Harry Potter - New and Improved

Neda:
- Ikke bry deg om det
*legger armen om skuldrene hennes*
*ser fort mot Karsten men vender blikket raskt fremover igjen*
- Hvem vil du gå til først da?

Emmeline:
- Vet ikke..
- Jeg ble så tatt på senga i går da han sa det
- Følte liksom at jeg måtte være støttende og sånt..
- Og jeg er jo det. Og Lila er jo verdens søteste
*trekker stille på skuldrene*
*stryker Elias over hodet*

Lila:
- Til pappa og tvillingene for de må snart sove for nå er det midt på dagen og hvis ikke så blir de koko og sover ikke på kvelden.. det sier Noira iallefall..
*smiler fort mot Neda*

Terina:
- Joda..
- Men herregud så rolig du er da!
*hever øyenbrynet*
- Jeg hadde klikka på Daniel om han skulle ha hatt noen skjulte barn!

Neda:
- Noira er smart hun.
- Hun har nok helt rett.
*klemmer mykt om hånden hennes*
- Da går vi til dem.

Emmeline:
- Jeg kan jo ikke klikke
- Hva hjelper det liksom?
*biter seg i leppa*
- Og Lila er en ting.. men hva med Neda?
- De har så mange sære regler på ting her, Ina, du aner ikke

Lila:
*smiler varmt og går kjapt avgårde med henne*

Terina:
- Hva med Neda?
*himler med øynene*
- Herregud det må da være evigheter siden!
- Hun er jo sammen med Morten!

Emmeline:
*sukker irritert*
- Du skjønner ikke..
- Morten mener jo at Noira enda er hans, enda hun er med Alexander
- Fordi hun er mor til barna hans
*hever brynene mot henne*
- Skjønner du tegninga?

Terina:
*stirrer på henne*
- Hæ?!
*begynner nesten å le*
- Nei?
- Så…
- Tror du Karsten har eller kommer til å ha et forhold med Neda?
- Men hun er jo med Morten nå.. skal de dele henne eller hva faen?
*blåser ut*
- Herregud takk og pris Daniel er Draconiz..

Emmeline:
- Jeg vet ikke!
*sukker og løfter Elias opp på skulderen sin*
- Jeg vet ingenting
- Men hvis det er tilfellet.. Da er jeg ute.

Terina:
- Eh ja!
*himler med øynene*
- Det forlanger jeg faktisk!
- Så sjukt..
*rynker pannen*
- Du får bare spørre ham rett ut! Hvis ikke kan jeg gjøre det!

Emmeline:
- Som om han hadde svart deg..
*ser litt flirende på henne*
- Spørs om han svarer meg liksom
*stryker Elias over ryggen*
*vugger ham forsiktig*

Terina:
- Selvfølelig skal han svare meg..
*himler med øynene*
- Du må bare gjøre det på rett måte Em.

Emmeline:
- Mm..
*hever et bryn*
- Hva er din metode da?
- Trusler?
*flirer*

Terina:
- Funker fjell!
- Han klarer ikke en eneste natt uten..
*kjenner savnet kommer igjen*
*biter seg i lippa*
- Men du må holde det da. Ikke true og så la ham få viljen sim

Emmeline:
- Neida.
- Jeg vet det.
*ser på henne og kjenner seg brått nervøs*
*drar hånden over Elias sitt hode*
*svelger hardt*
- Men da blir jeg helt ødelagt tror jeg..

Terina:
*ser sårt på henne*
*hører det risler i teltduken og ser brått Karsten står der*
*setter blikket i ham*
- Karsten, du må komme hit og forklare greia..!
*klapper på teppet sitt*
*hever øyenbrynet*
- Du og Neda.. var dere en ting?

Karsten:
*ser oppgitt på Emmeline*
*flirer svakt til Terina*
- Nei.. det var en fest.. en kveld som nå er blitt til.. Lila.
*smiler matt*
- Så det var ikke noe forhold.
*ser over på Emmeline*
- Er du nervøs for deg?

Emmeline:
*ser hvordan han ser oppgitt på henne*
*sukker og klemmer Elias bedre inntil seg*
- Nei..
- Eller..
*ser opp på ham*
- Alt er så annerledes her.
- Hva betyr det at dere har et barn sammen?

Karsten:
*hever øyenbrynet lett*
- At vi har et barn sammen..
*setter seg oppgitt ned*
- Vel.. jeg må da ta vare på Lila.. og Neda for såvidt..
- Hun er jo mor til barnet mitt nå.
*ser Terina skal åpne munnen*
- Men du er kona mi.
*legger hånda på Emmelines kinn*
- La det være klinkende klart

Emmeline:
- Ja..
*smiler fort og lener kinnet mot hånden hans*
- Men..
- Når du sier ta vare på Neda..? Hvorfor det? Eller.. hvordan da?
*ser spørrende på ham*
- Ikke se så oppgitt ut..! Jeg må bare ha det litt svart på hvitt her

Karsten:
- Vi må stole på hverandre..
- Hun må ha det bra… så Lila får det bra..
*rynker pannen*
- Jeg kan ikke la henne bo i rennestenen..
*humrer*

Terina:
- Men hun er jo med Morten..!
*ser spørrende på ham*

Karsten:
*ser kjapt over på henne*
- Kan så være

Emmeline:
- Så sånn med at Morten sier at Noira fortsatt er hans.
*holder blikket hans*
- Er det samme greien med deg og Neda?
- Er hun... din?
*kjenner hun ufrivillig skjærer en grimase*

Karsten:
- Å Værsåsnill ikke sammenligne meg med det styret der..
*begynner å flire*
- Ja i vår kultur er det slik.. derfor vår far har mange barn med forskjellige damer.
- Jeg bryr meg ikke..
- Men Morten gjør

Emmeline:
*kjenner hun puster litt lettere*
- Hva skal jeg sammenligne deg med da?
*dulter ham i armen*
- Jeg aner jo ikke!

Karsten:
*begynner å le*
- Du vet jeg elsker deg?
- Det er alt du trenger..
*legger armene om henne*

Terina:
*smiler spakt av dem*
*men har en liten djevel på skulderen som ikke gir henne fred*
*snur blikket ned mot Dina*
- Det er ikke noe nytt?
*ser på Karsten og ser han blir alvorlig*
*nikker kort*
- Det tar vel tid..

Emmeline:
*blir plutselig veldig klar over at Terinas kjære er langt, langt borte*
*ser unnskyldende på henne*
- Vil du være med bort i teltet vårt?
- Eller jeg og Elias kan sove her med deg i natt?

Terina:
*rister lett på hodet*
- Nei det går fint..
- Da er jo jeg brått også hans
*flirer mot Karsten som flirer tilbake*
- Neitakk.

Emmeline:
- Ha ha..
*himler med øynene*
*løfter Elias sitt hode opp og kysser ham lett*
- Tilbudet er nå der
- Og det er sykt lavterskel, jeg bare sier det