Harry Potter - New and Improved

Alexander:
*overhører Lila*
*ser ned, og ser Astro plutselig er kommet nærmere*
- Hva slags syner, Lila?

Lila:
*biter seg i lippa og blir stille*
*ser forsiktig etter Karsten før hun ser opp på Alexander*
- Han er faren min.

Alexander:
*ser etter Karsten igjen*
*svelger hardt før han ser ned på Lila igjen*
*vet at hun sjelden ser feil, og at hun iallfall ikke lyver*
*må likevel spørre*
- Er du sikker?

Astro:
- Oi..
*gjør store øyne*
*stirrer etter Karsten*

Lila:
*biter seg hardt i lippa*
*nikker stille*

Alexander:
*setter seg ned på huk foran henne igjen*
*ser hun er blitt blek*
- Du vet at han har en liten gutt?
*smiler prøvende og stryker henne på kinnet*
- Da har du en bror til
- Og han er gift med tante Em.. og henne liker du jo.

Lila:
*snur blikket mot Alexander*
*presser lippene sammen*
*nikker sakte*
- Ja pappa..

Alexander:
*ser hun enda er skeptisk*
*kan faktisk ikke klandre henne*
*kjenner at Karsten er den han minst i verden skulle ønske var faren hennes*
- Vil du at jeg skal prate med han?
- Så kan du og Astro gå ut og leke i mellomtiden

Lila:
*rynker pannen svakt*
*men nikker og går kjapt ut med Astro*

Alexander:
*smiler svakt mot Noira når han kommer inn*
- Hvordan går det..?

Noira:
*sitter oppreist i senga og stønner av smerte*
*åpner øynene og ser sårt på Alexander*
- Kom meg opp av senga
*peser*

Karsten:
- Sitt rolig nå..
*finner et punkt i ryggen*
*trykker henne på det og hører hun slutter å puste*
- Det er vondt først men så slipper det..

Alexander:
*kommer nærmere*
*ser kort på Karsten*
*setter seg forsiktig ned på sengekanten*
*forstår ikke hvordan hun kunne få så store smerter så fort*

Karsten:
*hører hun trekker pusten*
- Der ja..
*slipper henne kort og reiser seg opp*
- Skal bli levelig nå..

Noira:
*stryker hendene over ryggen og stønner*
*smiler spakt opp mot ham*
- Takk Karsten..

Karsten:
*nikker kort og ser over på Alexander*
- En ting jeg ville.. ta opp..
*ser alvorlig på ham*
- Med Neda som mor.. er jeg faren

Alexander:
*strekker hånden ut mot Noiras*
*smiler spakt til henne*
*ser opp på Karsten når han sier det og nikker*
- Ja.. Jeg vet det.
- Lila så det.
*ser stille og alvorlig på ham*

Karsten:
*hever øyenbrynene imponert*
- Javel?

Alexander:
- Ja..
*klemmer bedre om Noiras hånd*
- Bare sånn at det er sagt.. Jeg..
*kremter svakt*
- Vil ikke stå i veien for at dere skal bli kjent eller ha et forhold
- Men jeg er fortsatt pappaen hennes.

Noira:
*smiler stolt av Alexander*
*klemmer om hånda hans*
*hever øyenbrynet og ser på Karsten*

Karsten:
*nikker rolig*
- Som du vil..
*smiler stramt*

Alexander:
*aner en mine hos ham, men sier ingenting*
*er lettet for at han ikke krangler tilbake*
*smiler fort*
- Godt..
- Da er vi enig.
- Vet Em det?

Karsten:
- Ja.
*stryker hånda over haka*
- Hun synes veldig om Lila
*smiler spakt*

Alexander:
*smiler svakt og varmt*
- Det er vanskelig å ikke like henne.
- Er det noe du lurer på angående henne, eller...?

Karsten:
*trekker smått på skuldrene*
- Nei.. vi blir vel kjente..
*legger armene i kors*
- Tenker Neda er den viktigste nå

Alexander:
*smiler skjevt*
*stryker Noira over håndbaken*
- Neda virker veldig fin.
- De fikk en umiddelbar kobling

Karsten:
*smiler fort*
- Ja..
- Bra.
*nikker kort*
- Jeg går bort til Daniel nå.. hører hva det blir til.
*ser over på Noira*

Noira:
*kjenner magen blir til is*
*nikker stille*

Alexander:
*kjenner han mister smilet*
*klemmer hardere om Noiras hånd*
- Takk.
*smiler fort til ham*
*skyver seg lenger inn på sengen og legger armen om Noira*
*kysser henne stille i pannen*

Noira:
*klemmer seg inntil ham*
*lukker øynene og kjenner alvoret synker inn*
- Hvis.. det skjer…
*svelger gråtekvalt*
- Så la ungene vite at jeg elsker dem.. si det til dem hver dag
*hvisker*

Alexander.
*orker ikke å høre på henne si det engang*
*klemmer henne tettere inntil seg*
- Det kommer ikke til å skje..!
- Du får ikke lov til å si sånt