Harry Potter - New and Improved

Olgya:
- Mamma var lang.
*nikker*
- Noen av oss er det. Ikke jeg som du ser
*flirer med henne*
- Jeg har ikke skrumpa så mye inn!

Emmeline:
- Ikke?
*ler lett*
- Det er godt vi er to, mormor..
- Terina fikk høyden og jeg fikk.. ja jeg vet ikke
*flirer og klemmer Elias inntil seg*

Olgya:
- Du fikk tolmodighet, ydmykhet og en svært undervurdert gave.. å se det gode i enhver.
*smiler varmt*
- Det skal du ikke undervurdere

Emmeline:
*blir helt stille*
*hører bare sønnen som babler litt for seg selv*
*blunker fort og smiler skjelvent mot Olgya*
- Du er altfor snill..

Olgya:
- Nei. Jeg sier bare ting som det er.
*trekker henne rolig mot seg og kysser kinnet hennes*

Emmeline:
*kjenner underleppen skjelver når hun trekker henne til seg*
*kremter svakt og presser tårene tilbake*
*smiler rørt*
- Jeg tror mamma hadde vært akkurat som deg
- Det håper jeg iallfall.

Olgya:
*blunker bort sine egne tårer*
- Å jeg undres og lengter like mye som deg.
- Men jeg velger å tro det jeg også
*stryker henne over kinnet*

Emmeline:
*lener kinnet mot hånden hennes*
*smiler svakt og puster ut*
- Huff.
- Sitter bare og sipper hver gang jeg snakker med deg.
*smiler oppgitt av seg selv*

Olgya:
*humrer*
- Og så?
*smiler varmt mot henne*
- Det betyr du holder av meg. Det er jeg veldig, veldig glad for

Emmeline:
- Klart jeg gjør!
- Du er familien min
*smiler varmt tilbake*
*finner hånden hennes igjen*

Olgya:
*klemmer bedre om barnebarnet*
*kysser kinnet hennes*
- Du Emmeline, du Emmeline..
*humrer*

Emmeline:
*tørker kinnet fort*
*hører Elias enda babler i vei*
- Huff.. Okei
*smiler svakt til henne*
- Jeg får komme meg ut.. Durashek venter på oss
*legger kinnet til mormorens igjen*
- Vi sees senere.

Olgya:
- Å kos dere med henne.
*smiler varmt etter dem*
*vinker lett etter Elias*
- Oldemammas gullgutt!

Noira:
*står inne i stallen med Peter*
*fomler lett med hendene*
- Takk.
*ser ned på den lille bjellen*
- Det var jo en genial enkel løsning
*ser takknemlig opp på stallkaren*
*tar bjellen og gjemmer den inn i hånda si*
- Tusen takk Peter.
*snur seg kjapt før han gjør tegn og går ut av stallen*

Emmeline:
*vinker med Elias sin hånd etter Olgya*
*føler seg fortsatt på gråten når hun går mot stallen*
*ser nesten ikke Noira før de krasjer i hverandre*
- Åh..
*smiler svakt mot henne*
- Hei, unnskyld, så deg ikke..!

Noira:
*skvetter når hun innser hun snart går i noen*
- Å milde..unnskyld!
*hører bjellen klirrer voldsomt i hånda hennes*
- Her går jeg helt i egne tanker.
- Holdt jo på å klemme deg helt Elias.
- Unnskyld!
- Gikk det bra?

Emmeline:
- Å jada..
- Han tåler en trøkk.
*smiler svakt*
*stryker sønnen fort over ryggen*
- Hysj.. går fint..
*klemmer ham bedre til seg*
- Hva er det du har der?
*ser ned på bjellen hun holder*

Noira:
*får så dårlig samvittighet når han gråter*
- En bjelle..
*rister litt på den og hører Elias roer seg*
- Til Luie.. han..
*kremter lett*
- Har begynt å få anfall så vi må varsles..
- Og jeg fikk bjella så han kunne ha rundt armen når han sover..
*legger armene om seg selv*
*svelger hardt*
- Er på veg til Morten nå.. han venter sikkert..

Emmeline:
- Åh.
*blir så tatt på sengen at hun ikke aner hva hun skal si*
*ser trist på henne*
- Åh Noira... Er det noe jeg kan gjøre?

Noira:
- Tilgi at jeg gikk på dere
*ler nervøst før tårene sniker seg på*
- Jeg skal si ifra om det… takk..
- Jeg tror bare jeg må gå nå..
*begynner å tørke tårene*
*smiler kjapt og begynner å gå*

Emmeline:
- Jeg gikk like mye på deg.
*ser sårt på henne*
*ser trist etter henne og kjenner det knyter seg i magen*
*legger armene bedre om Elias*
*kysser ham i håret og går med ham inn i stallen*
- Stakkars Noira..
*prater lavt med ham*
*ser han blir i bedre humør i møte med enhjørningen*
*smiler svakt og stryker henne over mulen*
- Hei jenta mi..
*føler hesten stirrer mer på henne enn vanlig*

Morten:
*har vært innom Neda, og sitter nå utenfor teltet sitt*
*har Louie liggende, sovende på brystkassen sin*
*ser Noira kommer i en voldsom fart*
*smiler fort*
- Han sluknet.

Peter:
*kommer umiddelbart nærmere når Emmeline kommer inn*
*finner frem havre og gulrøtter i en bøtte og legger inn til Durashek*
*ser hvordan hun endrer fokus på Emmeline*
*smiler skjevt*
- Gratulerer.

Noira:
*ser først ikke Louie før hun er like ved dem*
*stanser opp og trekker på smilet*
- Der lå han godt.
*knuer om bjella*
*setter seg forsiktig ned ved Morten*
- Skal jeg løfte ham inn eller..?
- Han kunne sikkert på å campe på deg for natta han..

Emmeline:
*snur raskt på hodet*
- Neida.
*smiler fort og nervøst*
- Nei det er ikke noe slikt.
*men ser tilbake på enhjørningen sin*
*stryker den over mulen igjen*
- Du kan ikke vite sånt..
*mumler*

Morten:
- Det går så bra.
- Han ligger fint her nå..
*smiler svakt ned mot sønnen*
*ser over på henne*
*ser ned på hånden hennes og ser hun holder hardt om noe*
- Ei bjelle?
- Lurt..
*stryker sønnen over håret*

Peter:
*smiler skjevt og lager et lite grimase*
- Neivel!
*lister seg ut av båsen*

Noira:
- Ja.
*smiler nervøst*
- Det var ingen dum ide.
- Han ligger jo i ro på ryggen sånn ellers..
- Tenk deg Jason med bjelle..
*flirer lett*
- Hadde trodd det var nissen som kom…

Emmeline:
*kjenner hjertet begynner å hamre*
*føler hun skal besvime i et par sekunder*
*hviler pannen mot mulen og fokuserer på å holde om Elias*

Morten:
*humrer*
- Ja..
- Lou er en rolig kar i forhold.
*stryker sønnen forsiktig over ryggen*
*ser over på henne*
- Han kommer til å klare seg fint.

Peter:
*kommer tilbake etter en stund*
*setter et glass og en mugge ved henne*
*blunker kjapt*
- Husk å drikke..
*flirer og går til andre enden av stallen*

Noira:
- Ja..
- Må bare over kneika..
*smiler spakt*
*legger bjella ned i lommen på kappen*
- Deilig å sitte ute nå på kveldene..
- Vi er ganske lengre sør nå?
*ser spørrende på ham*