Harry Potter - New and Improved

Karsten:
*snur blikket overrasket mot Neda*
*hever øyenbrynet*
- Ja.
*smiler stramt*
- Og med deg?
*hipser lett på Jason*

Lila:
- Jo kanskje
*flirer tilbake mot Angela*
*ler lett*
*bøyer seg ned og kysser Elias igjen og igjen*

Neda:
*nikker*
- Ja..
*smiler varmt mot Jason*
- Fint å se deg med Lila.
- Og.. takk for at du pratet med Morten.

Angela:
*smiler svakt av henne*
*ser over på Alexander for å se hvordan han tar det*
*men syns han ser ok ut*

Karsten:
- Ja som sagt
*blir brått rød om ørene*
- Jeg mente det ikke slik.. som det ble tolket.
*smiler kjapt*
- Og Morten er et forbanna stabeist.. godt det gikk seg til.
*hører Jason gjentar ordet stabeist*
*begynner smått å flire ned mot ham*
- Han her ass.. du kommer til å gi far din grå hår.

Noira:
*løfter blikket kjapt mot Alexander*
*smiler varmt*

Neda:
*smiler lett av Jason*
- Nei. Jeg visste bare ikke hva du mente så..
*smiler fort mot ham og senker blikket*
- Vel, vi sees vel rundt om.

Karsten:
- Det var jeg tydelig på.
*ser kort på henne*
- Og jeg setter virkelig ikke pris på at du sa det til Morten. Det skal du vite
*blir hard i stemmen*

Neda:
*tør ikke å se opp i øynene hans igjen*
- Jeg er lei for det, Karsten.
- Det skulle blitt mellom oss.

Karsten:
- Det skulle det.
*hører Jason roper ut når han ser isen*
*går kjapt forbi Neda og mot bordet til de andre*
- Se her.
*humrer lett*
*ser resten av iskremene kommer flyvende*
- Værsågod.
*ser ned på Elias*
*flirer av hvor mange kyss han får*
- Trenger ikke vaske ansiktet i dag han hva?

Noira:
*studerer stille situasjonen mellom Karsten og Neda*
*rynker pannen svakt*
*smiler fort mot ham når han kommer tilbake*

Alexander:
*følger Noiras blikk mot Neda*
*får en anelse av at hun prøver å samle seg før hun går ut*
*rynker brynene såvidt*
*smiler fort mot Lila og Elias etterpå*

Angela:
- Is til frokost..
*ser Rae kaster fra seg gaffelen*
*sukker, og kjenner hun ikke orker å ta den kampen*
- Ja, men du må sitte!

Theodin:
- Ja for en dag så..
*flirer fort mot henne*
- Kjekt det vel?
*legger armen om Angela*
*ser Karsten reiser seg etter en stund og løfter Elias med seg*

Karsten:
*smiler kjapt mot dem*
- Jeg får gå og legge ham igjen..
*ser rolig på Lila*
- Så sees vi snart igjen hva?
*blunker til henne*

Alexander:
*smiler fort etter Karsten*
- Vi sees.
*ser varmt over på Lila*
- Det gikk jo fint.

Angela:
*klemmer Wes inntil seg*
*lener seg mot Theodins skulder*
- Jada..
*himler med øynene*
*ser etter Karsten og biter kjeven sammen*
*biter noen stygge ord i seg*

Lila:
- Ja
*smiler varmt opp mot dem*
- Veldig!
*gliser*
*får Noiras arm om seg*
*lener hodet på skulderen hennes*

Angela:
*blir sittende litt til med dem*
- Nå tror jeg noen begynner å få makk i rumpen..
*heller nedpå den siste slurken av teen sin og reiser seg*
- Jason og Nathan, kanskje dere vil være med og leke med Rae?

Astro:
*smyger seg over på Lilas side av benken*
*flirer til henne*
- Det var en gigantisk baby

Noira:
*smiler fort mot Alexander*
- De tre minste burde snart ha en liten hvil.. det ble en lang frokost.
*hever øyenbrynet lett*

Lila:
*fniser mot ham*
- Skikkelig!

Alexander:
- Ja..
*reiser seg med tvillingene på armen*
*kjenner et sug i magen av å tenke på hva enn hun skal ta opp*
*ser Nathan og Jason mer enn gjerne blir med Rae*
- Takk
*smile varmt mot Theodin og Angela*
- Finn oss om det blir kaos.

Astro:
- Men pappaen din er ikke så skummel da
*aker seg av benken*

Noira:
*smiler varmt mot broren og Angela*
*legger Louie tett inntil halsgropen og går ut med Alex*
- Jøss så varmt..
*kjenner sola steker*

Lila:
- Nei.. ikke nå kanskje
*flirer mot ham*
*tar hånda hans og tusler seg ut*
- Det var hyggelig

Alexander:
- Ja.. Begynner å bli vår.
*hipser bedre på tvillingene*
*senker stemmen*
- Lurer på hva Karsten og Neda pratet om
- Det så ikke så hyggelig ut..

Astro:
- Mhm.
*smiler til henne*
- Nå har du to av hver!

Noira:
- Nei..
- Morten sa han nettopp hadde ordnet opp med henne..
*skjærer en grimase*
- Det har vel blitt en diskusjon hvem som eier henne tipper jeg

Lila:
*smiler stort*
- Mange.
*klemmer om hånda hans*

Alexander:
*grøsser*
- Det er motbydelig..
*rister stille på hodet*

Noira:
*ser kjapt på ham*
*sukker stille*
- Ja..
*biter seg i lippa*
« Det er jeg og»
*svelger stille*
- Alex.. jeg.. jeg vet vi ikke kommer til å funke.
*ser sårt opp på ham*
- Det har ikke funka.. hvorfor late som noe annet..?

Alexander:
*har såvidt lagt Noor og Mads ned når det kommer*
*snur seg mot henne*
*rynker brynene såvidt*
- Late som..?

Noira:
*legger Louie forsiktig ned*
- Det er jo det vi har gjort.. det siste året..
*ser ned på sønnen*
- Jeg føler vi alltid er så usikre.. jeg er alltid usikker.
- Og du fortjener det ikke.

Alexander:
- Så hvorfor..
*rynker brynene*
*holder blikket på ansiktet hennes*
- Hvorfor ville du prøve igjen da?
- Om du har vært usikker hele tiden?

Noira:
- Jeg tok feil. Jeg trodde det var det rette.
*ser oppriktig på ham*
- Vi er bare 20.. alt vi har vært igjennom..
- Og fem barn!
*biter seg i lippa*
- Jeg føler jeg har fått livet i gave igjen.. og jeg vil ikke være den jeg var.. jeg vil leve.
- Og du skal få leve.

Alexander:
*ser lenge på henne*
*aner ikke hva han skal si*
*svelger hardt*
- Jeg trenger bare...
*føler hun slår inn den siste spikeren i kista deres*
*går mot utgangen i teltduken, desperat etter luft*

Noira:
*føler en forferdelig lettelse over å si det høyt*
*lar ham gå ut av teltet*
*svelger sårt og drar hendene over kinnene*
*puster tungt ut*
*kjenner tårene presser bak i øynene*