Harry Potter - New and Improved

Emmeline:
*smiler litt av beskrivelsen av Karsten*
*men litt strammere av broren*
- Mm..
- Tipper de finner ut av det.
- Neda virker søt? Jeg har ikke pratet med henne egentlig..

Noira:
*ser hun treffer en nerve*
*smiler forsiktig*
- Hun virker helt.. super hyggelig.
*smiler skjevt*

Emmeline:
- Så bra.
*smiler varmt*
*tvinger vekk djevelen på skulderen som sier at Karsten nok syns det og*
- Kommer hun overens med barna deres og?

Noira:
- Ja..
- Hun..
*klarer ikke dy seg*
- Er veldig perfekt ass

Emmeline:
*ser på henne i et par sekunder*
*syns hun ser sjalusien ose*
*smiler fort*
- Ingen er perfekte.
- Hun har sikkert et eller annet.

Noira:
- Sikkert.
*smiler fort*
- Men hun virker helt topp med Lila!
- Jeg var redd hun skulle være Mortens halvsøster eller noe..
- Møtte du henne i rådet i dag?
*himler med øynene*
- Ramona..

Emmeline:
- Mhm..
*trekker litt mer på smilebåndet igjen*
- Sorry as, men hun virker helt sprø.
*himler med øynene*

Noira:
- Jeg har ikke noe annet ord for det heller
*flirer svakt*
*rister lett på hodet*
- Hver gang hun ser meg så begynner hun å ganne…

Emmeline:
- Herregud.
*sukker lavt*
- Ja.. Det blir en utfordring å holde tungen min iallfall.
*flirer svakt til henne*

Noira:
- Å jeg misunner deg ikke
*fniser høyt*
- Uff.. men var det greit i rådet?

Emmeline:
- Ja.. Helt greit.
*trekker på en skulder*
- Jeg fikk ikke kommet så mye til ordet i dag.
- Ville ikke akkurat starte med å stikke meg for mye frem heller.
*flirer*
- Men det hjelper at mamma var herfra da.
*smiler varmere*

Noira:
*smiler varmere til henne*
- Du tenker sikkert mye på henne til vanlig.. men nå når du er mamma selv så.. ja
*stryker henne over armen*

Emmeline:
- Mhm. Hver dag.
*smiler svakt*
- Det er rart.. Men ikke alltid trist liksom
- Det er fint også. Fint å være her og tenke på at hun var på sitt mest lykkeligste her.
*heiser på en skulder*
- Skjønner du..?

Noira:
- Veldig
*smiler varmt*
- Og en ser annerledes på alt når en blir mamma..
*smiler trist*

Emmeline:
- Definitivt.
- Men ja.. Det er jo vanskelig å si, men jeg føler liksom jeg hadde følt meg nærmere henne uansett
- Bare fordi jeg hadde møtt mormor og vært her uansett
*smiler svakt*
- Men herregud.. Det var ikke derfor jeg kom hit!
- Sikker på at jeg ikke kan gjøre noe for deg nå?

Noira:
- Nei bare at du kommer for å se til meg.. det er fantastisk fint.
*ser oppriktig på henne*
- Tusen takk.

Emmeline:
- Selvfølgelig.
*smiler varmt*
- Vi sees da.
*legger hånden fort mot armen hennes*
*går raskt mot teltet sitt for å finne Elias*
*stopper overrasket opp når hun ser Karsten og Daniel i full prat*
*smiler fort*
- Alt bra..?

Terina:
*løfter blikket når søsteren kommer*
*tørker kjapt bort sinte tårer*
- Noen informerer Draconiz..
- De visste alt om fødselen min.. Dina.. skaden min.. Olivia

Emmeline:
- Hææ..?
*rynker brynene*
*kommer kjapt bort for å sette seg ved søsteren*
*tar hånden hennes og ser opp på Karsten*
*blir hardere i blikket*
- Hvem?

Karsten:
*står med armene i kors*
*drar hånda sakte over skjegget*
*rister kort på hodet*
- Jeg må snakke med Morten.
- Vi vet nå hvilken info de har fått.. og jeg har noen jeg mistenker sterkt basert på det.

Terina:
- Knus jævlene!
*biter kjeven hardt sammen*

Emmeline:
*nikker til ham*
- Ja.. Gjør det.
*biter kjeven sammen når hun innser hva han kommer til å gjøre med dem når han finner dem*
- Men ta dem med til rådet. Vi må finne ut av hva de vet.. Tipper alle vil vite det.

Karsten:
*lukker øynene seigt*
*setter så blikket i Emmeline*
- Vi har ikke tid.
- Rådet flytter hele leiren mens vi snakker.
- Vi må bli kvitt dem innen to timer.

Emmeline:
*gnisser tennene sammen*
*kjenner tankene fyker rundt i hodet hennes*
*ser over på Daniel som legger armen om Terina*
*ser tilbake på Karsten*
- Javel...
- Så lenge du er helt sikker.

Karsten:
- Sikker nok.
*hever øyenbrynet*
*ser kort over på Daniel og nikker kort*
- Dere kommer til å kjenne et sug i magen når leiren flyttes

Daniel:
*nikker*
*ser alvorlig opp på ham*
- Takk.
*klemmer om Terina*
- Jeg tipper de bare liker å ha informasjon og liker å følge med.. Men man vet aldri.