Harry Potter - New and Improved

Karsten:
- Hun trodde hun var død..
*drar hånda over pannen*
- Visstnok.

Emmeline:
- Herregud..
*kjenner hun får frysninger*
- Stakkars!
*ser sårt opp på Karsten*
- Så hun har gått og trodd at Lila har vært død?
- Og du har ikke visst at hun eksisterte heller..
- Så grusomt.

Karsten:
- Ja..
*smiler stramt*
- Jeg får rusle bort til henne i morgen tidlig.. jeg var hard mot henne..
*klemmer bedre om Emmeline*
- Og du bør snakke med broren din

Emmeline:
- Det var du vel..
*ser oppgitt på ham*
*stryker ham over brystkassen*
- Med Alex?
- Vil du ikke si det selv?

Karsten:
- Det har skjedd noe i kveld..
*rynker pannen*
- Det var noe med broren din..
- Det ordnet seg visst

Emmeline:
- Skjedd noe?
*sukker tungt*
- Åh jeg er så lei av at det alltid skjer noe
*ser bekymret på ham*
- Vet du hva det handlet om?

Karsten:
- Nei jeg fikk det ikke med meg..
- Noira sikkert..
*mumler*

Emmeline:
*ser stille opp på ham*
*prøver å se etter Lilas ansikt i hans*
- Vi finner ut av det i morgen.

Karsten:
- Ja..
*lukker øynene*
*ruller seg over henne etter en stund*

Emmeline:
*elsker i stillhet og uten særlig mye lidenskap den kvelden*
*blir liggende våken og vri seg en stund etter*

Daniel:
*stryker hånden gjennom Terinas hår*
*vet de begge prosesserer hva Isabell har sagt*
- Hva tenker du på?

Terina:
- Den idiotiske planen deres..!
*ser oppgitt på ham*
- Jeg liker ikke tanken på at dere drar!!
- Hva om de setter opp en felle!

Daniel:
*sukker og legger seg over på ryggen*
- Jeg kan bare ikke la Isabell dra.
*klemmer henne forsiktig inntil seg*
- Du forstår det?
*ser ned på henne*

Terina:
*ser hardt på ham*
- Nei jeg skjønner det men hva med Dina?!
- Hva om du ikke kommer tilbake?!

Daniel:
*orker ikke tanken på å dra fra verken Dina eller kona*
*ser stille tilbake på henne*
- Hva om Noira dør?

Terina:
*kjenner lippene bevrer*
*lukker øynene og kjenner tårene kommer*
- Det orker jeg ikke tanken på
*hvisker*
- Men ikke deg fanget i Draconiz heller

Daniel:
*snur seg rundt på siden*
*trekker henne tettere inntil seg*
*kysser henne mykt på pannen*
- Jeg kommer alltid tilbake til deg.

Terina:
- Det bør du.
*holder blikket hardt i hans*
- Sverg.

Daniel:
*holder blikket hennes*
- Jeg sverger på Dinas liv.
*stryker henne gjennom håret*

Terina:
*skjelver på lippene*
- Greit.. så dra.
*griper tak i ham og kysser ham lengtende*

Daniel:
*drar hendene over kinnene hennes*
*kysser henne mykt tilbake og ruller seg rolig over henne*

Terina:
*gir ham en natt han ikke vil glemme*

Karsten:
*våkner tidlig neste morgen*
*ser over på Emmeline og Elias som ennå sover*
*sniker seg ut av teltet og går mot Nedas*

Neda:
*har knapt fått sove*
*så har like gjerne stått opp før solen sto opp for å sette en bolledeig*
*står med hendene og ansiktet dekket av mel når Karsten dukker opp*
- God morgen..

Karsten:
*smiler spakt til henne*
- Morgen..
*ser kjapt over kjøkkenet*
- Du har sover like godt som meg..
*sukker stille*
- Neda, tilgi oppførselen min i går.
- Beskjeden kom ut av det blå.

Neda:
*smiler svakt og føler seg litt lettere med en gang*
*nikker til ham og børster hendene sine på forkledet*
- Det forstår jeg selvfølgelig.
- Må ha kommet som et realt sjokk for deg..
*ser forskende på ham*
- Hadde jeg så mye som ant som at de kunne ha løyet for meg om Lila, så hadde jeg fortalt deg det. Men jeg trodde virkelig på dem.. Jeg trodde virkelig hun var død.

Karsten:
*holder blikket hennes*
- Du burde fortalt det uansett..
*rynker pannen svakt*
- Hvor fødte du..? Hvem sa hun var død?