Harry Potter - New and Improved

Morten:
*nikker*
- Ja..
*skotter mot soverommet hvor Neda enda ligger*
*smiler fort ned mot henne*
- Men bare vekk dem.

Noira:
*ser ikke Neda og hadde ikke enset henne om hun sto foran henne*
*stryker hendene kjapt oppover brystkassen hans*
- Jeg skal vekke dem etterpå.
*stiller seg på tå, tar tak i nakken hans og drar ham ned mot seg*

Morten:
*rynker brynene litt av bestemtheten hennes*
- Hvor kommer dette fra?
*flirer lett*
*slipper henne ikke, men vender kinnet mot leppene hennes*
- Noira..

Noira:
*blir fullstendig tatt på senga av avvisningen hans*
*slipper ham kjapt*
*ser så mot barnerommet*
- Neivel.
*går kjapt inn til barna*

Morten:
*drar hendene over ansiktet*
*sukker irritert og ser etter henne og barna*
"Ikke dette igjen.."

Noira:
*hører Louie våkner når hun kommer inn*
*kjenner gråten hans vekker henne fra sjokket*
- Skatten min.. hei
*løfter ham forsiktig opp*
*legger ham rolig inntil halsgropen sin*
- Mamma er her nå.. og er frisk.
*kjenner stemmen blir grøtet*
- Tenk mamma er frisk.
*setter seg så ned og legger ham til brystet*
*løfter på hodet og ser fire små øyne som titter frem under dyna*
- God morgen trollunger

Neda:
*våkner av stemmene og barnegråten*
*gnir seg i øynene og kommer ut til Morten*
- Hva..?
*rynker brynene*
*smiler bredere*
- Er hun?
*kikker inn mot barneværelset og Noira*
- Det er jo fantastisk..! Også så snart..!

Noira:
« Åjavel…»
*lar smilet slippe løst likevel*
- Ja det.. jeg er i sjokk, jeg kan ikke forstå det.
*kysser Louies panne*
*får Noor og Mads opp til seg også*
- Skattene mine.. takk og pris at dere ikke forstår noe.

Neda:
*smiler varmt*
- Nei det forstår jeg jo veldig godt..!
*ser hvordan tvillingene klemmer seg trett inntil henne*
*klemmer seg inntil Morten*
- Så hva skjer nå?

Morten:
- Vi må nok flytte leiren..
- Karsten skal prate med farmor
*smiler raskt*
*legger rolig armen om Neda*

Noira:
*trekker blikket bort fra Morten og ned mot ungene*
- Å så fine tær..
- Lukter det tåfis..?
*griper om Mads fot*
*flirer når han setter i et hyl*
- Og du og?
*ser ned på Noor*
- Håh! Fysj..
*ler med ungene*
- Jeg vet ikke hvilke mirakler Daniel gjorde .. men her er vi
*løfter blikket opp mot Neda og Morten*
- Og jeg er helt frisk

Morten:
*rister på hodet som om han ikke kan tro det*
- Ufattelig..
- Ingen betingelser?

Noira:
- Ikke som Daniel sa til meg.
*ser alvorlig på ham*
- Og jeg stoler på ham.. han så like sjokkert ut som meg når vi fikk dra..
- Og så god skuespiller er han ikke.
*ser ned på Louie og tvillingene*
- Mamma har savna dere sånn
*bøyer seg ned og kysser kinnene deres*
*får Mads hoppende bak seg i senga og Noor i armskroken*

Morten:
- Nei.. Det er han ikke
*smiler skjevt*
*kysser Neda fort i håret*
- Bare gå og spis du.
*smiler fort*
- Jeg kommer snart..

Noira:
*svelger sårt og holder blikket ned på ungene*
- Jeg trodde jeg ikke skulle se dere igjen.
*løfter blikket mot Morten*
*smiler sårt*
- Unnskyld det..i stad..
- Men det var oppriktig…
*klemmer bedre om ungene*
- Vi kan ta det senere…

Morten:
- Ja..
*klør seg i hodet*
*ser mer alvorlig på henne*
- Jeg og Neda har akkurat ordnet opp igjen, Noira.
- Jeg orker ikke mer frem og tilbake.

