Harry Potter - New and Improved

Noira:
- Og vi har fem av dem..
*smiler spakt*
*slipper ham noe og kysser kinnet hans igjen*
*lener pannen mot kinnet hans*

Morten:
- Ja...
*sukker lavt*
- Fem.
*smiler svakt*
- Har Alexander gjengen nå?

Noira:
*biter seg hardt i lippa*
- Jeg overlot dem med Gela og Teo.
- Jeg bare løp med Lu..
*presser lippene sammen*
- De blir vel passet på.

Morten:
*stryker Louie over håret*
- Ja.. Det blir de da.
*ser fort på henne*
*rynker brynene såvidt*
- De er sammen igjen?

Noira:
- Ja
*rødmer svakt*
- Han tok til vett..
*trekker på skulderen*

Morten:
- Vett og vett..
*hever brynene raskt*
*bøyer seg frem og løfter sønnen opp*
- Han må vel ha det bedre inntil oss, tror du ikke?
*legger ham inntil seg*

Noira:
*smiler skjevt av kommentaren hans*
*ser sårt og bekymret på Louie i det Morten løfter ham*
- Jo.
*setter seg klin inntil*
*stryker sønnen forsiktig over pannen*
- Han virker ikke å ha vondt når det skjer

Morten:
- Nei.. Heldigvis.
*ser over på henne*
- Hva tenker du om natten?

Noira:
*ser ned på sønnen*
- Jeg kommer ikke til å sove i natt…
- Og han trenger puppen vil jeg tro..
*biter seg i lippa*
*ser kjapt opp på Morten*
- Klarer Neda seg uten deg?
*smiler skjevt*

Morten:
- Klart hun gjør.
*smiler svakt*
- Du trenger søvn.. Vi får bytte på det.
*stryker sønnen over kinnet*

Emmeline:
*har Elias bundet i et sjal rundt magen*
*men sukker tungt når hun endelig er fremme hos mormoren*
- Jeg sverger, han blir ett kilo tyngre hver dag..!
*lener seg frem og legger kinnet mot hennes*

Noira:
*smiler rolig*
*nikker og ser ned på Louie*
*stryker hånda over foten hans*

Olgya:
*ler hjertlig av kommentaren hennes*
*klemmer henne varmt*
- Han er en stor, sterk gutt
*smiler varmt ned til Elias*
- Og så våken han er!

Morten:
- Så kan Alexander ha tvillingene.
- Det er vel enklest?
*ser fort på henne*
*ser hun konstant stryker på Louie*
*rekker ham forsiktig over i armene hennes*

Emmeline:
- Ja, veldig!
- Følger med på aaalt
*setter seg tungt ned*
*ser over på mormoren og smiler varmt tilbake*
- Hvordan går det med deg?

Noira:
- Høres lurt ut.
- Og guttene med oss.?
*ser spørrende på ham*
*overtar Louie inntil seg*
*løfter ham opp og inntil seg*
*kysser pannen hans lett*

Olgya:
- Med meg?
*ler lett*
- Å bare bra søte deg
*smiler varmt*
- Jeg er mye mer interessert i å høre med hvordan dere har det.
*strekker seg etter hånda hennes*
*klemmer om den*
- Du som er blitt rådskvinne!

Morten:
*nikker*
- Er det en plan?
*smiler fort*
*ser at Louie våkner litt og litt til*

Emmeline:
*blir såvidt rød*
- Ja..
*stryker Elias over ryggen*
*trekker stille på skuldrene*
- Føler ikke helt at jeg hører hjemme der

Noira:
- Ja.
*smiler varmere ned til sønnen*
- Hei elsklingen min.
- Åh lille venn
*kysser pannen hans mykt*

Olgya:
- Det er da godt.
- Da er du perfekt der
*smiler varmt*
- De som føler seg hjemme har ingenting der å gjøre

Morten:
*nikker stille*
*studerer sønnen*
- Ser ut som medisinen hjalp for nå.
- Rolig og fin..

Emmeline:
*smiler varmt av henne*
- Det er bare noe du sier.
*løsner sjalet som ligger rundt Elias*
*snur ham rundt så han kan se seg rundt*
*biter seg i leppa*
- Jeg tenkte å spørre deg om noe.. Dette sannseer-greiene?

Noira:
*løfter blikket når Ylena kommer tilbake og setter seg ned med dem*
*får en god forklaring på medisinen*
*smiler takknemlig mot henne*
- Takk.. tusen, tusen takk.
*ser tårevått på henne*

Ylena:
*smiler varmt*
- Da får dere lande.. og samle dere.
- Det kommer til å gå fint

Olgya:
*humrer og klapper hendene rolig sammen fremfor Elias*
- Hei lille skatt.
*ser rolig opp på Emmeline*
- Hva lurer du på min venn?

Morten:
- Takk, farmor
*reiser seg rolig*
*smiler svakt til henne*
- Så hver natt hva? Jaja
*ser over på Louie*

Emmeline:
*smiler varmt av henne*
- Er det oldemor?
*stryker håret hans unna før hun sukker litt*
- Jeg vet ikke. Det er litt for søkt vel at jeg og Terina er det?

Noira:
- I nøden spiser fanden fluer..
*reiser seg rolig*
- Takk Ylena
*smiler varmt*
*pakker bedre om Louie*
- Vi bør vel ha en liten flaske hver iallefall?
*ser spørrende på Morten*

Olgya:
*smiler spørrende*
- Søkt?
- Har dere søkt i dere selv?
*hever øyenbrynet*

Morten:
- Sikkert lurt
- Skal fikse det
*smiler fort*
*ser ned på sønnen også på henne*
- Jeg kan bære ham?
- Hvis du kan gå og prate med Alexander om barna

Emmeline:
*ser med rynket panne på henne*
- Hva mener du?
- Er det en mulighet for det liksom?
*må flire litt*

Noira:
- Klart..
*stanser opp og lar ham overta sønnen*
*smiler fort*
- Er du i ditt telt å finne etterpå da?

Olgya:
- Det går i familien
*smiler varmt*
- Kanskje ikke like sterkt som Lila men.. absolutt

Morten:
*nikker til henne*
- Tar bare en tur innom Neda først
*smiler fort*

Emmeline:
*mister fliret*
*ser ned på Elias*
- Men gutter får det ikke?
*ser spørrende på henne*

Noira:
- Den er god
*smiler fort*
*kysser Louies kinn før hun setter kursen etter Alexander*

Olgya:
- De kan..
- Men det går som regel fra mor til datter.
*smiler rolig*
- Nå vet jeg ikke så mye om Nedas mor.. men hennes mormor var i rådet en stund.. og Karsten har et lite hint av det.

Alexander:
*har hentet barna hos Theodin og Angela*
*legger tvillingene for formiddagsluren når Noira kommer*
*ser nervøst på henne*
- Hvordan går det med Lou..?

Emmeline:
- Karsten..?
"Enda en ting han ikke har sagt.."
*biter seg i leppa*
- Og mamma da?

Noira:
- Det.. går greit..
*smiler stramt*
- Han har visst..
*lukker øynene for ikke å gråte*
- Han får anfall.. vi har fått medisin men han må overvåkes konstant.. natt og dag..
*åpner øynene og ser bedende på ham*
- Det er ikke ideelt for noen..Neda kan sikkert snart hjelpe og når hun blir mer kjent med barna.. men kan du ha tvillingene på nettene en stund?

Olgya:
*smiler varmere*
- Var en ganske sterk klarsynt.
- Men.. hun ville gjøre alt annet enn å utvikle dem
*humrer svakt av minnet*
- Hun var viljesterk