Harry Potter - New and Improved

Terina:
- Jeg blir bare så forbanna at jeg orker ikke!
*himler med øynene*
- Hun ble så forbanna sur på meg sist.. har ikke prata siden.

Karsten:
- Håper jeg ikke?
*setter blikket i ham*
*hever øyenbrynet*
- Hva mener du?

Emmeline:
- Nei..
- Kanskje jeg burde gjøre det da.
*men ser lengtende mot Elias og Karsten*
*sukker*
- Denne dagen tar aldri slutt..!

Daniel:
*kjenner ikke Karsten så godt at han ser når han lyver*
- De visste mye om oss, selv om vi er her.
*holder blikket hans*
- Du vet ingenting om grunnen til det?

Terina:
- Gi nå ball..
*himler med øynene*
- Kom..
*nikket bak mot mennene*

Karsten:
*blir blek*
- I helvette
*banner videre på morsmålet*
*drar hånda over haka*
- Nei det var jeg ikke klar over.

Emmeline:
- Nei jeg burde.
*sukker*
- Jeg er snart tilbake..
*smiler fort mot søsteren og går mot Noiras telt*

Daniel:
*nikker sakte*
- Nei. Neivel.. Bra, forsåvidt.
*ser fort på Terina og Emmeline at de kommer nærmere*
- Og hva med Morten?

Karsten:
- Morten kan du stole på.
- Du kan stole på oss!
*blir kvass i stemmen*
- Men da har de spioner her.
- Hvilken info hadde de?

Daniel:
- Men du skjønner at jeg blir skeptisk.
*ser alvorlig på ham*
- Dere kjenner til alt som foregår her..
*hever et bryn*
*ser seg såvidt rundt*
- De vet iallfall om barna. Sikkert enda mer.

Emmeline:
*kikker inn etter svigersøsteren*
- Noira..?
*biter seg i leppa*

Karsten:
- Jeg vil vite nøyaktig hvilke opplysninger du hørte de visste.
- Så snevrer vi ned til hvem det kan være.
- Vi flytter leiren senere, og da spørs det om alle får være med.

Noira:
*vugger på Noor som gråter i søvne*
*kikker seg over skulderen på Emmeline*
*smiler stramt*
*kjenner datteren roer seg*

Daniel:
*nikker*
*overrekker Dina til kona*
- Ser dere snart.
*kysser henne fort*
*blir med Karsten mot teltet hans*

Emmeline:
*kommer stille inn*
*venter til hun får lagt Noor ned*
- Går det bra med deg?

Terina:
- Hva skjer?
*later som hun ser døds forvirret på dem*
*overtar Dina*
*sukker stille*
*ser etter søsteren*
- Men for faen da..
*tussler tilbake*

Noira:
*sukker stille når Noor blir lagt ned*
*snur blikket over på Emmeline*
*smiler stramt*
- Det går bra.

Emmeline:
- Det gjør jo ikke det.
*tar et skritt nærmere*
- Alex har det fælt.. Så da tipper jeg at du har det ganske likt.
*smiler trist*

Noira:
*legger armene i kors*
*senker blikket*
- Jeg synes det er.. trist.
*smiler stramt*
- Men jeg kan ikke leve en løyn.

Emmeline:
*nikker stille*
*syns ikke hun ser så veldig trist ut*
*ser forskende på henne*
- Og løgnen er..?

Noira:
- At jeg og Alex funker…
*ser alvorlig på henne*
*overveier å si det*
- Vi har hørt fra alle profetier at vi skal være sammen.
- Men hjertet mitt sier noe annet

Emmeline:
- Bra du er ærlig da..
- Han setter nok pris på det etterhvert
- Bare ikke akkurat nå..
*ser på de tre små sovende*

Noira:
- Jeg vet det..
*ser over på barna*
*smiler spakt*
- Ungene først..
- Så får jeg styre på i andre rekke..

Emmeline:
- Mm..
*smiler svakt*
- Kan jeg gjøre noe for deg nå?

Noira:
*smiler stramt*
*rister lett på hodet*
- Ta vare på lillebroren din..
*smiler spakt*
- Men det hører jeg jo dere gjør

Emmeline:
- Var ikke meningen du skulle høre det..
*smiler unnskyldende*
- Du vet Terina liker å smøre godt på så..
*legger armene om seg selv*
- Si fra om jeg kan gjøre noe da

Noira:
*smiler kjapt*
- Takk. Jeg setter pris på det
*smiler varmere*

Emmeline:
*våger seg bort for å gi henne en klem*
- Og forresten, vi har ikke fått snakket om det enda men..
- Hvor sykt er det ikke at Lila er Karstens?

Noira:
*gir henne en god klem*
*smiler spakt*
- Ja.. den så jeg ikke komme..!
*hever øyenbrynet lett*
- Hva tenker du om det?

Emmeline:
*blåser opp kinnene*
- Ja..
*trekker på skuldrene*
- Jeg vet ikke?
*flirer svakt*
- Lila er jo verdens søteste, så det er ikke noe med henne
- Bare.. rart å bli minnet på at Karsten har ligget med halve leiren i et tidligere liv

Noira:
« Og du halve London..»
*smiler kjapt*
- Ja.. spesielt når vedkommende er sammen med Morten..
*hever øyenbrynet*
- Da er jammen ikke leiren stor

Emmeline:
- Nei. Virkelig ikke.
*smiler svakt*
- Karsten har lite lyst til å tråkke på Alex sine tær vet jeg så..
*trekker på skuldrene*
- Vi får se.. hvordan det går.

Noira:
- Det er jo fint da.
*smiler fort*
- Det er ikke noe feil med Karsten, men han tar jo stor plass.. på alle måter
*flirer*
- Mens Alex er jo nesten redd for å trekke pusten så han stjeler litt oksygen liksom..
*himler med øynene*