Harry Potter - New and Improved

Alexander:
- Er det?
*gnir hendene sine nervøst sammen*
- Om hun har biologisk familie her...
*svelger tungt*
- Så kan de vel det.. ta henne?

Noira:
- Hvordan ta henne?
*ser alvorlig på ham*
- Vi er jo alle her.
- Vi er jo sammen alle sammen..

Alexander:
- Jeg vet ikke..
- Om vi skulle dra herfra en gang.
*siger ned i en annen stol*

Noira:
*innser sakte men sikkert sannheten*
- Vi kan ikke det..
- Da må alle dra. Da flytte vel de bare leiren?

Alexander:
*ser mot teltduken som skiller dem fra barna*
*presser leppene hardt sammen*
- Men Noi.. hva om hun har en familie? En biologisk familie?

Noira:
- Det har hun nok..
*biter seg i lippa*
« Hva om hun er Mortens søster?»
*blir kvalm av tanken og alt det medfører*
- Hun vet hvem som er den virkelige familien
*set sårt på ham*

Alexander:
- Det ødelegger hodet ditt, sånne ting..
*bøyer seg frem med hodet i hendene*
*kjenner bilder av Rafael blinker på netthinnen hans*

Noira:
*ser sårt på ham*
*biter seg i lippa og blir stille*
*reiser seg til slutt og går bort til ham*
« Ikke si noe slemt nå»
*finner ikke de rette ordene*
*stryker ham taust igjennom håret*

Alexander:
*gnir håndbakene mot øynene*
*sukker tungt*
- Tar det i morgen..

Noira:
*legger armene om ham*
*sukker stille*
*lukker øynene*
- I morgen

Emmeline:
*deler et blikk med søsteren*
- Det høres bare helt søkt ut.
*rister stille på hodet*
- Hva tror du?

Angela:
*blir sittende en stund inne med Astro på kvelden*
- Ingen skal ta Lila. Jeg lover deg.
*stryker ham gjennom håret*
- Hun er en del av vår familie.

Terina:
- Nei jeg.. jeg vet ikke..
*ser undrende på henne*
- Jeg har hatt drømmer som stemmer mange ganger liksom men.. aldri tenkt sånn på det.
*legger armene i kors*
- Spesielt når de ikke sier noe

Theodin:
*ser sårt inn mot sønnen*

Emmeline:
- Nei..
*legger også armene om seg selv*
- At ikke engang mormor sa noe..
*blir sårere i stemmen*
- Alt er så hemmelig.. jeg er så lei av det.

Angela:
*blir der inne til han sovner*
*kommer ut til Theodin og smiler trist*
- Stakkars..

Terina:
- Jeg er helt enig.!
- Vi går jo bare rundt her og vet ingenting..
*sukker oppgitt*

Theodin:
*drar hånda igjennom håret*
- Det er sykt..
- Hvis det stemmer at hun er en Von Holstein

Emmeline:
- Ja..
*kjenner tårene presser på bak øynene*
*gjemmer brått hodet i hendene*

Angela:
- Mm..
*hever et bryn*
- Ganske tilfeldig da, er det ikke?
- Hun har store krefter for å være så liten, også plutselig tilhører hun dem?

Terina:
*skal til å si noe mer men stanser*
*rynker pannen*
- Em..?
*kommer rolig nærmere*

Theodin:
- Tenkte tanken..
*drar hånda igjennom håret*
- Og vi får ikke bruke kreftene våre for da blir de andre skapningene redde
*myser lett*
- Jeg kjøper den ikke

Emmeline:
*hikser lavt inn i hendene*
- Unnskyld.. Det går fint altså..
*drar hendene over kinnene som er helt våte*
- Jeg er bare så... lei

Angela:
- Mm.
*ser spørrende på ham*
*rynker brynene*
- Har du ikke brukt dem altså?

Terina:
*siger nærmere og legger armene om henne*
*kysser kinnet hennes*
- Skatt..
*hvisker*
- Det er jeg og

Theodin:
- Ikke unødig..
- Og bare ute i skogen hvor de ba oss være om vi måtte trene

Emmeline:
- Og redd..
*hvisker tilbake*
*lener hodet mot søsterens*
- Karsten drar hjemmefra med kniver og kommer hjem blodig, og Elias..
*kjenner en ny tåre renner*
- Skal gjøre akkurat det samme når han blir stor nok

Angela:
*nikker*
- Ja.. Samme her.
*stryker seg over armen*
*setter seg stille ned*

Terina:
*kjenner det knyter seg i magen*
*rister stille på hodet*
- Nei.. det skal han ikke.
- Sant?

Theodin:
*sukker tungt*
*drar hendene igjennom håret*
- Vi.. vi får vel bare forsøke å vise at vi er til å stole på?

Emmeline:
- Jo..
*hikser lavt*
- Han må gå i Karstens fotspor, Ina
- Det er ingenting jeg kan gjøre med det

Angela:
*trekker litt på smilebåndet*
- Jeg tror det er for sent for meg
*smiler ironisk til ham*
- Du så jo det, ingen av de gamle damene hadde noe interesse av å hjelpe meg i dag så..

Terina:
- Nei det må han ikke
*hvisker*
- Han kommer nok til å bli som mammaen sin.
*smiler prøvende*

Theodin:
*ser spørrende på henne*
- Hva mener du?

Emmeline:
*smiler svakt av forsøket hennes*
- Du er søt som sier det..
*mumler og tørker kinnene sine*
- Men jeg tror ikke det

Angela:
- Du vet jo det.. Karsten og Morten bannlyste meg nærmest
- Jeg er ikke velkommen noen plass, men de kan ikke kaste meg ut heller.
*smiler stramt*

Terina:
- Da må vi smi..
*ser alvorlig på henne*
- Som Therana sier.. vi må ta plass
*smiler spakt*

Theodin:
- Selvfølgelig..
*sukker stille*
*drar hånda igjen om håret*
- Selvfølgelig

Emmeline:
- Jeg har plass..
- Jeg har plass inne hos mormor, de har allerede lært meg masse
*føler seg så dum som sitter og griner*
*tørker kinnene sine mer bestemt*

Angela:
- Ja..
*lener hodet bak og ser opp mot taket*
*fnyser lett*
- Samme det.