline:
*holder Elias sitt ansikt inn mot skulderen sin*
*ser forskrekket på ham*
- Men..
- Ikke si at du drepte ham, Karsten

Noira:
- Vel.. Morten hadde tenkt tanken..
- Men da er det ikke slik
*smiler fort*
- Du kan jo spørre Nathan?
*klemmer om kneet hans*

Therana:
*rynker pannen svakt*
*sukker tungt*
- Xas…
*hever øyenbrynet*
- Hvordan kom dere inn på det?

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- Neivel..
*ser ned på hendene og skrubber bort det siste blodet*

Alexander:
*overrasker ham ikke*
*ser ned på hendene sine*
*kjenner han er lei av å være syndebukk*
- Ja..
- Får gjøre det

Abraxas:
- Husker ikke..
*trekker henne inntil seg*
*legger hodet sitt over hennes*
- Hele fyren er uutholdelig
- Jeg klarer ikke la vær å tenke på hvordan Em har det alene med ham

Emmeline:
*mister all farge i ansiktet*
*går raskt bort og inn på soverommet igjen*
*kjenner pusten går raskere*

Noira:
*klemmer om kneet hans*
- Alex..
- Hva Morten tenker er ikke så viktig.
- Du er redelig og snill.. og Morten dømmer alle..

Therana:
*presser lippene sammen*
- Hva med å snakke med Terina?
- Hun vet nok.
- Si du er bekymret.. eller spørre henne selv.

Karsten:
*sukker tungt*
*ser utmattet opp i speilet*
*kommer etter henne*
- Babe..
- Sånn er livet

Alexander:
*ser ned på hånden hennes*
*løfter blikket til henne etterpå*
- Jeg tåler det. Jeg fortjener nok en del av det og
*smiler spakt*
- Jeg er bare redd han skal spre det til barna
- Og at de skal se på meg på samme måten

Abraxas:
- Ja..
- Ina først kanskje.
*kjenner uroen i magen ikke gir seg likevel*
- Han er førti år for helvete.. hva skal han med en 24-åring?

Emmeline:
*kjenner hun blir lettere i hodet*
*føler hun nesten besvimer, så legger Elias fort ned i krybben*
- For en vinflaske?
- Du drepte ham over vin..?

Noira:
*smiler fort*
- Vet du…
- Vi kjenner foreldrene våre temmelig godt.
- Jeg tipper barna gjør det samme med oss.
*smiler varmere*
- Og vi snakker fint om hverandre. Morten er veldig opptatt med det.
- Han vet vel han ligger dårligst ann..?

Therana:
*himler med øynene*
- Du er også klar over hvordan verden fungerer pus..

Karsten:
- Nei.
- Hva han hadde tenkt å gjøre med vinen..
- Den var distribuert ut i puben.
- Noen lekte labratorie rotter med oss.
*hever øyenbrynet*

Alexander:
- Du kjenner foreldrene dine godt, mener du
*smiler forsiktig til henne*
- Jeg kjente ingen av dem. Med unntak av Xas så vet jeg ikke hvordan en forelder skal være
- Jeg.. føler jeg mangler et så stort grunnlag

Abraxas:
*mumler surt*
- Det betyr ikke at det er rett
- Eller at jeg trenger å like det
- Det er det samme med Morten og Noira for helvete..

Emmeline:
*drar hendene over ansiktet*
*kjenner hendene skjelver*
- Så det gir deg rett til å leke gud?

Noira:
*må holde igjen et sukk*
- Alex…
*setter seg inntil ham igjen*
- Du er en fantastisk pappa.
*stryker hånda opp i håret hans*
- Du trenger ikke være så usikker på deg selv
- Vet du.. til og med drittsekken sier det.
*hever øyenbrynet*

Therana:
- Jaja jeg vet det..
*sukker tungt*
- Jeg er lei for det.

Karsten:
- Drep.. eller bli drept.
- Så enkelt er det.
*hever øyenbrynet lett*

Alexander:
*smiler fort*
*tipper hun må være lei av å trøste ham på denne måten*
*kjenner det er godt likevel*
- Du trenger ikke å kalle ham det.
*flirer forsiktig*

Abraxas:
- Ja..
*slipper henne rolig*
*legger seg over på ryggen*
*drar hendene over ansiktet*

Emmeline:
- Enkelt..
*ser blekt på ham*
*svelger hardt*
- Skal du lære Elias den samme regelen?
*klemmer hendene hardere om krybben til sønnen*

Noira:
*flirer med*
*tar den andre hånda og legger mot kinnet hans*
- Du er god nok som du er.
*holder blikket hans*
- Så gjentar du det til du tror det selv også

Therana:
*ser sårt på ham*
- Jeg tror bare ikke å lage en konflikt hjelper på..
- Karsten er ikke redd deg kjære.

Karsten:
- I aller høyeste grad.
*hever øyenbrynet*

Alexander:
- Takk, Noi..
*smiler noe*
*lener kinnet til hånden hennes i et par sekunder*
*trekker hodet til seg etterhvert*
- Du er god

Abraxas:
- Lage konflikt?
- Jeg stilte han et spørsmål om datteren min
- Om han vil ta det som oppildning til konflikt, så står det på ham
*freser lavt*

Emmeline:
*blir hvit på knokene av hvor hardt hun klemmer*
*føler seg veldig dum som ikke har tenkt over det tidligere*
*kjenner tårer pipler frem*

Noira:
*får så vondt i hjertet når han trekker seg bort*
« Hvorfor kan du ikke bare kysse meg!? Holde meg?! Knulle meg!?»
*lukker øynene sårt og trekker seg bort og*
*smiler fort*
- Glad vi fikk prate.

Therana:
*biter seg i lippa*
- Neivel.. babe..
*sukker stille*

Karsten:
- Jeg synes ikke det er gøy.
- Men dere må beskyttes mot jævelskapet der ute.
*holder blikket hennes*

Alexander:
*lurer på akkurat det samme som henne*
*har lyst til å banke seg selv opp for det*
- Ja..
*ser lenge på ansiktet hennes*
- Jeg..
*drar hendene frustrert over ansiktet*
*kjenner han ikke får noen ord som helst ut*

Emmeline:
- Jeg orker ikke tanken på det..
*tørker kinnene sine*
*ser for seg Karsten gi Elias sin første kniv og kjenner det gir henne enda flere frysninger*

Noira:
*gjør et siste desperat forsøk*
*reiser seg og setter seg over ham*
*vil tvinge lippene hans mot sine men får seg likevel ikke til å gjøre det*
« Han vil ikke ha meg»
*klemmer ham inntil seg*
*kjenner øynene fylles med tårer*

Karsten:
- Fordi du er moren.. og Elias er verden søteste lille baby.
- Men han blir stor.. og de vil prøve seg på ham..
*kommer rolig nærmere*
- Men jeg skal lære ham godt opp..
- Og alle sønnene til Morten med på laget.