Harry Potter - New and Improved

Theodin:
*blåser kinnene sine opp*
- Hun virker i det minste hyggelig?
- Neda.
- Men så er hun sammen med Morten.. så hun er vel et nek da egentlig

Alexander:
- Hun virker veldig hyggelig.
- Og se på Lila..
*smiler varmere av å se hvor glad datteren ser ut*
- Glad hun har noe annet å tenke på nå som Noira er..
- Ja.

Neda:
*setter seg på huk og fester blomsten bak Lilas øre*
- Se der. Nydelig..!
*smiler varmt*
*stryker henne over kinnet etterpå*
- Alexander fortalte meg at du.. at du så faren din i et syn?

Lila:
*stråler opp mot Neda når hun setter blomsten på plass*
*fniser lett opp mot henne*
- Se!
*men mister smilet når hun nevner faren*
*presser lippene sammen*
*nikker stille og tankefull*

Neda:
*ser hun mister litt av gløden med en gang*
*rynker brynene lett*
*føler hun sa det for tidlig og angrer brått*
*smiler forsiktig*
- Han har lyst til å bli kjent med deg.. Han vet kanskje bare ikke helt hvordan.

Lila:
*piller på fingeren sin*
*biter seg i kinnet*
*ser kjapt på Neda*
*trekker på skulderen*

Neda:
- Kanskje du vet hvordan?
*prøver å fiske litt til før hun gir seg*
*legger hodet på skakke*
- Hva er den beste måten å bli kjent på tror du?

Lila:
*ser ned på bena sine*
*trekker stille på skuldrene*
- Han er skummel
*hvisker stille*

Neda:
- Vet du.. Det skjønner jeg at du sier
- Han er jo så høy og stor, og med masse skjegg.. langt hår til og med
- Ser nesten ut som en pirat.
*smiler svakt*
- Men inni hjertet sitt så er han veldig omtenksom. Og han har veldig snille øyne
- Ganske lik dine, faktisk

Lila:
*løfter blikket sitt ørlite til henne*
*biter seg i lippa og ser ned igjen*
- Han dreper folk

Neda:
*blir helt stille*
*stryker håret hennes bak øret*
- Hvorfor sier du det, Lila?

Lila:
- Fordi jeg så det..
*hvisker stille*
- I synet mitt

Neda:
*biter seg i leppa*
*er fullt klar over hvem Karsten er og hva han er i stand til å gjøre*
*skulle ønske Lila ikke visste det helt enda*
*klistrer på seg et smil igjen*
- Kanskje vi skal gå og spise litt boller istedenfor? Hva sier du til det?

Lila:
*begynner å smile umiddelbart igjen*
*nikker lurt*
- Ja..!
*fniser*

Neda:
*smiler bredere hun også*
*reiser seg opp og rekker henne hånda*
- Vi kan putte dem i en kurv, og dele ut til Alexander og alle søsknene dine?
- Det er en god idé vel?

Lila:
*fniser lurt*
- Da blir de så glade!!
*tar hånda hennes og går kjapt avgårde med henne*
- Men da må vi gå til kjæresten din og! De andre er der!

Neda:
*biter seg i innsiden av kinnet*
*vil helst ikke tenke tilbake på samtalen med Morten*
- Ja..
*smiler fort*
- Ja, vi kan godt gå til Morten også

Lila:
- Jason synes bollene dine er så fine!
*smiler varmt mot moren*
*hopper lett avgårde med henne*

Karsten:
*sitter utenfor puben med en øl i hånda*
*ser oppgitt på kameratene rundt*
- Hmm..
*hever øyenbrynet lett*
*hører noen kommenterer Lila og Neda som går forbi*
*prøver å unngå å se i deres retning*

Neda:
*ser hun nærmest flyr over bakken*
- Syns han?
- Så bra da
*smiler varmt*
*ser mot puben, og ser Karstens sideprofil*
*ser fort ned igjen på Lila*
- Og du da? Du liker dem du og
*smiler og tar litt lengre skritt*

Lila:
- Ja de smaker kjempe godt!
*hopper lett avgårde med henne*
- Har du sånne med sukker på toppen?
*klemmer hardt om hånda hennes*

Karsten:
*hører både det ene og det andre kommenteres om Neda*
*fnyser og sipper til glasset sitt*
- Hva? Nei de hilste ikke.. og så?
*brummer*
- Klapp igjen..
*fnyser igjen*
- Dere er ikke annet enn rotter.

Neda:
*kjenner det kniper i magen*
*føler hun lovet Karsten tid med Lila, men vil absolutt ikke tvinge henne*
"Jeg får prate med han senere"
- Jeg har alle slags type boller
- Du kan velge akkurat hva du vil ha
*smiler varmt og stryker henne over håret*

Emmeline:
*henger på Terina som en klegg hele dagen*
- Jeg har glemt å si deg noe..
*skotter fort på henne mens hun ammer Elias*

Lila:
*gliser opp mot henne*
*smiler varmt*
- Har jeg besteforeldre som lever..?
*ser spørrende på henne*

Terina:
- Åå..?
*smiler fort mot henne*
*holder Dina tett inntil seg*

Neda:
*smiler trist*
- Dessverre, Lila..
*finner en kurv og setter den fra seg*
- Min pappa døde da jeg var veldig liten, han
- Yngre enn du er nå
- Og mammaen min for et par år siden

Emmeline:
- Mm.
*sukker litt*
- Altså.. Karsten er..
*kremter og starter på nytt*
- Du vet at Lila fant den biologiske moren sin?
- Nå viser det seg at det selvfølgelig.. selvfølgelig
*himler med øynene*
- Er Karsten som er faren.
*smiler svakt og senker blikket ned til Elias*

Lila:
*smiler trist*
- Det var leit..
*klemmer om hendene sine*
- Jeg har fått låne Therana og Abraxas.

Terina:
*måper mot henne*
- Hva? Virkelig?
*rister på hodet*
- Herregud.. hva tenker du om det?

Neda:
- Så heldig du er da
*smiler varmt til henne*
- Du har mange som er glad i deg..!

Emmeline:
- Vet ikke..
- Jeg ble så tatt på senga i går da han sa det
- Følte liksom at jeg måtte være støttende og sånt..
- Og jeg er jo det. Og Lila er jo verdens søteste
*trekker stille på skuldrene*
*stryker Elias over hodet*

Lila:
*smiler varmt mot henne*
*kjenner blikk på dem og ser over mot puben*
*biter seg hardt i lippa*
*snur blikket mot Neda*
- Hvorfor ser de på oss?