Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
- Ja..
*klemmer seg tettere til ham*
- Du får ta med Elias da vet du
- Hun elsker babyer.

Karsten:
- Ikke dumt
*smiler lurt ned mot henne*
- Skal vi øve i kveld?
*flirer lurt*

Emmeline:
- Du vil øve hver kveld.
*fniser av ham*
- Det er det jeg sier.. Gris!

Karsten:
- La meg vise deg di purke
*løfter henne over skulderen og tar henne med mot senga*

Carcan:
*banker på hos Ruby før han går inn*
*hører det er overraskende stille*
- Kjære?

Ruby:
*står på balkongen med et glass vin i hånden*
*hører at han kommer inn*
- Jeg er her ute..
*strekker på nakken*

Carcan:
*kommer rolig ut på balkongen*
*legger armen rolig om henne*
*holder henne stille en stund*

Ruby:
*er også stille en lang stund*
- Hjertet hans er ikke her lenger.
- Jeg kan ikke tvinge det.
- Eller true det.

Carcan:
- Nei..
*holder om henne*
- Men du er hans mor…

Ruby:
*nikker stille*
*ser utover hagen*
*kjenner klumpen i brystet som har vokst siden han dro verker mer*
- Jeg vil alltid være det..
- Men..
*ser opp på Carcan*
*ser sårt på ham*
*rister stille på hodet*

Carcan:
*ser sårt på henne*
- Elskling..
*stryker henne over kinnet*
- Du savner ham..
- Jeg ser du plages

Ruby:
- Selvfølgelig gjør jeg det.
- Han er blodet mitt, han..
*stopper seg selv og lukker øynene*
- Men det er ingen løsning til dette, Carcan.
- Hvis vi tvinger ham til å bli her, så vil han bli til sin far.
- Det er hundre ganger verre.

Carcan:
- Nei..
*ser sårt på henne*
- La oss spille på lag da.
*sukker oppgitt*
- Jeg vil ikke skape mer splid

Ruby:
- Ikke jeg heller.
*senker hånden med vinglasset*
*ser utover rosehagen og sukker*
- Hun heter Dina.. Jenta hans. Han sa det.

Carcan:
*nikker rolig*
*studerer henne*
- Dina.
*smiler lurt*
- Husker jeg feil eller er det din mors mellom navn?

Ruby:
*klemmer seg inntil ham*
*ser opp på ham med et lite smil*
*men sier ingenting*
*hviler hodet mot brystkassen hans*

Carcan:
*holder henne tett inntil seg*
- Så vi hjelper dem?
*ser alvorlig på henne*
- Daniel var på veg inn døra til Delia

Ruby:
*skjærer tenner*
- Delia får bestemme det selv.
*drar en hånd over pannen*
- Men hun gjør nok det..

Carcan:
*sukker og ser bort*
- Han sa ikke navnet på Isabells datter.?
- Hun kan vel ha arvet noe av forbannelsene? Hvis jeg hørte riktig

Ruby:
*rister stille på hodet*
- Christine var ingen Draconiz.
*legger begge armene om ham*
- Så jeg tror det er mindre sannsynlig.

Carcan:
- Men Theodin..
*ser spørrende på henne*

Ruby:
*biter kjeven sammen*
*lukker øynene såvidt*
- Ja..
*ser opp på ham*

Carcan:
*blir alvorlig*
- Skal vi se etter dem?
*hever øyenbrynet*
- Det nærmer seg middag

Ruby:
- Jeg må bare kle meg om så..
*slipper taket om ham*
*stryker ham fort over brystkassen*
*smiler fort og går inn igjen fra balkongen*

Carcan:
*ser mykt etter henne*
*knytter hendene i det hun forsvinner ut av synet*
*sukker irritert*

Daniel:
*står litt unna mens farmoren står over Noira*
*ser Noira er skremt, men står helt rolig og venter*
- Ferdig..?
*ser spørrende på henne når hun kommer nærmere*

Delia:
*nikker*
*legger hånden fort mot barnebarnets kinn*
*ser alvorlig på ham*
- Hva med Isabells jente?