Noira:
- Det blir ikke mer frem og tilbake.
*ser like alvorlig på ham*
- Jeg har trodd på alle andre.. de jævla profetiene.. mens hjertet mitt har sagt deg hele tiden.
- Jeg har vært et jævla naut.
*holder blikket hans*
- Jeg slår opp med Alex i morgen. Han skal få vite grunnen.
*klemmer om ungene*
- Og om du så ikke vil ha meg.. så synd for deg, for du hadde blitt lykkelig med meg

Morten:
*smiler svakt av hvor rett på hun er*
*legger hodet lett på skakke og hever et bryn*
- Jeg har hørt det før, Noira.
- Jeg skylder meg selv å gi det en sjanse med Neda.

Daniel:
*ligger og trekker inn lukten av Terina*
*kysser henne i tinningen*
- Herregud som jeg savnet deg..

Noira:
*trekker på skuldrene*
- Javel.
- Men du vet hvor jeg står.
*snur blikket kjapt ned mot ungene*
- Skal mamma stelle dere litt hva?
*kysser pannene deres*
- Så blir dere med mamma hjem hva?

Terina:
*klemmer seg tett inntil ham*
- Hvordan går det med deg?
*ser bekymret på ham*
- Det har ikke vært lett for deg..!

Morten:
*smiler fort*
- La meg hjelpe deg.
*kommer bort for å løfte opp Mads*
*kysser ham på kinnet*
- Skal du være med til mamma og far?

Daniel:
*blir stille i et sekund*
*stryker henne over armen*
- Jeg vet ikke. Jeg er bare glad for å være tilbake hos dere.
*kysser henne mykt i håret*

Noira:
- Nei vi skal hjem til mamma.
*gjentar bestemt*
*løfter Louie opp fra brystet*
*smiler varmt ned mot ungene*
- Hvor har pappa alle bleiene da?

Terina:
- Hingsten min..
*stryker ham over kinnet*
*løfter lippene opp og kysser ham mykt*
- Du er en helt som gjorde det

Morten:
*hever brynene lett*
- Javel..
*drar ut bleier og skift til alle tre*

Daniel:
*fnyser såvidt*
*men drar henne tettere inntil seg*
- Det er bare en ting..
*vet ikke hvordan han skal si det, så må bare få det ut*
- De visste om Dina.
- Når hun ble født, hva som skjedde med deg.. Alt.

Noira:
- Se det du.
*rynker pannen svakt*
- Er det nye klær?
*hever øyenbrynet mot ham*
- De har jeg ikke sett før.

Terina:
*stryker ham sakte over brystkassen*
- Har du sagt det til noen andre..?
*svelger stille*
- Noen spionerer for dem..

Morten:
- Åh?
*kikker ned på klærne*
*trekker på skuldrene*
- Tror ikke det?

Daniel:
- Nei.. Ikke enda
*stryker henne gjennom håret*
*kysser pannen hennes*
*klemmer henne tettere inntil seg*

Noira:
- Du hadde ikke sett det uansett du.
*flirer*
*begynner å skifte på Noor*
- Nei det hadde ikke pappa sett.
- Mamma kan ha klippet håret og han ser ingenting

Terina:
*biter seg i kinnet*
- Du kunne sagt det til Morten og Karsten…
- Men da vet rådet det.. så da vet alle det..
*stryker hånda over haka hans*
- Si at jeg er gravid igjen.. la oss late som..
*hever øyenbrynet lett*
- Si det er en gutt til Karsten.. og en jente til Morten..at jeg skal ha tvillinger til rådsmedlemmer.. så ser en fort hvem som er kilden..
- Så ser vi hvem som sprer ryktet og hvilken versjon

Morten:
*smiler oppgitt*
- De må jo skiftes på tre ganger om dagen uansett
*skifter raskt på Mads*
*setter ham ned på gulvet etterpå*

Daniel:
*ruller seg over henne*
- Du er slu.
- Jeg liker det
*gliser*