Harry Potter - New and Improved

Noira:
*innser hvor mye han føyer seg etter henne, og hvor mye han har gitt*
*velger derfor å presse bort alt av sjalusi og sinne*
*kjenner det bobler i munnen og stanser*
*kommer opp og blunker lurt til ham*
*nikker kort mot toalettet for å spytte*

Morten:
*skyver seg opp i sittende stilling*
*drar henne til seg når hun kommer tilbake*
*kysser henne i munnviken*
- Du er så deilig
*legger hendene til rumpa hennes*

Noira:
*humrer og siger ned på fanget hans*
*legger armene om halsen hans*
*fniser av fryd*
- I lige så..
*smiler lurt mot ham*

Morten:
*stryker hendene gjennom håret hennes*
*legger dem så til ryggen hennes*
*stryker henne over korsryggen*
*sukker av seg selv*
- Neda kommer ikke til å like dette.

Noira:
*legger pannen sin mot hans*
- Ånei hun gjør ikke det nei?
« Dust!!!»
*stønner svakt når han stryker om henne*

Morten:
- Mm..
*hører hun sukker og stønner*
*snur henne rundt i sengen igjen*
"Den tid den sorg"
*kysser seg vei nedover kroppen hennes*

Noira:
*presser bort den dårlige samvittigheten over å ha lovet Neda å holde seg unna*
« Mortens problem»
*stønner når han kysser seg nedover kroppen hennes*

Neda:
*kikker mot Mortens og Noiras telt innimellom*
*har sett at Alexander har fartet rundt med alle de eldste*
*kjenner tankespinnet går*
"Han ville ikke gjort det.."
*smiler fort mot Lila*
- Så flink du er..!

Lila:
*smiler stolt opp mot Neda*
- Tusen takk mamma!
*ser fornøyd ned på bollene*
- Jeg kan jo også bake boller!

Neda:
- Du er et naturtalent!
*smiler varmt*
*stryker henne over håret men stivner i bevegelsen*
*svelger hardt når synet av Morten og Noira hånd i hånd forsvinner*
*stryker henne over håret en gang til før hun trekker den til seg*
- Det har du nok fra meg..
*smiler fort*

Lila:
*ser forskende på moren*
- Mamma..?
*senker stemmen*
- Så du noe?
*hvisker fortrolig til henne*

Neda:
*skvetter litt av hvor godt Lila kan lese henne*
- Ja.
*smiler svakt*
- Jeg gjør det innimellom
- Nok en ting du nok har fått fra meg

Lila:
*smiler lurt*
*nikker rolig*
- Hva så du?

Neda:
*nøler litt*
*smiler fort*
*rister på hodet*
- Ingenting du trenger å bekymre deg for.
*rekker henne den lille kjevlen*
- Hvordan går det med pappa?

Lila:
*biter seg i lippa*
*trekker på skuldrene*
- Han har ikke sagt noe mer..
*smiler trist*
- Jeg tror ikke han liker meg

Neda:
*rynker brynene*
- Åh?
*kjenner en irritasjon mot Karsten bygger seg opp*
- Han har det nok bare veldig travelt.
- Du vet, han er ansvarlig for heeele denne leiren og alle menneskene som bor her!
- Det er ganske mye ansvar.

Lila:
*smiler spakt*
*nikker sakte*
- Han er grei når han er her..
*ser ned på hendene*
- Og jeg skulle få se Elias..

Neda:
- Åå.
*smiler svakt*
- Ja, Elias er søt han.
*stryker henne over håret*
- Han kommer nok når han har tid, jenta mi
*smiler trøstende*

Lila:
*smiler spakt*
*nikker stille*
- Er du også sammen med Morten nå?

Neda:
*ser ned på henne og smiler skjevt*
- Ehm..
- Se her, kjevle litt mer i hjørnene du!
- Hvordan går det med pappa Alexander og mamma Noira da?

Lila:
- De er ikke sammen lengre..
*ser undrende på henne*
- Pappa ble skikkelig lei seg..
- Og da pleier det være..
*senker stemmen*
- Fordi Noira har funnet noen andre

Neda:
- Åh.
*kjenner det prikker så smått bak øynene*
*men smiler svakt til henne*
*stryker litt mel bort fra kinnet hennes*
- Det var leit å høre, Lila.
- Men pappa blir nok glad igjen snart, tror du ikke det?
- Det er jo helt umulig å ikke være glad når man har en så søt jente som deg..!

Lila:
- Han pleier bare være glad når han er med Noira..
*trekker på skuldrene*
- Så jeg vet ikke..
- Håper de blir sammen igjen snart..

Neda:
*biter seg så smått i leppa*
*begynner å rulle ut en ny bolle*
- Det er ikke sikkert de gjør det, Lila.
*ser fort på henne*
- Noen ganger så vil bare ikke voksne være sammen lenger
- Da gjør det vondt en stund, kanskje en liten stund eller kanskje en lenger stund
- Men til slutt gjør det ikke vondt lenger

Lila:
*biter seg undrende i lippa*
- Var du og pappa sammen noen gang?
*ser forskende på henne*